Forside:Gravlunder og gravminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage
(2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Høybråten kirke ble innviet som gravkapell i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Koordinater: 59.94429° N 10.90937° Ø


Høybråten kirke og kirkegård ligger på Høybråten i Oslo, Bydel Stovner. Kirken, opprinnelig oppført som gravkapell, ble innviet i 1932. Kirkegården ble opparbeidet samtidig. Den først gravleggelsen fant sted dagen før innvielsen.   Les mer …

Porten til Lønnegrav.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2010)

Lønnegrav gravplass ligg i Kilegrend, grenda lengst sør i Fyresdal kommune. Gravplassen vart teken i bruk i 1885. Før bilvegen kom over fjellet Våmur, hadde ein berre ein enkel veg over fjellet, eller vassvegen på Fyresvatn, for å kome til Moland kyrkje. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.

I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav der det var djup jord. For å kome til gravplassen måtte ein lenge ro over eit sund. Slik måtte og kista transporterast.   Les mer …

Asker kirkegård ligger ved Asker kirke, i naturlig og delvis kupert terreng.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Asker kirkegård ligger ved Asker kirke i Asker kommune i Akershus, adresse Kirkeveien 143. Den er på ca. 80 dekar, med rundt 9000 ordinære kiste-og urnegraver. I tillegg kommer et anonymt gravfelt for urner, et felt for navnede enkeltgraver til urner og felt med riktig himmelretning mot Mekka. Ved kirkegården er det også en fredet gravlund for Dikemark sykehus, og to private gravkammer (for generalkonsul Butenschøn Andresens familie nord for kirken, og for familien Egidius nordøst for kirken).

I tilknytning til kirkegården ligger et kapell med krematorium, innviet i 1961, med 170 sitteplasser (arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas). I år 2000 ble det påbygget et bårehus, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, tildelt Houens diplom 2003. Det ligger også et eldre kapell og bårehus her, inne på selve kirkegården, oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Dette er bygget om til en «barnas katedral», som åpnet høsten 2010.   Les mer …

Ferkingstad gamle kyrkjegard.
Foto: Jan-Tore Egge
(2018)
Ferkingstad gamle kyrkjegard ligg på garden FerkingstadKarmøy, nokre hundre meter opp frå Ferkingstadhamn. Kyrkja på Ferkingstad er ikkje omtalt i noko bevart dokument frå mellomalderen, men når det finst nemnt prest og kyrkje her i 1563, kan vi trygt gå ut frå at kyrkja skriv seg frå før 1350 (folketapet som følgje av svartedauden og seinare pestepidemiar medførte at kyrkjebygginga stoppa så godt som heilt opp etter 1350). Kyrkjegardsmuren på Ferkingstad var opphavleg om lag rund med ein diameter på kring 45 meter. Han er 1-1,5 meter høg og ca. 1 meter brei. Utvidingar har gitt muren rette vinklar i vest. Det er ingenting i terrenget som tilseier at kyrkjegarden burde vera sirkelforma. Å bruka rund form må derfor ha vore eit val ein tok uavhengig av landskapet.   Les mer …

Tranby kirke er tegnet av de kjente arkitektene Schirmer og von Hanno.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Tranby kirke og kirkegård ligger ved tettstedet Tranby i Lier kommune, med adresse Kirkesvingen 7. Den nåværende Tranby kirke ble innviet 19. desember 1855. Fram til 1854 sto det en middelalderkirke i stein her, viet St. Michael og nevnt i opptegnelser fra 1347. Den ble revet for å gi plass til den nye kirken. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 11. juni 1854.

Arkitekter for Tranby kirke var de kjente samarbeidspartnerne Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler