Nordli skole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nordli skole ca. 1917, like etter at det nåværende grendehuset sto ferdig.
Foto: Ukjent (fra postkort)
Nordli skole med en del av elevene (2009).
Foto: Totens Blad
17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia.
Lærerne Karl Sagvold og Petra Laeshaugen flankerer skoleungene (ca. 1900).
Nordli skole i 1933. Øverst til venstre er frøken Skotte, mens Knut Fugllien står til høgre.
Foto: Ukjent

Nordli skole, Nordliskolen, er en barneskole på Østre Toten. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget Nordlia. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 hadde Nordli 104 elever, mens det i 2016/17 går 84 barn her.

Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden Kolbjørnrud. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse. På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid avklart at skolekretsen skulle opprettholdes, og en helt ny skolebygning ble oppført.

Skolen reddes

I 1935 diskuterte skolestyret om skolen skulle gå fra firedeling til tredeling. Avisklipp fra Oppland Arbeiderblad.

I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført, nemlig Kallrustadskauen, og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. Etter at også andre boligfelt ble utbygd i Nordlia på 1980- og 1990-tallet, ble det større søkning til Nordli-skolen. Skolestrukturreformen i Østre Toten som ble vedtatt i 2005, bekrefta at Nordli skulle beholdes som skolested, og bygget ble pussa opp og ombygd.

De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet som henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet Nordlijordet. Den gamle låven er revet.

Skolen som sentrum i Nordlia?

Da nyskolen sto ferdig i 1980, fikk også Nordli barnehage og en filial av Østre Toten folkebibliotek tilhold i huset. Biblioteket ble nedlagt rundt 1990, mens barnehagen i 1994 ble flytta til gamleskolen. På 2000-tallet mista skolen nok en funksjon, da Østre Toten reduserte tallet på valgkretser fra 12 til 4. Valget ble flytta fra skolene til et sentralsted i hver fjerding, slik at nordlingenes stemmelokale ble på Kapp.

I 2010-åra feires imidlertid fortsatt 17. mai på Nordliskolen, og gymsalen brukes ikke bare av skolebarna, men også av barnehagen og ulike trimgrupper på kveldstid. SFO har tilhold i kjelleren, der barnehagen var før.

Kretsgrensene

Fram til 1896 hørte gardene Østby og Ås til Østre Toten. Derfor gikk også ungene på disse gardene, inkludert husmannsplassene, på Nordli-skolen. I 1896 ble de overført til Vindingstad. På slutten av 1800-tallet hørte Groset til Bjørnsgård krets.

Etter disse grensejusteringene var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var Grosetelva delet mot Bjørnsgård, mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene Glemmastad og Båshus. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene Ner-Svartås og Alm i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har revolsunger vært elever på Ile.

Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag, men hovedregelen er at elevene skal på gå på den nærmeste barneskolen.

Lærere

Styrere/rektorer

  • Håkon Lundstein ca. 1949-1968
  • Ragnar Mæhlum 1973-2005
  • Bjørg Erlimo 2005-2008
  • Tove Thomassen 2008-2010
  • Thorbjørn Hagen (vikar) 2008-2009
  • Bent Sæthermoen (vikar) 2009-2010
  • Åsne-Marit Pladsen 2010-2016
  • Marit Lie 2016-

Fra 150-årsjubileet i 2012

Kilder og litteratur