Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Marcus Sodeman Lyng Hartmann»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann. Foto antakelig fra 1860-tallet.

Marcus Sodeman Lyng Hartmann (født 12. april 1809 på Lunde i Fåberg, død 13. august 1888 i Orkdal) var lege. I over 40 år var han distriktslege i Orkdal, som på den tiden var et av landets største legedistrikter. Det ble regnet ut at Hartmann på sine sykebesøk tilbakela en distanse tilsvarende 8-10 ganger rundt jorden. Reisene foregikk i karjol, til hest, til fots, i slede og i båt.

Slekt og familie

Marcus Hartmann var sønn av fogd Hans Hartmann (1757-1833) og hans andre kone, Anne Elisabeth Winther (1776-1863). Marcus hadde ni søsken hvorav fem var fra farens første ekteskap med Anne Bøckmann (1749-1797). Bokhandler i Christiania, Morten Paul Bøckmann Hartmann (1785-1855) var Marcus eldste bror. Deres far, Hans, var født i Danmark og regnes som opphavet til slekten Hartmann i Norge. Hans Hartmanns far var rådmann i Roskilde, Morten Hartmann (1695–1780). På morssiden til Marcus er det også danske aner, da Anne Winthers farfar, Lucas Winther (1691-1792), var født i Ålborg og gikk inn i den norske hær som kaptein i 1716.

Marcus giftet seg i 1837 med Alison Johanne Frazer (1818-1890) datter av Alexander Frazer (1784-1823), dansk visekonsul i Molde, og Sara Marie Stephensen (1781-1836) av kjøpmannsfamilie i Molde.

Marcus og Alison fikk 14 barn hvorav 6 nådde voksen alder. Thora Augusta Hartmann (1862-1936 ) var deres yngste, og hun giftet seg med dr. Hartmanns assistentlege, dr. Eilert Støren.

Marcus Hartmann var morfar til Henrik Marcus Hartmann Støren (1892-1972), Leif Hartmann Støren (1898-1967) og Alison Lyng (1873-1965), og oldefar til Thor Heyerdahl (1914-2002).

Liv og virke

Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten examen artium). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved jegerkorpset i Christiania. Fra høsten 1833 var han koleralege ved et lasarett i Drammen. 17. september 1834 avla han sin medisinske embetseksamen. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i Romsdal og lege ved Reknes hospital i Molde. Fra 1836 var han distriktslege i Overhalla i Namdal og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i Orkdal, hvor han ble til sin død 42 år senere.

Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.

Som distriktslege var Hartmann ordfører i sunnhetskommisjonen og holdt foredrag over varierte temaer som blant annet spedbarnspleie, husstell, hagestell og ikke minst renslighet, som han utarbeidet forskrifter for. En del av plagene folk hadde kunne utbedres med enkel hygiene, og i løpet av sin tid så han at tiltakene hjalp, folk ble rensligere og det ble mindre skabb og lus. Hartmann sørget også for at det kom apotek til Orkdal. Han sendte amtmannen en søknad hvor han blant annet regnet opp de omkringliggende bygdene han mente ville bli kunder, og påpekte at mindre steder enn Orkdalsøra hadde fått apotek. Indredepartementet innvilget søknaden i 1866.

Fordi Hartmann hadde pasienter sprett utover et stort distrikt, ble det mange reiser, til alle døgnets tider. Han lærte seg å få sin nødvendige søvn sittende eller liggende i fremkomstmidlene mens de for av gårde. Kuskene fikk beskjed om aldri å ta hensyn til at han sov, men bare konsentrere seg om å komme frem til pasienten så fort som mulig. I hans senere år ble han avlastet, både av at det var kommet fler privatpraktiserende leger til distriktet, og av hans egne assistentleger. Marcus var godt likt som doktor og folk visste at han kom seg frem til alle som trengte ham. Han blir beskrevet, som rask og rørig både i sitt 50-års embetsjubileum og i sitt gullbryllup i 1887. Fru Sorenskriver Kraft skriver i sine erindringer at distriktslege Hartmann og hans frue likte selskapelighet og var unge til sinns. Doktoren elsket kortspill og svingte seg gjerne i dansen, mens fruen var av dem som hadde ordet i sin makt og var god til å gjenfortelle det hun hadde opplevd. I 1860 var doktorparet så heldige å få være med på kongeball etter Karl IVs kroning i Trondhjem.

I 1888 fikk Marcus Hartmann hjerneslag og døde etter kort tids sykeleie. Han var da 79 år, og helt siden han som 21-åring var kompanikirurg ved jegerkorpset, hadde han utøvet sitt yrke som lege.

Galleri

Kilder og litteratur