Eilert Støren (1860–1929)
Jakob Marius Eilert Johan Støren (født 11. juni 1860 i Hof i Solør, død 1. februar 1929 i Meldal) var kommunelege og siden distriktslege i Meldal. Han var i tillegg folkeopplyser, vitenskapsmann, kulturminnesamler, politiker og amatørfotograf. Sammen med sin kone, Thora Støren, stiftet han Meldal Sanitetsforening i 1898. De sørget for at Meldal sykehjem og senere også et hjem for tuberkulosetruede barn, ble bygget. Eilert var en iherdig kulturminnesamler og Meldal bygdemuseum er tuftet på Eilert og Thoras samlinger. Paret mottok i 1914 Husflidens sølvmedalje for å ha tatt vare på gamle husflidarbeider. Eilert Støren kom til Meldal som lege i 1889 og ble der til sin død 40 år senere. På graven reiste Meldal kommune en bauta til hans minne.
Familie
Eilert Støren var sønn av sogneprest til Enebakk Henrik Eilert Støren (1808-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra Støren i Trøndelag, besto av prester i tre generasjoner og morsslekten stammet fra familien Krefting på Bærums Verk. Blant Eilerts forfedre finner vi Anna Vogt, Herman Krefting, Henning Irgens, Leonard Borchgrevink, Christian Braunmann, Christopher Wessel og Lorentz Angell.
I 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege Henrik Markus Hartmann Støren (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952) sivilingeniør Leif Hartmann Støren (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).
Eilert var fetter av sogneprest i Meldal Abraham Wilhelm Støren (1829-1910).
Liv og virke før Meldal
Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i Solør, men levde de første årene av sitt liv i Enebakk, hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran kirken på Enebakk kirkegård.
Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert i 1872 begynte på Oslo Katedralskole i IV middelskoleklasse. Han gikk også på tegneskole hos Wilhelm von Hanno. I 1879 tok han artium og ble immatrikulert ved universitetet. I 1887 tok han eksamen i medisin og begynte som assistentlege hos dr. Hartmann i Orkdal. Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.
I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, Thora.
I januar 1889 overtok dr. Hoffmann distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved Rikshospitalets avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i Sandnes. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, Abraham Wilhelm Støren, var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med ordfører Ole Steien. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i Meldal.
18. juli 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann.
Thora Augusta Hartmann giftet seg med Eilert Støren i 1890. Sammen stiftet de Meldal sanitetsforening i 1898. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Eilert Støren på Digitalt museum.
- Eilert Støren på KulturNav
- Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde, Årbok for Meldal historielag, 1982.
- Eilert Størens korrespondanse, i etterkommernes eie.
- Eilert Støren i Historisk befolkningsregister.
- Støren, Wilhelm K. Slekten Støren: 1739-1959. Utg. [s.n.]. Trondheim. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I: Norges læger: 1800-1908. 2. Kristiania. 1915. Digital utgave på Nettbiblioteket.
- Meldal bygdemuseum
Eilert Støren (1860–1929) er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |