Skåtøy kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(32 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kommunen omfattet både øyene og områder på fastlandet rundt [[Kragerø]] nord til Sannidal.|type=Kart|Hallvard Straume}}
{{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kommunen omfattet både øyene og områder på fastlandet rundt [[Kragerø]] nord til Sannidal.|type=Kart|Hallvard Straume}}
'''[[Skåtøy kommune]]''' i [[Telemark]] ble oppretta i 1882 da [[Skåtøy sokn]] som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra [[Sannidal kommune]]. I 1960 ble den så sammen med Sannidal innlemma i [[Kragerø kommune]].  
{{thumb|Skåtøy kommunehus.jpg|Skåtøy kommunehus, med kornboden til høyre, var begge var en del av et større anlegg for kjøpmann [[Georg Dahll]] på den vestre delen av Øya i [[Kragerø]]. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornboden flyttet til [[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]] i 1949.|[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]]/[[Telemark Museum]]|1949}}
'''[[Skåtøy kommune]]''' i [[Telemark]] ble oppretta i 1882 da [[Skåtøy sokn]] som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra [[Sannidal kommune]].  


Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km², av dette var 77 6 km² på fastlandet rundt [[Kragerø]]:
==Avgrensning ==
* Fossinghalvøya
Skåtøy kommune grenset i nordøst til [[Bamble kommune|Bamble]], i nordvest og vest til Sannidal, i sørvest til [[Søndeled kommune|Søndeled]] og sørøst og øst til havet, med [[Kragerøskjærgården]] som en viktig del av kommunen.
* Valberghalvøya
* Kalstadhalvøy
* Levanghalvøya


Tilsammen 33,2 km² var på rundt 247 små og store øyer, blant annet [[Skåtøy]], [[Gumøy]], [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]], [[Bærøy (Kragerø)|Bærøy]], [[Jomfruland]] og [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]].  
== Grensen mot Kragerø ==
Skåtøy kommune omsluttet Kragerø fullstendig, og grensen mellom Skåtøy og Kragerø bykommune gikk over Kalstadhalvøya. Denne ble justert flere ganger, siste gang pr 1. januar 1891.  


Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere.  
For ettertiden er beskrivelsen av grensen noe kuriøs, da denne inneholder lokale og svært tidsbestemte henvisninger, som «... i en ret linje op til en stor gran i nordvestre kant av Signes jorde, ...»
 
Grensen ble markert med solide jernkors satt ned i fjell eller store steinblokker, hvor det sto Kragerø på den siden som vendte mot byen, og Skåtøy på siden som vendte mot landet.
 
== Geografi ==
Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km². Av dette var 77,6 km² på fastlandet rundt [[Kragerø]] og til sammen 33,2 km² på rundt 247 små og store øyer i [[Kragerøskjærgården]]. Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere.
 
'''Øyene''' er blant annet [[Skåtøy]], [[Gumøy]], [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]], [[Bærøy (Kragerø)|Bærøy]], [[Jomfruland]] og [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]].
{{thumb|No-nb digibok 2013091708011 0348 1.jpg|Helle sagbruk og høvleri|''Kragerø By's Historie, 1666-1916'', s. 348/[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}
'''Fossinghalvøya''' ligger mellom ytre del av Hellefjorden/Skarholmfjorden i vest og [[Fossingfjorden]] i øst, som også er kommunegrense mot Bamble.
* Helle: Kjettingfabrikk med eget elektrisitetsverk, tidligere sagbruk fra 1500-tallet
* Skarbo: Kassefabrikk med sagbruk og høvleri
* Fossing: Fossing tresliperi, tidligere sagbruk fra 1500-tallet, [[Barmen Sagbruk]] fra 1931, også kassefabrikk.
 
'''Valberghalvøya''' er delvis omsluttet av Hellefjorden og Skarsholmfjorden, og Kalstadkilen i sør mot Kalstadhalvøya. Den landfaste delen i vest er mot Sannidal. Her har det tradisjonelt blitt drevet landbruk og fiske, og den store gården [[Lovisenberg (Kragerø gnr. 14/1)|Lovisenberg]] utgjør den nordlige tuppen. Et stor steinbrudd i den sørøstre delen (fortsatt i drift).
 
'''Kalstadhalvøya''' ligger sør for Valberghalvøya og grenser mot Bærøyfjorden og Kragerøfjordeni øst og Vadfosselva/Kammerfosselva i vest. Byen Kragerø lgger på denne.
* Kilen: Et båtbyggeri, to trevarefabrikker, en skofabrikk, en treskofabrikk
* Rørvik: Et sagbruk
{{thumb|No-nb digibok 2013091708011 0356 1.jpg|Lasting av is for utskiping i Frøvik, innerst i [[Kilsfjorden (Kragerø)|Kilsfjorden]].|[[Anders Beer Wilse]]/''Kragerø By's Historie, 1666-1916'', s. 356/[[Nasjonalbiblioteket]]|1916}}
'''Levanghalvøya''' er området vest for Kragerøfjorden mot Søndeled, i dag også omtalt som ''Stabbestadlandet''. For området innen Skåtøy kommune var det en naturlig avgrening i vest av Leivann og Eidsvann, to smale og lange vann i nord/sør-retning mellom sjøen og [[Kilsfjorden (Kragerø)|Kilsfjorden]]. Dette er et skog og lyngområdet, og hadde historisk skogsdrift, landbruk og isdrift som viktige næringsveier. Det har også vært et sagbruk og en kornmølle.
 
== Næringsliv ==
Jordbruk, fiskeri og sjøfart var tradisjonelt de viktigste næringsveiene.
 
Steinindustrien ble særlig viktig for både sysselsetting og den kommunale økonomien, særlig fra tidlig på 1900-tallet.  Det var brudd etter feltspats, kvarts, gabbro, dolomitt med mer.
 
Dette kom etter at det ble en mer regulær drift etter særlig feltspats fra slutten av 1800-tallet. Bruddene var (og er) både på fastlandet og på øyene.
 
Området var et av landets største [[Isdrift_i_Telemark#Kragerø|isprodusenter]].
 
Ellers var det en del småindustri rundt i kommunen.
 
== Sammenslåing ==
Sammenslåingen av Skåtøy, Sannidal og Kragerø ble hjemlet i Lov nr. 5 av 12. desember 1958 ''om sammenslutning av Kragerø bykommune og Skåtøy og Sannidal herredskommuner til en herredskommune'', og i forskrift fastsatt kgl.res. av 22. mai 1959.
 
Det ble der blant annet bestemt at
* sammenslåingen skulle bli gjort gjeldende fra 1. januar 1960,
* navnet på den nye kommunen skulle være ''Kragerø'',
* det nye kommunestyret skulle ha 53 medlemmer som skulle velges ved det ordinære kommunevalget høsten 1959.
 
== Ordførere ==
Valgperioden var tre år fram til valget i 1947, da valget var for fire år som det har vært siden.
{| class="wikitable"
|+ Ordførere i Skåtøy kommune
|-
! Periode !! Navn !! Yrke !! Bosted
|-
| 1882–1887 || Henrik Pedersen (1820–1894) || Skipsfører og gårdbruker || Gumøy
|-
| 1888–1889 || Hartvig Pedersen (1829–1892) || Skipsfører og gårdbruker || Gumøy
|-
| 1890–1893 || Peder Rinde (1844–1937) || Stortingsmann og gårdbruker || Kalstad nordre (gnr. 13/1)
|-
| 1894–1897 || Ole Sartz (1849–1943) || Fyrvokter || Jomfruland
|-
| 1898–1909 || N. O. Olsen (1844–1910) || Garver || Løvdal
|-
| 1909–1912 || Lars Nilsen Midgaard (1873–1963) || Lærer || Tåtøy
|-
| 1912–1917 || Carl August Larsen (1849–1918) || Skipsreder || Bærøy
|-
| 1917–1923 || Halvor Levang (1869–1937) || Gårdbruker || Levang
|-
| 1923–1925 || Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) || Brukseier || Skarbo
|-
| 1926–1928 || Paul Johan Nilssen (1874–1955) || Gartner || Skåtøy
|-
| 1929–1933 || Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) || Brukseier || Skarbo
|-
| 1933–1941 || Karl August Ørvik (1890–1966) || Gartner og gårdbruker || Ørvik
|-
| 1941–1945 || colspan="3" align="left" |Kommunalt styre innsatt av [[Nasjonal Samling]]
|-
| 1945 || Karl August Ørvik (1890–1966) || Gartner og gårdbruker || Ørvik
|-
| 1946–1951 || Sverre Masterød (1905–1966) || Skipsreder || Skåtøy
|-
| 1951–1959 || Arne Midgaard (1903–1977) || Lærer ||Kilen
|}


==Kilder==
==Kilder==
* {{SNL-artikkel|http://snl.no/Sk%C3%A5t%C3%B8y.%2Fkommune|Skåtøy - kommune}}
* {{SNL-artikkel|http://snl.no/Sk%C3%A5t%C3%B8y.%2Fkommune|Skåtøy - kommune}}
* ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095|side=797}}.
* ''Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka'', bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095|side=797}}.
* ''Sannidal og Skåtøy : Fellesbindet'', ss. 364–367. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078|side=366}}.
* [[Historisk befolkningsregister]]
* [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1959-05-22-1 Forskrift om sammenslåing av Kragerø, Skåtøy og Sannidal kommuner, Telemark]
* ''Kirker i Telemark'', side 77 Utg. Flora forlag. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072048110|side=79}}.
* ''Kirker i Telemark'', side 77 Utg. Flora forlag. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016072048110|side=79}}.
* ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078}}.
* ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110148078}}.

Nåværende revisjon fra 10. jul. 2024 kl. 20:45

Kommunen omfattet både øyene og områder på fastlandet rundt Kragerø nord til Sannidal.
Kart: Hallvard Straume
Skåtøy kommunehus, med kornboden til høyre, var begge var en del av et større anlegg for kjøpmann Georg Dahll på den vestre delen av Øya i Kragerø. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornboden flyttet til Berg Museum i 1949.

Skåtøy kommune i Telemark ble oppretta i 1882 da Skåtøy sokn som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra Sannidal kommune.

Avgrensning

Skåtøy kommune grenset i nordøst til Bamble, i nordvest og vest til Sannidal, i sørvest til Søndeled og sørøst og øst til havet, med Kragerøskjærgården som en viktig del av kommunen.

Grensen mot Kragerø

Skåtøy kommune omsluttet Kragerø fullstendig, og grensen mellom Skåtøy og Kragerø bykommune gikk over Kalstadhalvøya. Denne ble justert flere ganger, siste gang pr 1. januar 1891.

For ettertiden er beskrivelsen av grensen noe kuriøs, da denne inneholder lokale og svært tidsbestemte henvisninger, som «... i en ret linje op til en stor gran i nordvestre kant av Signes jorde, ...»

Grensen ble markert med solide jernkors satt ned i fjell eller store steinblokker, hvor det sto Kragerø på den siden som vendte mot byen, og Skåtøy på siden som vendte mot landet.

Geografi

Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km². Av dette var 77,6 km² på fastlandet rundt Kragerø og til sammen 33,2 km² på rundt 247 små og store øyer i Kragerøskjærgården. Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere.

Øyene er blant annet Skåtøy, Gumøy, Langøy, Oterøy, Bærøy, Jomfruland og Stråholmen.

Helle sagbruk og høvleri
Foto: Kragerø By's Historie, 1666-1916, s. 348/Nasjonalbiblioteket (1916).

Fossinghalvøya ligger mellom ytre del av Hellefjorden/Skarholmfjorden i vest og Fossingfjorden i øst, som også er kommunegrense mot Bamble.

  • Helle: Kjettingfabrikk med eget elektrisitetsverk, tidligere sagbruk fra 1500-tallet
  • Skarbo: Kassefabrikk med sagbruk og høvleri
  • Fossing: Fossing tresliperi, tidligere sagbruk fra 1500-tallet, Barmen Sagbruk fra 1931, også kassefabrikk.

Valberghalvøya er delvis omsluttet av Hellefjorden og Skarsholmfjorden, og Kalstadkilen i sør mot Kalstadhalvøya. Den landfaste delen i vest er mot Sannidal. Her har det tradisjonelt blitt drevet landbruk og fiske, og den store gården Lovisenberg utgjør den nordlige tuppen. Et stor steinbrudd i den sørøstre delen (fortsatt i drift).

Kalstadhalvøya ligger sør for Valberghalvøya og grenser mot Bærøyfjorden og Kragerøfjordeni øst og Vadfosselva/Kammerfosselva i vest. Byen Kragerø lgger på denne.

  • Kilen: Et båtbyggeri, to trevarefabrikker, en skofabrikk, en treskofabrikk
  • Rørvik: Et sagbruk
Lasting av is for utskiping i Frøvik, innerst i Kilsfjorden.
Foto: Anders Beer Wilse/Kragerø By's Historie, 1666-1916, s. 356/Nasjonalbiblioteket (1916).

Levanghalvøya er området vest for Kragerøfjorden mot Søndeled, i dag også omtalt som Stabbestadlandet. For området innen Skåtøy kommune var det en naturlig avgrening i vest av Leivann og Eidsvann, to smale og lange vann i nord/sør-retning mellom sjøen og Kilsfjorden. Dette er et skog og lyngområdet, og hadde historisk skogsdrift, landbruk og isdrift som viktige næringsveier. Det har også vært et sagbruk og en kornmølle.

Næringsliv

Jordbruk, fiskeri og sjøfart var tradisjonelt de viktigste næringsveiene.

Steinindustrien ble særlig viktig for både sysselsetting og den kommunale økonomien, særlig fra tidlig på 1900-tallet. Det var brudd etter feltspats, kvarts, gabbro, dolomitt med mer.

Dette kom etter at det ble en mer regulær drift etter særlig feltspats fra slutten av 1800-tallet. Bruddene var (og er) både på fastlandet og på øyene.

Området var et av landets største isprodusenter.

Ellers var det en del småindustri rundt i kommunen.

Sammenslåing

Sammenslåingen av Skåtøy, Sannidal og Kragerø ble hjemlet i Lov nr. 5 av 12. desember 1958 om sammenslutning av Kragerø bykommune og Skåtøy og Sannidal herredskommuner til en herredskommune, og i forskrift fastsatt kgl.res. av 22. mai 1959.

Det ble der blant annet bestemt at

  • sammenslåingen skulle bli gjort gjeldende fra 1. januar 1960,
  • navnet på den nye kommunen skulle være Kragerø,
  • det nye kommunestyret skulle ha 53 medlemmer som skulle velges ved det ordinære kommunevalget høsten 1959.

Ordførere

Valgperioden var tre år fram til valget i 1947, da valget var for fire år som det har vært siden.

Ordførere i Skåtøy kommune
Periode Navn Yrke Bosted
1882–1887 Henrik Pedersen (1820–1894) Skipsfører og gårdbruker Gumøy
1888–1889 Hartvig Pedersen (1829–1892) Skipsfører og gårdbruker Gumøy
1890–1893 Peder Rinde (1844–1937) Stortingsmann og gårdbruker Kalstad nordre (gnr. 13/1)
1894–1897 Ole Sartz (1849–1943) Fyrvokter Jomfruland
1898–1909 N. O. Olsen (1844–1910) Garver Løvdal
1909–1912 Lars Nilsen Midgaard (1873–1963) Lærer Tåtøy
1912–1917 Carl August Larsen (1849–1918) Skipsreder Bærøy
1917–1923 Halvor Levang (1869–1937) Gårdbruker Levang
1923–1925 Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) Brukseier Skarbo
1926–1928 Paul Johan Nilssen (1874–1955) Gartner Skåtøy
1929–1933 Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) Brukseier Skarbo
1933–1941 Karl August Ørvik (1890–1966) Gartner og gårdbruker Ørvik
1941–1945 Kommunalt styre innsatt av Nasjonal Samling
1945 Karl August Ørvik (1890–1966) Gartner og gårdbruker Ørvik
1946–1951 Sverre Masterød (1905–1966) Skipsreder Skåtøy
1951–1959 Arne Midgaard (1903–1977) Lærer Kilen

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skåtøy_kommune&oldid=2400176»