Slemdalsveien
Slemdalsveien i Oslo går fra Harald Hårfagres gate på Majorstua til Risalléen ved Slemdal stasjon. Den er 3 315 meter lang.
Veien ble navnsatt i 1907, og har navn etter plassen Slemdal under Ris. Den ble opprinnelig anlagt som anleggsvei for Holmenkollbanen, og følger forstadsbanens trasé. Veien ble i 1910 overtatt av kommunen.
Langs veien finner man mange villaer som ble reist i samme tidsrom som konstruksjonen av Holmenkollbanen. Nær Majorstua har bebyggelsen en annen karakter; der finner man først og fremst større institusjonsbygninger. I 2000 ble for øvrig den nedre delen av Sognsvannsveien gjort til en del av Slemdalsveien, og omkring 2017 ble Slemdalsveien 54B–68 overført til Jacob Hansens vei.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Kirke | Misjonskirken. På nr. 1–3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | ||
| 3 | På nr. 1-3 lå opprinnelig Oslo Sporveiers vognhaller 1, 2 og 5. Hall 1 og 2 ble revet i 1980-åra (sammen med hall 3 og 4), mens nr. 5 som nå har adresse Gardeveien 15 huser Sporveismuseet. | |||
| 5 | 1904 | Kaserne | Politihøgskolen. Opprinnelig kaserne for Garden, arkitekter Carl Ludwig Manskow og Ole Eriksen Stein (1867-1950) | |
| 7 | 1979 | Skolebygning | Politihøgskolen. Arkitekter Lund og Slaatto. | |
| 11 | 1986–1988 | Skole | Norges Musikkhøgskole. Arkitekt Arkitektgruppen Lille Frøen. | |
| 15 | 1971 | Teater | Chateau Neuf. Arkitekter Lund og Slaatto | |
| 25 | 1802 | Våningshus | Våningshuset på Lille Frøen, fredet bygning. Bur fra 1850 og sidebygning også bevart. | |
| 28 | 1956 | Villa | Arkitekt Peter Andreas Munch Mellbye | |
| 30B | 1870 | Villa | Solheim, oppført i sveitserstil. | |
| 33 | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for L. Benjamin. | |
| 33B | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for lege Roar Ræder Hytten. Her bodde seinere øyelege Birger Malling. | |
| 33C | 1936/1937 | Villa | Funkisvilla i betong, arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland for Halvor Chr. Heyerdahl. Tildelt Oslo byes arkitekturpris i 1982 etter restaurering. | |
| 37 | 1911 | Næringseiendom/kontorbygg | Oppført som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund, arkitekt Thorvald Astrup. Hafslund Nycomed i nybygg på eiendommen fra 1987, arkitekt Niels Torp Arkitekter. Statens Pensjonskasse holdt til her i perioden 1997–2015. | |
| 41 | 1911 | Enebolig | Cubas ambassade. Arkitekt B. Hansen. | |
| 43 | 1911 | Enebolig | Del av Hansen-byen, Arkitekt Birger Hansen. Tilhører Canadas ambassade. | |
| 45B | 1992 | Villa | Oppført i nyfunkis for Christen Sohlberg, arkitekt Edvardsen Høglund Witzøe. | |
| 47 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
| 49 | 1940-åra | Villa | Oppført etter krigens slutt, da eldre bygning ble totalskadd av bombetreff 9. april 1940. Huset var da bebodd av Tysklands legasjonssekretær. | |
| 51 | 1912 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
| 52 | 1915 | Enebolig | Arkitekt B. Hansen. | |
| 53B | ||||
| 54A | 1903 | Villa | Oppført i sveitserstil, arkitekt Carl Gulbrandsen. Levert av Strømmen Trævarefabrik. Første etasje opprinnelig brukt som venterom for passasjerer med Holmenkollbanen, derfor også stor veranda mot øst. Frøen politistasjon til 1934, da den ble nedlagt og erstatta av Vindern politistasjon. | |
| 55 | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. Teologi-professor Reidar Hauge var bosatt her. | |
| 57 | 1938 | Enebolig | Arkitekt Klingenberg & Klingenberg. | |
| 59B | 1899 | Enebolig | Arkitekt J.E. Dahlin. | |
| 61A | 1986 | Enebolig | Arkitekt Astrup & Hellern. | |
| 61B | 1916 | Villa | Gnr. 39/25. Arkitekt Erling Nielsen | |
| 63A | 1995 | Lavblokk | Oppført i nyfunkis, arkitekt Einar Dahle. | |
| 63B | 1913 | Apotekergården, nybarokk stil. Arkitekt Erling Nielsen. | ||
| 67 | 1915 | Enebolig | Arkitekt E. Nielsen. | |
| 69 | 1916 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
| 70 | 1901 | Forrentningsbygg | Arkitekt Eduard Carlén. Først kjent som Conditorigården etter Vinderen Conditori. Restauranten Jeppe kro fra 1971. Har også huset en rekke forretninger, verksteder mm. Totalskadd i brann 13. august 2008, revet 2009. | |
| 72 | 1985–1986 | Forretningsbygg | Vinderntorvet. Arkitekt Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor. Tidl. Vinderen stasjon, oppført 1913 ved arkitekt Carl Michalsen, revet 1971. | |
| 73 | 1918 | Enebolig | Byggmester T. Rud. | |
| 75 | 1918–1920 | Villa | Arkitekt Torleif Rud | |
| 81C | 1926 | Enebolig | Arkitekt Johs. Johannessen. | |
| 81D | 1931 | Enebolig | Arkitekt E. Moestue. | |
| Tidl. 86 | 1934 | Politistasjon | Her lå Vinderen politistasjon 1935–1963. I dag adresse Ris skolevei 29–35. | |
| 95 | 1963 | Villa/eneboliger | Villa og sju mindre eneboliger (adresse 95B–H) i tegl, arkitekt Beng Espen Knutsen. Tidl. Jagtvillaen, lafta tømmerhus i dragestil, revet tidlig i 1960-åra. | |
| 98 | 1924 | Villa | Arkitekt Rudolf Emanuel Jacobsen | |
| 99 | 1915 | Villa | Arkitekt Christian Reuter | |
| 105 | 1918 | Trafostasjon | Ris transformatorstasjon, oppført i nordisk nyrenessanse som transformatorstasjon for nettet til A/S Glommens Træsliberi, arkitekt Carl Berner. Aker Elektrisitetsverk fra 1935, Oslo Lysverker fra 1948. Senere Viken Energi, nå Hafslund Energi. Ombygd en rekke ganger, sist i 2001. | |
| 110 | 1909 | Villa | Arkitekt Ivar Næss (1878–1936) | |
| 127 | Bolighus |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Oslo kommune: Kart over Smestad og Vinderen 1950
- Oslo kommune: Navneendring av Slemdalsveien mellom Borgenveien og Holmenveien