Stortorvet (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Stortorget (Oslo))
Hopp til navigering Hopp til søk
Stortorvet fotografert i oktober 2007.
Foto: Stig Rune Pedersen (2007).

Stortorvet er et torg i Oslo sentrum. Det ble i 1736 byens sentraltorg, og i avstandsangivelser fra Oslo er det fortsatt Stortorvet som er utgangspunkt. Torget preges av en statue av Christian IV. Han peker med høyre hånd, slik han skal ha gjort da han ytret «Her skal byen ligge!» etter bybrannen i 1624. Bronsestatuen ble avduket i 1880, og er laget av C.L. Jacobsen. Sokkelen er av granitt hentet fra Grefsen.

Oslo domkirke ligger ved Stortorvet (nr. 1). Det gjør også Christiania Glasmagasin (nr. 9-12), som etablerte seg der i 1862. Noen butikker på sørsiden av torget har inngang både fra torget og Karl Johans gate. Den eneste bygningen med «Stortorvet» i navnet, Stortorvets Gjæstgiveri, har adresse Grensen 1.

Historie

Christianiamarkedet omkring 1830.
Blomsterhandelen er det eneste som gjenstår av torghandel på Stortorvet.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009)
Avduking av statuen av Christian IV, 28. september 1880.
Foto: Severin Worm-Petersen (1880).
Stortorvet 8, oppført 1876, revet rundt 1970.
Xylografi av Andreas Ludvig Søborg/Oslo Museum (1877)

Det første bytorvet i Kvadraturen var Christiania torv. Det var byens markedsplass, og der lå domkirken Hellig Trefoldighets kirke. Etter bybrannen i 1686 bestemte man seg for å finne ei ny tomt til domkirken. Valget falt på et område øst for Store Voldport, som sto omtrent der Stortorvet 5 ligger i dag. Det lå der en stor dam og vollgraver.

I 1697 ble Vår Frelsers kirke, i dag Oslo domkirke, innviet. Dammen vest for kirken ble fylt igjen rundt år 1700, og på samme tid begynte man å fjerne vollene. I 1717 ble det bestemt at området der sammen hadde ligget skulle brukes som avfallsplass. I 1718 ble Store Voldport revet, etter at den hadde blitt skada under Karl XIIs beleiring to år tidligere. Det ble oppført ei vaktstue, Kortegården (fra Corps de Garde) på østsida av Kongens gate.

På sørsida av plassen kom det bebyggelse allerede på 1600-tallet. På vestsida drøya det en tid før man begynte å bygge, fordi bygging på den sida ville føre til at Grændsen ble sammenføya med byen. Forstadsbebyggelsen der lå nemlig utafor kjøpmannsdistriktet, dagens Grensen var rett og slett grensa mellom byen og omlandet. På nordsida sto også eiendommene tomme inn på 1700-tallet. Caspar Herman von Hausmann eide en stor hage der, som eiendommene lå opp til. Stortorvet 11, opp mot domkirken, ble ikke bebygd før rundt 1750.

Planering av selve torvet begynte rundt 1730. I 1735 klagde borgerne, og krevde at det måtte settes i stand. For å få til det måtte borgerne selv bidra til oppfyllinga av området. I 1736 ble den nye markedsplassen offisielt innviet. I 17491750 ble det fylt på mer masse, slik at torvet ble heva noe. Funksjoner som ofte ble lagt til torvet i byene ble flytta hit, som kaken fra 1756 og den offisielle stadsvekta som var på torvet helt til 1870-åra. Byens første postkasse ble også satt opp der.

I 1770 fikk torvet belysning i form av fire tranlamper. Den 8. februar 1848 kom det gassbelysning i form av den berømte lykta Fiat Lux!. I 1880 ble den flytta for å gi plass til statuen av Christian IV, og etter en tid på Olaf Ryes plass ble den dessverre solgt som skrapjern under første verdenskrig.

Det årlige Christianiamarkedet ble holdt på Stortorvet helt til 1899, og etter dette ble det enda i noen år holdt årlig hestemarked der. Disse markedene var viktige, men for byens handelsliv var det vel så viktig at det ble holdt akseltorv flere ganger i uka. Bønder måtte der tilby sine varer i to timer, og deretter kunne de selge fritt til byens borgere. Dette begynte man med på midten av 1700-tallet, og har sin arvtager i blomsterhandelen på Stortorvet. Annen handel ble etterhvert flytta til andre torv, som Nytorvet, i dag Youngstorget. På slutten av 1800-tallet ble Stortorvet et knutepunkt for trikken, og det kom også drosjeholdeplass der. Dette bidro sterkt til at torghandelen avtok.

Eiendommer ved Stortorvet

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1 1697 Oslo domkirke Innviet som Vår Frelsers kirke, domkirke for Christiania, etter at den gamle domkirken ble revet. Oslo domkirke 2005.jpg
2 1880 Forretningsgård Oppført for Herman Kopp, ark. Wilhelm von Hanno. Nyrenessansebygning med fasader til Stortorvet, Karl Johans gate og Kirkegata. Fra 1852 til 1986 holdt Jacob Dybwads bokhandel til her. Tidl. en bygning fra andre halvdel av 1700-tallet på eiendommen. Magnus Holen hadde legekontor her de første to tiårene etter krigen Stortorvet 2 i Oslo.JPG
3 1926 Forretningsgård Oppført for Rich. Andvord, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide. Tidligere bygning oppført 1860, ark. Emil Victor Langlet; Andvord ble grunnlagt der i 1865. Denne bygningen brant i 1925 og ble revet. Stortorvet 3 i Oslo.JPG
4 1896 Forretningsgård Samme bygning som Karl Johans gate 13, Svaneapoteket. Oppført for apotekeier Waldemar Eckell. Første godkjente heis i Kristiania 1896. Karl Johans gate 13 i Oslo fra Stortorvet (2).JPG
5 1896 Sandakergården Sannsynligvis stedet hvor Store Voldport sto, revet 1718. Kortegården (Corps de Garde) oppført, ble på 1800-tallet brannvakt og brannmesterbolig. Solgt til hattemaker Frey 1856 da Brannvakten sto ferdig, toetajes bygning oppført, fire etasjer i 1869. Revet 1896, dagens bygning oppført ved ark. Bernhard Steckmest. Heis fra 1898 er fortsatt i drift og ble restaurert 1989; antagelig landets eldste heis som fortsatt brukes. Stortorvet 5 i Oslo.JPG
6 Slått sammen med Karl Johans gate 15 og Stortorvet 7, se disse adresser. Tidl. Robsahmgården, brant 1959. Nå del av Kreditkassens tidligere hovedkontor. Stortorvet 7 i Oslo fra Karl Johans gate.JPG
7-8 1971 Forretningsgård Kreditkassens tidligere hovedkontor, dekker også Karl Johans gate 7. Fasadedekorasjoner av Finn Christensen mot Stortorvet. Tidl. på nr. 7 Kreditkassens tidligere hovedkontor, oppført 1877 ved ark. H. Stammam og Victor Nordan. Tidl. på nr. 8 bygning oppført ca. 1876, ark. Jacob Wilhelm Nordan og Herman Major Schirmer, overtatt av Kreditkassen 1912. Begge bygninger revet. Stortorvet 7 i Oslo.JPG
9-12 1899 GlasMagasinet Tidl. på nr. 9 Simonsens kolonialforretning 18571935. Frisør- og skjønnhetspleiepioneeren Dagny Bull hadde filial i nr 9. Fra 1916 hadde landets første kvinnelige høyesterettsadvokat, Elise Sem, kontor her. Nr. 11 tidl. toetasjesbygning fra ca. 1800, Elephantapoteket til 1972. Nr. 12 lå opprinnelig til Torggata med egen bygning. Stortorvet 9-12 i Oslo Glasmagasinet.JPG
13 1902 Hasselgården Har nå adr. Torggata 1. Torggata 1 i Oslo.JPG

Galleri

Litteratur


Koordinater: 59.91266° N 10.74528° Ø