lokalhistoriewiki.no

Henrik Eilert Støren (1807–1867)

(Omdirigert fra «Henrik Eilert Støren (1808–1867)»)

Henrik Eilert Støren (født 10. desember 1807 i Eidsberg, Østfold, død 27. juli 1867 på Rikshospitalet i Kristiania) var prest. Han var personellkapellan i Norderhov (1831-1837), sogneprest i Kolvereid (1837-1848), prost i Namdal (1841-1848), sogneprest i Hof i Solør (1848-1860) og sogneprest i Enebakk (1860-1867).

Henrik Eilert Støren var sogneprest i Enebakk fra 1860 til han døde i 1867. Fotografiet er antakelig fra 1860-tallet, ukjent fotograf.

Han var også ordfører i Kolvereid i (1840-1843) og i Hof i Solør i to perioder (1850-1853 og 1856-1858).

Slekt og familie

Henrik Eilert var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764–1841) og Johanne Cathrine Brandt (1771–1836). Hans farfar, sogneprest Johan Støren (1715–1792), var fra Støren i Trøndelag, og tok etternavnet etter hjemstedet da han begynte studiene i København. Hans oldefar, Christopher Wessel, var bror av Tordenskjold. På morssiden tilhørte Henrik Eilert slekten Brandt fra Eidsvoll. Han hadde ni søsken, men to døde som barn.

Henrik Eilert Støren giftet seg med Laura Ingara Sidonia Krefting (1817-1901) 9. januar 1837 i Norderhov kirke. De fikk ni barn, hvorav tre døde som små. Distriktslege Eilert Støren var deres yngste barn.

Liv og virke

 
Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901) var gift med sogneprest Henrik Eilert Støren (1807-1867). De fikk ni barn, og distriktslege Eilert Støren (1860-1929) var deres yngste. Fotografiet er ca 1860-tallet, ukjent fotograf.

Henrik Eilert Støren ble født i Eidsberg, hvor faren var residerende kapellan. Året etter fikk faren stilling som sogneprest i Nes i Hallingdal, og der ble de boende til Henrik var tretten år. Da flyttet familien til Norderhov hvor faren skulle fortsette som sogneprest. Henrik fikk hjemmeundervisning av faren frem til han flyttet til Christiania for å gå på Katedralskolen. I 1824 ble han konfirmert i Vår Frelsers kirke, som i dag er bedre kjent som Oslo domkirke. Han begynte å studere teologi i 1826 og var ferdig cand. theol. i 1830. I 1831 fikk han stilling som personellkapellan (assistent) hos faren, som fremdeles var sogneprest i Norderhov.

To av Henriks eldre brødre hadde begynt å gi privatundervisning til gutter som skulle ta Examen artium for å komme inn på universitetet. Blant elevene var Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen. De underviste i Munkestua på Norderhov prestegård, og da Henrik kom tilbake etter studiene i Christiania deltok han også i undervisningen. I 1835 opprettet Norderhov sogneselskap en søndagsskole, som ble drevet av bl.a. Henrik E. Støren. Han var også bibliotekar for sogneselskapets boksamling i en periode.

Under konfirmasjonskurset Henrik holdt i 1833 ble han kjent med Laura Ingara Sidonia Krefting, som da var 16 år. Uten at hun visste noe om hans planer, spurte han hennes foreldre, Birgithe Marie Angell (1789-1862) og Christen Rode Krefting (1789-1862), om deres datters hånd. De mente han var et godt parti og Laura, som stolte på foreldrenes dømmekraft, samtykket i forlovelsen. Tre år senere, 9. januar 1837, ble de viet i i Norderhov kirke av Henriks far, sogneprest Abraham Wilhelm Støren.

Kolvereid, 1837-1848.

I 1837, kort tid før de giftet seg, ble Henrik utnevnt til sogneprest i Kolvereid i Trøndelag, og etter bryllupet la de ut på en lang og vanskelig reise nordover. Prestegården de kom til var i dårlig forfatning og de måtte selv sørge for at den ble beboelig med lite offentlig støtte. Paret fikk seks barn i Kolvereid. Det ble sagt at Dr. Støren hadde stor drivkraft både som prest og som bonde, men også et hissig gemytt. Han sørget for å få bygget Aldergodt og Frydenborg. Begge var hjem for eldre, som ikke hadde noen å bo på kår hos. Der kunne de ta vare på seg selv, og hvis de ville og var i stand til det, kunne de ta dagsarbeid på prestegården. I 1841 ble sognepresten utnevnt til prost for Namdal.

I løpet av de elleve årene de bodde i Kolvereid var Henrik ordfører i to omganger, fra 1840 til 1843, og fra 1848 til han senere samme år ble utnevnt til sogneprest i Hof i Solør.

Hof i Solør, 1848-1860.

Da Henrik overtok embetet i Hof hadde kirken ikke hatt noen sogneprest på to år, og prestegården hadde derfor vært ubebodd. Som mange andre prestegårder rundt om i landet, var denne også forfallen, og paret måtte sette opp nytt hovedhus, dels for egen regning. Hof kirke var i 1848 en stavkirke med deler datert tilbake til 1200-tallet. Det var under Størens tid, at den nåværende Hof kirke ble bygget, og sto ferdig i 1860. Også i Hof ble sognepresten aktet og avholdt, og regnet som en særdeles god jordbruker. Han var ordfører fra i 1848 til 1854, og tok initiativ til en demning fra Sundhaugen til Glomma. Paret fikk fire barn i Kolvereid. I 1850 døde de to yngste av Skarlagensfeber, med ti dagers mellomrom. I 1856 mistet de igjen en liten gutt.

Etter tolv år i tjeneste i Hof, fikk Henrik Støren et nytt embete, som sogneprest i Enebakk fra 1860.

Enebakk, 1860-1867.

Henrik og Lauras yngste sønn, distriktslege Eilert Støren (1860-1929), forteller at Enebakk prestegård viste seg å være nok en forfallen embetsgård. Det meste av formuen som Laura Ingara Sedonia Krefting hadde hatt med seg inn i ekteskapet, ble brukt til å pusse opp gamle prestegårder. De levde ellers sparsommelig og for det meste av gårdens produkter. Hele familien gikk i hjemmesydde klær av hjemmevevde stoffer. De spant ull fra gårdens sauer, og av lin, som de dyrket selv. Sønnen, distriktslege Carl Støren (1852–1942), husker at de skilte seg ut fra andre i deres stand, som hadde finere klær.

I 1862 fikk deres yngste datter, Laura Henriette Støren (1844-1862), blindtarmbetennelse. Hun var 18 år og forlovet med kadett ved Krigsskolen, Ole Hansen (1842–1922). Da han fikk høre at hun var alvorlig syk kastet han seg på hesten og nådde akkurat å møte henne før hun døde. Hans tyvperm ble heldigvis benådiget, for han kom til å bli leder for Hæren under unionsoppløsningen. Lauras grav finnes enda på Enebakk kirkegård, i en innhengning foran kirken. Faren opprettet i sitt testamente "Frøken Laura Størens minde" et legat på 300 spd. Rentene skulle hvert år dekke klær og et nytestamente til et par av Enebakks fattige konfirmanter.

I 1865 ble sønnen Carl angrepet av polio og ble mer eller mindre sengeliggende i to år. Sommeren 1867 døde sogneprest Henrik Eilert Støren på Rikshospitalet, av magekreft. Han ligger begravet i innhegningen foran Enebakk kirke, ved siden av sin datter.

Galleri

  • Laura Henriette Støren (1844-1862), sogneprest Henrik Støren og Laura Kreftings yngste datter, som døde av blindtarmbetennelse da hun var 18 år. Fotografiet er fra ca 1860-1862, fotografen er ukjent.

  • Laura Henriette Størens Dødsannonse i Morgenbladet, lørdag 25. oktober 1862.

  • Henrik Eilert Størens dødsannonse i Morgenbladet, søndag 11. august 1867.

  • Far og datter ligger ved siden av hverandre i en innhegning foran Enebakk kirke. Laura Henriette Støren døde som 18 åring i 1862 og Henrik Eilert Støren døde i 1867, mens han var sogneprest i Enebakk. Foto: Liv Ingeborg Støren, 2022.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Henrik_Eilert_Støren_(1807–1867)&oldid=2579939»