Eilert Støren (1860–1929)
Jakob Marius Eilert Johan Støren (født 11. juni 1860 i Hof i Solør, død 1. februar 1929 i Meldal) var kommunelege i Meldal og siden distriktslege i Orkdal. Han var folkeopplyser, vitenskapsmann, kulturminnesamler, folkeminnesamler, politiker, forfatter og amatørfotograf. Han var også Medlem av Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem. Sammen med sin kone, Thora Støren, stiftet han Meldal Sanitetsforening i 1898. De sørget for at Meldal sykehjem, og senere også et hjem for tuberkulosetruede barn, ble bygget. Eilert var en iherdig kulturminnesamler og Meldal bygdemuseum er tuftet på Eilert og Thoras samlinger. Paret mottok i 1914 Husflidens sølvmedalje for sin innsats for å bevare gamle husflidarbeider. Eilert Støren kom til Meldal som lege i 1889 og ble der til sin død 40 år senere. På graven reiste Meldal kommune en bauta til hans minne.
Slekt og familie
Eilert Støren var sønn av sogneprest i Enebakk Henrik Eilert Støren (1807-1867) og Laura Ingara Sidonia Krefting Støren (1817-1901). Farsslekten, som kom fra Støren i Sør-Trøndelag, besto av prester i tre generasjoner. Hans farfar var sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764-1841) og hans oldefar var prost Johan Støren (1715-1792). Morsslekten stammet fra familien Krefting på Bærums Verk. Blant Eilerts forfedre finner vi Anna Vogt (1683-1766), Herman Krefting (1656-1712), Henning Irgens, (d.1699), Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772), Christian Braunmann (1657-1737), Christopher Wessel (1674-1754) og Lorentz Mortensen Angell (1626-1697).
I 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann (1862-1936), datter av distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888) og Alison Johanne Frazer (1818-1890). De fikk fire barn: overlege Henrik Markus Hartmann Støren (1892-1972), bergverksingeniør Reidar Hartmann Støren (1894-1952), sivilingeniør Leif Hartmann Støren (1898-1967) og Alison Laura Hartmann Støren (1905-1996).
Eilert var fetter av sogneprest i Meldal Abraham Wilhelm Støren (1829-1910).
Liv og virke før Meldal
Eilert Støren ble født i 1860 i Hof i Solør, men levde de første årene av sitt liv i Enebakk, hvor hans far fikk stilling som sogneprest samme år, som Eilert ble født. Eilert var yngst av ni søsken, hvorav tre allerede var døde før han ble født. Da han var to år, døde den 18 år gamle søsteren av blindtarmbetennelse, og da han var syv døde faren. Begge ligger begravet foran kirken på Enebakk kirkegård.
Hans mor flyttet da til Kristiania hvor Eilert først begynte på Christiania Borgerskole, men pga sykdom ble skolegangen avbrutt og i flere år fikk han hjemmeundervisning. I 1874 begynte han på Oslo Katedralskole hvor han ble undervist av bl.a. Knud Knudsen (1812-1895) og Volrath Vogt (1817–1889). Han gikk også på tegneskole hos arkitekt Wilhelm von Hanno (1826-1882). I 1879 tok Eilert artium og ble immatrikulert ved universitetet. Han ble tildelt Livsvarig medlemskap for sin innsats i Det norske studentersamfund, var visedirektør for Medicinerforeningen og redaktør for tidsskriftet deres. Eilert Støren var en av stifterne av Den frisindede studenterforening. I 1887 tok han medisinsk embetseksamen med laud, og begynte rett etterpå som assistentlege hos Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809-1888) i Orkdal. Da Hartmann døde ett år senere, fylte Eilert stillingen som distriktslege til man fant en erstatter.
I november 1888 forlovet Eilert seg med dr. Hartmanns yngst datter, Thora Augusta Hartmann (1862–1936). I januar 1889 overtok Johan Hoffmann (1831-1923) distriktslegestillingen og Eilert reiste tilbake til Kristiania. Der var han to måneder ved Rikshospitalets avdeling A før han tok en vikarlegepost for to måneder i Sandnes. Samtidig lette han etter en fast stilling. I Meldal hvor hans fetter, Abraham Wilhelm Støren (1829-1910), var sogneprest var det langt til lege og presten tok problemet opp med Meldals ordfører Ole O. Steien. I mars 1889 behandlet Meldal herredstyrelse et forslag om å opprette en kommunelegepost, og 1. desember 1889 tiltrådte dr. Støren den nyopprettede stillingen som kommunelege i Meldal.
18. juli 1890 giftet Eilert Støren seg med Thora Augusta Hartmann i Orkdal kirke.
Liv og virke i Meldal
I 1889 kjøpte Eilert husene til det gamle meieriet som lå ved Meldal kirke, og gjorde hovedbygningen om til bolig og kontor. Stedet, som etterhvert ble et kultursentrum i bygda, kalte de Nordly. Det var her Meldal Sanitetsforening ble stiftet i 1898.
I løpet av de 40 årene i Meldal hadde Eilert flere verv. Han satt i både herredsstyret og formannskapet, han var ordfører i fattigkommisjonen, formann i fabrikktilsynet, administrerende direktør og formann i Meldal Sparebank fra den ble opprettet i 1894, viseformann og direktør i Orkladalens telefonsamlag, formann i Orkladalens jernbanekomite, medlem av søndre Trondhjems amts jernbanekomite, formann i amtets pleiehjemskomite, medlem av tilsynskomiteen for Trondheim sykehus, og nestformann i Orkladalens historielag. Han var også stortingsvaramann for Orkdal krets i 1910-1912.
Som lege var han fra 1. desember 1889 kommunelege i Meldal, fra mars 1890 ble han innvilget fattigpraksisen i Meldal, fra november 1893 var han 3 måneder på Rotvold sinnssykeasyl, i 1895 var han på kurs i Kristiania for egen regning, samme år ble han valgt inn i Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem, i august 1897 var han i Moskva på legekongress, i 1901 var han på hygienekurs i København, i 1903 var han igjen på kurs i Kristiania, i 1905 deltok han på Norske legers Nordkapp – Varanger-ferd, fra 1909 var han distriktslege i Orkdal, i 1913 var han, med stipend, på hygienekurs for distriktsleger i Kristiania. Han deltok dessuten i alle norske legemøter fra 1887.
Antroplologen og vitenskapsmannen
Etter at Eilert i 1895 ble valgt inn i Det Kongelige norske videnskabers selskab i Trondhjem, fikk han i oppdrag å utføre antropologiske studier i Orklas dalføre. Han skulle blant annet kartlegge skallestørrelsen på dalførets innbyggere. Frenologi (læren om at menneskers evner kan avleses av skalleformen) var i vinden, og blant annet skulle teorien til A. Hansen (1857–1932) om at "Langskaller" stemte Venstre og "Kortskaller" stemte Høyre, testes. Etter å ha gjennomført skallemålinger av flere hundrede personer avviste Støren teorien.
På sine hjemmebesøk i dalføret hentet Eilert inn informasjon, som førte til flere artikler i «Tidsskrift for Den norske lægeforening». I 1901 ga han ut en samling av artiklene i boken Meldalen gjennem det 19de aarhundrede. Han samlet også opplysninger, som han benyttet i sine genetiske studier. I 1898 holdt han et foredrag på det syvende norske legemøtet i Stavanger, med tittelen «En studie over arvelighed».
Kultur- og folkeminnesamleren
Eilert Støren var interessert i gamle gjenstander og bygdekultur. Som lege var han innom mange gårder og husmannsplasser i dalføret, og da kikket han alltid inn på fjøs og uthus på jakt etter gamle ting. På den måten reddet han mye gammelt håndverk fra området. En gang fant han interiør fra den gamle kirken i Meldal, brukt som vegg i en grisebinge.
Interessen for å bevare gammelt håndverk delte han med tannlegen Anders Sandvig (1862-1950) som han besøkte i 1904 da friluftsmuseet på Maihaugen var nyåpnet. På det tidspunkt hadde Eilert nylig kjøpt "Kårstuggu", et gammelt hus fra gården Sølberg i Meldal. Det var hans kone Thora, som fikk se huset og ønsket å kjøpe det til samlingene deres. Hos dem ble huset kalt "Peisestuggu" og de fylte etterhvert både huset og to stabbur med gamle gjenstander som de kjøpte inn fra dalføret, det meste fra Meldal. Folk kunne fritt komme for å se på Støren-samlingen, som var den største private samling Nordenfjelds. Etter Eilerts død ble det gamle huset og gjenstandene starten på Meldal bygdemuseum.
Doktoren interesserte seg ikke bare for gamle gjenstander, men også for gamle historier. På legebesøkene sine tok han seg også tid til å skrive ned barndomsminner fra pasienter, som var født tidlig på 1800-tallet. Det var historier om fattigdom, folketro, de underjordiske, værvarsler og gammel skikk og bruk. Disse historiene ble trykket i årsskriftet Orkdølafylke, som ble utgitt av historielaget, hvor han var et aktivt medlem, også i styret. I 1908 ga Støren ut Meldalen II, Optegnelser og Folkeminder.
Språkmannen
For å gjøre en god jobb som lege, anså Støren det som grunnleggende å ha god kommunikasjon med pasientene. Han var oppvokst med riksmål i hjemmet og i sin omgangskrets i Kristiania, så da han kom til Meldal gjorde han seg godt kjent med dialekten. Han laget en ordliste som etterhvert ble til en liten bok; Medicinske udtryk i Meldals-dialekten, utgitt i Kristiania i 1906.
Eilert samlet både på ølbollerim og døende ord og uttrykk fra dalføret. Begge skrev han artikler om i årsskriftet til historielaget. Han hadde stor respekt for arbeidet til Ivar Aasen (1813-1896), og støttet fremming av landsmålet.
Distriktslegen og "Frua"
Thora Hartmann, som var gift med Eilert Støren, var legedatter fra Orkdal og kjent både med bygdefolket og legegjerningen. I henne hadde doktoren, ikke bare god hjelp, men en sterk partner som dro i samme retning og hadde gjennomføringskraft. I Meldal ble hun kalt «Frua». Med sitt vennlige og åpne vesen var det lett å spørre henne til råds om alt fra helsestell og hygieniske tiltak til kakeoppskrifter. Thoras dør på Nordly sto alltid åpen.
Sammen stiftet doktorparet Meldal sanitetsforening, hvor Thora satt som formann i 37 år. Tuberkulosen var en spesielt viktig sak for dem og det gjaldt å begrense smitten. Paret gikk fra dør til dør og informerte om smitte og hygienetiltak. For å opplyse barna stakk doktoren innom skolestuene når han var rundt i distriktet. Der fortalte han eventyr og legender som gjorde informasjonen både forståelig og spennende. Thora sørget for at konfirmantene fikk egne drikkebeger og at det fantes servise, glass og bestikk til utlån for alle som skulle holde selskap i bygda. På venteværelset til doktoren benyttet han seg av mottoer malt på veggene. Et lød: "Spytter du på gulvet så er du et svin, selvom du ellers er aldri så fin." Med sanitetsforeningens iherdige innsamlingsinnsats fikk de bygget et sykehjem, og Størens donerte selv en operasjonssal. Hele bygda støttet prosjektet og over inngangsdøren sto det: "Milde gaver bygget Meldalen sykehjem 1906". Senere ble det også et barnehjem for barn som levde i familier med høy smittefare. Distriktslegen og frue opprettet også et legat for utslitte sykesøstre og kjøpte en liten hytte ved Frilesjøen, hvor søstrene kunne hvile ut.
I hjemmet sitt, Nordly, tok de i mot gjester som trengte ro, frisk luft og fersk melk. Voksne med nerver, underernærte barn og krigsbarn fra Tyskland, fikk en ny sjanse hos dem.
Ettermæle
Eilert Støren døde i sitt hjem 1. februar 1929, etter et par måneders sykeleie. I Adresseavisen, Trondhjem, 4. februar 1929 uttaler fylkesmann Odd Klingenberg (1871-1944):
| Distriktslæge Støren vil efterlate sig et stort savn i Sør-Trøndelag fylke. Han var ikke alene en særdeles dyktig distriktslege, pliktoppfyllende og levende interessert i sin gjerning og på mange andre områder, men han var også en dyktig og varmhjertet rådgiver for fylkesmannen — både min forgjenger i embetet og mig — i alle spørsmål om sykehusanlegg eller foranstaltninger av sanitær art. Hans bortgang betyr derfor et tap og et savn som det vil bli vanskelig å erstatte. | ||
Orkdals ordfører O.T. Hongslo skrev i avisen Sør-Trøndelag, 7. februar (utdrag):
| I viktige drøftelser var dr. Støren alltid det forsonende men myndige element. Han besat stor menneskekunnskap og alle mennesker var for ham like. | ||
Støren ble begravet 8. februar 1929 ved Meldal kirke. Adresseavisen skriver at minst 800 mennesker deltok i begravelsen, og biskop Støren (1871-1956) holdt tale. Adresseavisen, Trondhjem, 9. februar 1929 (utdrag):
| Distriktslæge Støren ble gravlagt på Meldal kirkegård i går. Fra den tidlige morgen vaiet flaggene på halv stang over hele bygden, og utover formiddagen var veiene fylt av kjørende, bilende og gående. Alle stevnet de til Nordly, doktorgården. Hele bygden, og fra mange andre bygder kom folk for å ta det siste farvel med den avholdte distriktslæge. | ||
Minnetalen over dr. Eilert Støren, som konservator Theodor Petersen (1875-1952) holdt i Videnskapsselskapet, ble trykket i sin helhet i avisen Nidaros Tirsdag 12. februar 1929 (utdrag):
| Doktor Størens iakttagelser og undersøkelser utmerker sig ved nøyaktighet og grundighet. Intet har som nevnt vært ham for smått, og på en fortjenstfull måte har han fremdratt og tilrettelagt materiale til allsidig belysning av folket i et trøndersk bygdelag. Og hele dette arbeide er båret av en dyp kjærlighet til det folk som han var satt til å virke blandt.
Men sitt største utslag fikk dog denne kjærlighet i den velsignelsesrike virksomhet doktor Støren øvet som læge og menneske. (…..) Doktor Støren var hele Meldalens huslæge. Utrettelig var han på ferde dag og natt, og han sparte sig aldri. Ved hans side sto hans hustru, og sammen reiste de fra hus til hus for å tilse syke og løfte de hygieniske forhold. | ||
Utgivelser
- Støren, Eilert: Meldalen gjennem det 19de aarhundrede. Essay i antropologi og folkehygiene. Centraltrykkeriet - Kristiania. 1901.
- Støren, Eilert: Medicinske udtryk i Meldals-dialekten. Kristiania. 1906. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Støren, Eilert: Meldalen II. Optegnelser og folkeminder. Særtryk af Orkdølen. 1908.
Galleri
Kvinner i fire generasjoner på 1870-tallet i Christiania. I 1875 bor Eilert Støren sammen min sin mor, sin mormor, to eldre brødre og to tjenestepiker i Christian Augusts gate 7a. Eilerts mormor, Birgitte Marie Angell gift Krefting (1784-1876) sitter til venstre. Hennes datter Laura Ingara Krefting gift Støren (1817-1901) sitter til høyre. Hennes datter og Eilerts søster, Marie Støren gift Iversen (1841-1903), står bak, mens hennes datter Laura Iversen, gift Rognerud (1865-1931) sitter foran. Foto: Johannes Petter Lindegaard.
Thora Augusta Hartmann (1862-1936) giftet seg med Eilert Støren i 1890. Sammen stiftet de Meldal sanitetsforening i 1898. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Distriktslege Eilert Støren og hans kone, Thora Støren, på tunet på Nordly i Meldal. En av gårdsguttene i karjolen. Foto er fra begynnelsen av 1900-tallet, fotografen er ukjent.
Distriktslege Eilert Støren og hans kone, Thora Støren, med to av barna, Alison og Leif Støren. I huset, som de kalte "Peisestuggu", oppbevarte de Dr. Størens samlinger, som senere ble starten på Meldal bygdemuseum. Bildet er fra ca 1911-12. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Dr. Størens samlinger var variert og besto av gamle gjenstander fra dalen. Kom man hit kunne man blant annet få se på gamle redskaper, seler, sleder, møbler, vever, rokker, ølboller, primstaver, bøker, en avis fra 1712, en vugge med inskripsjon fra 1771 og en "kongeseng" fra Meldal prestegård hvor både Oscar I og Karl IV skal ha sovet. Her fantes en samling, som viste utviklingen av lysestaken gjennom tiden, og Thora hadde en egen kiste hvor hun samlet gamle broderier og husflidsarbeider. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Dr. Størens samlinger i Meldalen. Da samlingen ble katalogisert i 1932 viste den seg å inneholde rundt 2 200 nummer. Foto: Anton Røske, Trondhjem.
Doktorfamiliens hjem på Nordly var et lite museum i seg selv. Her ser vi diverse gamle tallerkner og fat på veggene, og hyller med gamle glass og porselensgjenstander. To gamle, utsmykkede bogtre har fått speil montert og henger på hver side av døren. På venstre side sitter familien Støren; Alison, Leif, Eilert, Thora, Henrik og Reidar. Fotografiet er fra ca 1912, av ukjent fotograf.
Høvrebøylene er samlet i Meldal og omegn av Eilert Støren. Under skrev han "Sæler i forskjællige utviklingsstadier." Foto: Eilert Støren. 1910.
Eilert Støren taler under åpningen av Thamshavnbanens nye strekning mellom Svorkmo og Løkken, 15. august 1910. Fotograf ukjent.
Blant Eilert Størens mange interesser var også slektshistorie. Her har han tegnet opp et kart over hans barns aner. På begge sider av det godt utfylte slektshjulet har han også tegnet slektsvåpenet til Støren (til venstre) og Hartmann (til høyre). Datert 1924. Foto: Sverre Støren (2024)
I forordet til denne boken, som kom ut i 1908, skriver Eilert: Naar Dagens Arbeid var endt, satte mann sig før i Tiden rundt Varmen paa Peisen og prated om alt muligt. Det kaldte man Kveldsuttuprat. Denne Bog er slig Kveldsuttuprat at regne for. Den inneholder allehaande Optegnelser og Folkeminder, og alt kommer saavidt muligt frem i den Form, jeg har faaet det. Inholdet kan nog være af meget forskjellig Værdi, og en hel Del vil man finde, kunde gjærne være strøget, og med Stoffets Ordning er det ogsaa smaat bevendt. Men slig er det nu engang med Kveldsuttupraten. Den løber fra det ene til det andet, og hver fortæller paa sin Maade, og den som ikke vil høre paa, kan gaa sin Vei. E.S. Foto: Liv Ingeborg Støren
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Eilert Støren på Digitalt museum.
- Eilert Støren på KulturNav
- Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde, Årbok for Meldal historielag, 1982.
- Eilert Størens korrespondanse, i etterkommernes eie.
- Eilert Støren i Historisk befolkningsregister.
- Støren, Wilhelm K. Slekten Støren: 1739-1959. Utg. [s.n.]. Trondheim. 1960. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Kobro, I: Norges læger: 1800-1908. 2. Kristiania. 1915. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Studenterne fra 1879: biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum. Kristiania. 1904. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Nylenna, Magne: Bokanmeldelse: Norske lægers Nordkap–Varangerfærd 1905. Michael 2005; 2: 333–5. Digital versjon.
- Støren, Harald Henrik: Eilert Støren - distriktslækjar i Meldal. Årbok for Meldal historielag, 2024.
- V.M., Dr. Størens samlinger, Arbeider-avisa, torsdag 11. juni 1925. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- Meldal bygdemuseum