Kong Oscars gate (Bergen)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Domkirken i Bergen.
Foto: Aslak Kittelsen (2011)

Kong Oscars gate er ei gate i bydel Bergenhus i Bergen. Gata ble oppkalt etter Kong Oscar I i 1857, da Norge var i union med Sverige. Tidligere har denne gata vært kjent under navn som Sutarestretet (Skomakerstredet), Skredderstretet, Adelgade og Hospitalsgaden. Kong Oscars gate går fra Bryggesporen til Stadsporten, og passerer på veien bl.a. Korskirken og Bergen domkirke. Kryssende gater er Hollendergaten, Nedre Korskirkeallmenningen, Øvre Korskirkeallmenningen, Skostredet, Domkirkegaten, Lille Øvregaten, Nygaten, Mollesmauet, Danckert Krohns gate, Tverrgaten, St. Jørgens gate og Strømgaten.

Historie

Korskirken.
Chr. Nielsen rørleggerforretning holdt til i kong Oscars gate 16 i Bergen. Brevhode fra 1910.

Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som Sutarestretet, etter alle skomakerne som holdt til her.[1] Selve navnet ble tatt i bruk senest i 1307, da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og Korskirkeveiten, med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.[2] Natt til 11. juni 1248 brant så å si hele Bergen. Kartene til Histos[3] viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong Magnus 6. Håkonsson Lagabøte Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.[4]

Kong Magnus Lagabøtes bylov av 1276 (Bjørgvinloven) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av allmenninger. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i Vågsbunnen, deriblant langsmed Sutarestretet.[5] Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i 1320, og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.[6] I 1320 fastslo dessuten biskop Audfinn Sigurdsson sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.[7]

I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også langs Sutarestretet og i nabostretene ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.[8] Det nederste gateløpet ble, som nevnt ovenfor berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto i Vågsbunnen. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for Strandsiden, skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. På 1400-tallet flyttet skomakerne vekk fra Sutarestretet, og skredderne tok over gårdene. Dette førte til at gata fikk det nye navnet Skredderstretet. I 1444 leide de her blant annet gården Kringen av Halsnøy Kloster, på vestsiden av stretet inn mot Korskirken.[9] Det er nærliggende å anta at Skostredet var en av de gatene skomakerne flyttet til. Alt nå var gata, sammen med Øvrestretet (Lille Øvregaten), hovedferdselsåre ut av byen.

1700-tallet het Kong Oscars gate Adelgade, en forvanskning av Algade (allgate), det vil si at den var hovedgate/offentlig gate. Den var stadig hovedinnfartsåren til byen, blant annet kom posten både fra Christiania og Stavanger denne veien. Også at St. Jørgens hospital (grunnlagt en gang før 1411[10], nå Lepramuseet) ligger i gata, henger sammen med dette: Man skulle begrense smitte mest mulig.

Beskrivelse

Den nederste delen av gata, mellom Bryggesporden og Korskirkeallmenningen, er bygningsmessig den eldste delen av Kong Oscars gate. De fleste bygningene her er fra 1700-tallet, med nummer 18 (Gimle forsamlingshus) som et framtredende unntak. Her ligger et par kaféer og restauranter, inkludert den kjente pølsebua ’’Trekroneren’’. Ifølge rodekartet av 1888 hørte dette området til rode nr. 21, som igjen hørte under Korskirkesoknet.[11]

Den neste delen av gata, fra Korskirkeallmenningen til Domkirkeplassen, hørte til rode nr. 19, som også hørte under Korskirkesoknet. Denne delen av gata har også en del trehus fra 1700-tallet, men i tillegg noen murhus fra 1800-tallet, blant annet Fensal og Tanks videregående skole. Den bærer mer preg av næringsvirksomhet generelt enn den nederste delen av gata.

Kong Oscars gate fra Domkirkeplassen til Nygaten har fra gammelt av tilhørt rode nr. 17 og Domkirkesoknet. Denne delen har utelukkende murhus, blant annet ligger Bergen Katedralskole her. Resten av gata, fra Nygaten til Kalfarveien tar over ved Stadsporten, har tilhørt rode nr. 18 og Domkirkesoknet. Her er det en del trehus igjen, for eksempel Danckert Krohns stiftelse. Tidligere var det enda flere: Gamle Bergen Museum har tre bygninger som opphavlig sto i Kong Oscars gate, og disse er alle tatt fra strekningen Nygaten-Strømgaten. Årsaken til flyttingen var at dette gatepartiet skulle utvides.

Bygningene

# Bilde Bygning
1A-1B Kong Oscars gate 1.jpg 1A huser nå Potetkjelleren Restaurant, mens 1B huser pølsebua Trekroneren.
2A Kong Oscars gate 2a.jpg Huset er fra 1700-tallet, og tilhørte lenge familien Schram, som var kobberslagere. I 1827 ble det kjøpt av Ditlef Martens, som var bokhandler og bokbinder. Han og sønnen Ditlef Christian Fredrik Martens, på folkemunne kjent som "Fetter Martens", drev bokhandleri her fram til farens død i 1880, forretningen var kjent som "Martens på Bryggesporen". Sønnen drev det videre noen år til, før han i 1882 solgte huset til brusfabrikanten Marius de Lange. Denne bygde om og utvidet huset. I 1916 ble huset kjøpt av Anton Norevik, han var steintøyhandler og var blitt husløs etter bybrannen samme år. Han var ansvarlig for å endre fasaden og sette inn store butikkvinduer.[12] Bygningen huser nå Bok og Media.
2B Kong Oscars gate 2b.jpg Huser nå Natalie.
3 Kong Oscars gate 3.jpg Gavlhus, skal ha vært den eneste bygningen i strøket som sto igjen etter bybrannen i 1702.[13] Huser nå Torgets Pizza.
4 Kong Oscars gate 4.jpg Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå Red Sun Restaurant og Bar AS‎.
5 Kong Oscars gate 5.jpg I begynnelsen av 1900-tallet drev Haldor Nilsen Vasdal (f. 1855) vertshus her. Haldor var fra BruvikOsterøy. Han bodde sammen med sin datter, Oline. Kona, Synneve Olsdatter, var innlagt på St. Jørgen. Da hun døde giftet Haldor seg med enken Anna Sjursdatter, også fra Bruvik. Hun hadde datteren Johanne. Haldor var tilknyttet frikirken i Bergen og flyttet med tiden til Kronstad hvor han stod bak opprettelsen av frikirkemiljøet og byggingen av frikirken der. Han døde i 1920. Bygningen huser nå Vågsbunnen Restaurant, Kirkens Bymisjon i Bergen og Mix Handleriet.
6 Kong Oscars gate 6.jpg Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå W. Thomsen A.S.
7 Kong Oscars gate 7.jpg
8 Kong Oscars gate 8.jpg Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå restauranten Arti Indisk.
9 Huser nå frisørforretningen maDame.
10 Kong Oscars gate 10.jpg Kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet. Huser nå kafeen Vågen Fetevare.
11 Kong Oscars gate 11.jpg Huser nå Rosenvinge Kunst.
12 Kong Oscars gate 12.jpg Eiendommen er omtalt i 1593, og tilhørte da Eske Bille. Det huset som står her nå er et kjøpmannshus fra første halvdel av 1700-tallet, reist etter bybrannen i 1702. I perioden 1720 til 1753 drev Johan C. Rode bokbinderi her, og etter ham ble det drevet bokbinderi og trykking her like til slutten av 1800-tallet.[14] Bygget huser nå Dr. Livingstone Amore Restaurant.
13 Kong Oscars gate 13 i Bergen.jpg
14 Kong Oscars gate 14.jpg Høyres Hus.
15 Kong Oscars gate 15.jpg Fensal, forsamlingshus. Bergen Internasjonale Kultursenter holder til her.
16 Kong Oscars gate 16 og 18.jpg
18 Kong Oscars gate 18.jpg Forsamlingshuset Gimle, oppført 1898 for Bergens nye Totalavholdsforening. Arkitekt var Schak Bull. Huser nå Gimle Design, og er et av de mest brukte forsamlingsstedene i byen.[15]
21 Hans Tanks skole.jpg Tidligere Hans Tanks og hustrus skole, nå Tanks videregående skole, oppført av Hans Hansen Kaas. Skolen ble oppretta i 1850, og flytta inn i dette bygget i 1855.[16]
22 Kong Oscars gate 22.jpg Skandia Aldershjem, oppført 1914. Aldershjemmet ble nedlagt 1996, og huset rommer nå hybelleiligheter.[17] I første etasje holder optikeren Frank Olsen og Bil&MC-skolen til.
23 Kong Oscars gate 23.jpg Huser nå Byens Trafikkskole og Foto Trykk.
24 Huset tilhørte på midten av 1700-tallet kjøpmannen Ove Thuesen.
25 Kong Oscars gate 25.jpg Huser nå MesterOptikk. Fra 1571 til 1623 lå Det nye Sygehus (Sjøfarendes Aldershjem) på denne tomta.
26 Kong Oscars gate 26.jpg Treetasjers hus fra 1700-tallet med port på hver side. Bygningen huser nå bedriftene Gulvpartner AS og tilsammans.
28 Kong Oscars gate 28.jpg Huser nå Bergen Møbelverksted.
29 Kong Oscars gate 29 i Bergen.jpg Hotel Victoria. Reist som forretningsgård i 1913, arkitekten var Anton M. M. Kielland. Hotelldrift til 1962. Stiftelsen A-klinikk på Vestlandet kjøpte da hotellet og bygde det om til A-klinikk med kapasitet på 60-70 pasienter med behandlingstid beregnet å vare i tre uker. A-klinikken ble drevet i hotellbygget inntil stiftelsen bygde Hjellestadklinikken som åpnet 7. juni 1973.[18] Deretter ble bygningen bl.a. brukt til flyktningemottak før det igjen ble hotelldrift fra 1986.
30 Kong Oscars gate 30.jpg Huser nå Opus.
31 Kong Oscars gate 31.jpg Danielsens skole, på folkemunne Dannaen, grunnlagt 1932. Opprinnelig videregående skole, men omfatter fra 1989 også ungdomsskoletrinnet. Fra 1974 er skolen en selveiende stiftelse, Egill Danielsen Stiftelse, som beskriver seg som "en kristen friskolebevegelse i Bergensområdet". De er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og driver flere skoler i landsdelen. Stiftelsen har nå (2012) adressen Nygaten 8, som er i tverrgaten til Kong Oscars gate.[19]
32 Kong Oscars gate 32.jpg Huser nå ABC Kiosk.
36 Bergen Katedralskole.jpg Bergen katedralskole.
41 Kong Oscars gate 41.jpg Nummer 41 og 43 var fra 1896 lokaler for Jacob Knudsens pianofabrikk, som drev produksjon der til 1916, og utsalg til 1945.[20] Byggene huser nå Anubis Antikvariat og Kim Loan Asia Food.
42 Kong Oscarsgate 42.jpg Her sto huset Dorothe Engelbretsdatter fikk bygd til seg etter brannen i 1702. Huset står nå på Gamle Bergen museum.
43 Kong Oscars gate 43.jpg Se ovenfor.
44 Kong Oscars gate 44.jpg På denne tomta lå St. Katarina Fattighus (Katarinahospitalet) til 1770-tallet, senere holdt både Den almindelige Friskole og Gråskolen til her. Bygningen som står her nå ble oppført av Bergen Totalavholdsforening etter at de hadde kjøpt tomta i 1873. I 1912 ble det solgt til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, mens Domkirken overtok det som menighetshus i 1915. I perioden 1890-1932 hadde Gulating lagmannsrett møtesal her. Fra 1959 ble bygget overtatt av kontormaskinfirmaet Jacob L. Berstad A/S, og i dag holder Jacobs apartments & café og dorm.no til i bygget.[21]
45 Kong Oscars gate 45.jpg Marken gjestehus.
46 Huser Galleri Fisk, som drives av studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen.[22]
48 Gamle Bergen 2009 18.jpg Her sto Embetsmannshuset som nå står på Gamle Bergen museum.
51 Hvitt trehus.
52 Urmakerhuset, nå på Gamle Bergen museum. Tomta er nå parkeringsplass for Danckert Krohns Stiftelse.
54 Danckert Krohns stiftelse.jpg Danckert Krohns Stiftelse, stiftet i 1785 av hoffagent Danckert Danckertsen Krohn, bygningen ferdig i 1789. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.[23]
55 Markens barnehage. Byste av Johan Sebastian Welhaven.
56 Bygning med nitten trygdeboliger, oppført 1940. Arkitekt var Egill Reimers. Tomta ligger bak nummer 54.
59 Lepramuseet St. Jørgens Hospital Bergen juli 2015 .jpg St. Jørgens hospital, nå Lepramuseet.
60 Kong Oscars gate 60.jpg
62 Kong Oscars gate 62.jpg "Rederhuset" fra 1913. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. I dag holder Kunsthøgskolen i Bergen til her.[24]
66-68 Kong Oscars gate 66-68.jpg Leiegård oppført 1898. Arkitekten var Schak Bull, og bygningen har tydelige likhetstrekk med nummer 18, som ble oppført av samme arkitekt. Bygget huste et utsalg for Vinmonopolet fra 1949 til 1985 kalt "Vossapolet". Bergen Sanitetsforening, del av Norske Kvinners Sanitetsforening, overtok gården fra Jernbanehospitset i 1951 og drev deretter et sykehotell her, og har fra 1979 drevet aldershjemmet Margit Tanners Minne. Navnet kommer fra tidligere leder for Bergen Sanitetsforening, Margit Tanner (1899-1978).[25]
67 Zander Kaaes stiftelse.jpg Zander Kaaes Stiftelse, eldrehjem opprettet av Alexander Kaae (1712-1765). Bygningen ble tegnet av Johann Joachim Reichborn og tatt i bruk i 1770. Senere brukt som flyktningmottak.[26]
70 Kong oscars gate 70.jpg Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt Einar Oscar Schou (1877-1966) tegnet denne for direktør A. Falkenberg.[27]
71 247 Bergen, Grand Hotel Terminus - no-nb digifoto 20160229 00144 bldsa PK21269.jpg Grand Hotel Terminus.
72-84 St. Jakobs Kirkegård. St. Jakob kirke lå her fra 1654 til 1787.
77 Kong Oscars gate 77.jpg Oppført i begynnelsen av 1800-tallet.
79 Kong Oscars gate 79.jpg
81 "Emmaus" lå her til 1920.
86-88 Domkirkehjemmet.jpg Domkirkehjemmet. Lærerinnen Dagmar Aanensen (1881-1970) var beboer her på 1960-tallet.
90 Enkers aldershjem.
90A St. Jakobs hjem.

Referanser

  1. Gunnar Hagen Hartvedt. Bergen byleksikon, side 273-274.
  2. Knut Helle, Kongssete og kjøpstad, side 188 og 250.
  3. Se her.
  4. Helle, side 291.
  5. Artikler på Store Norske Leksikon om Bergens historie og Magnus Lagabøte)
  6. Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees her.
  7. Helle, side 585 og 859
  8. Helle, side 692.
  9. Helle, side 752.
  10. Helle, side 718.
  11. Se Nedrebø for informasjon om roder og kirkesokn.
  12. Artikkel av Silje Een de Amoriza på dingate.no.
  13. Gunnar Hagen Hartvedt. Bergen byleksikon, side 273-274. Det følgende er også henta derfra, dersom ikke annet er nevnt.
  14. Artikkel på dingate.no.
  15. Bergen Byleksikon, side 207.
  16. Bergen Byleksikon, side 458.
  17. Bergen Byleksikon, side 274 og 550.
  18. Opplysninger fra Lars Skjold Wilhelmsen, 29. januar 2016.
  19. Skolens hjemmeside. Se også Bergen Byleksikon, side 153
  20. Bergen Byleksikon, side 207.
  21. Selskapets hjemmeside.
  22. KHiBs hjemmesider.
  23. Bergen Byleksikon, side 152.
  24. KHiBs hjemmesider.
  25. Bergen Byleksikon, side 309.
  26. Bergen Byleksikon, side 501.
  27. Artikkel av Ingfrid Bækken på Bergen Byarkivs nettsider.

Kilder

Se også


Koordinater: 60.3936012° N 5.3308972° Ø