Forside:Gravlunder og gravminner

Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.
Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.
Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten, som er Norges eldste utendørs minnesmerke på offentlig plass. Gravminnet sier lite om dem som ble gravlagt, men har mer informasjon om dem som betalte for det.   Les mer …

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.

Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert.   Les mer …

Totenvika kirke og kirkegard en februarefta i 2012, utsikt mot Mjøsa.
Totenvika kirkegard ble innvia 30. september 1864, etter at Østre Toten kommune hadde kjøpt tomt til gravplass fra garden Vang. Kirkegarden, som brukes av innbyggerne i Totenvika og tilgrensende deler av Balke sokn, var den første på Toten-bygdene som ble anlagt som rein gravplass («Hjelpekirkegaard»). Kirka i Totenvika ble innvia først i 1896, på ei tomt i tilknytning til gravplassen. At det alt eksisterte en kirkegard i området, ble en viktig forutsetning for at vikværingene fikk sin egen kirke.   Les mer …

Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer …

Den norske delen av Minnelunden. På bautaen står inngravert: Død for Norge 1940-1945.
Minnelunden på Harstad gravlund er en krigsgravplass for allierte soldater og norske personer som mistet livet under krigen 1940-1945. Den omfatter 35 graver for britiske soldater med gravstein for hver av gravene, en felles bautastein over 13 franske soldater som tidligere har vært gravlagt her, samt tolv norske graver med både minnestein på hver enkelt grav og et større, felles minnesmerke med inskripsjonen: «Død for Norge 1940-1945».

Av nordmennene er seks fra Harstad, mens de andre kommer fra ulike deler av landet og er antakelig gravlagt her fordi krigsforholdene ikke gjorde det mulig å frakte dem til sine hjemsteder.

En av de gravlagte, Reinert Seland, fikk i 1940 dessverre inngravert feil navn på sin gravstein. Dette ble ikke oppdaget før i 2007, og Harstad kommune, Harstad Historielag og Harstad Sparebank sørget i 2009 for riktig navn på gravsteinen.   Les mer …

Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port.
Foto: Knut Rage (2011)

Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.

I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler