lokalhistoriewiki.no

Lorentz Wittrup Schønheyder

Lorentz Wittrup Schønheyder (født 27. februar 1807, død 13. januar 1890) var prest. Han var sokneprest i Aurskog i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.

Lorentz Wittrup Schønheyder.
Schønheyder var bosatt på Aur prestegard.

Ungdom

Schønheyder ble født i Haus, og var sønn av sokneprest Carl Reinhold Schønheyder og Christiane Marie Wittrup. Farfaren var biskop i Nidaros Johan Christian Schønheyder. Han vokste opp i Trondheim og Leksvik, og var elev på Trondhjems Katedralskole. Han ble teologisk student i Kristiania i 1825, og var ivrig med i Det Norske Studentersamfund, der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på Torvslaget og festen i Studentersamfundet 17. mai.

Karriere

I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten Niels Stockfleth Schultz ved Vår Frue kirke i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han Hospitalspresteembetet ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest Bendix Støren, før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i Aurskog prestegjeld. Dette embetet hadde han hele 38 år.

Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.[1] Han var også formann i skolekommisjonen i Aurskog kommune, og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i Aurskog og Blaker. Alt i alt var han svært avholdt i Aurskog prestegjeld.

I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann Anders Haneborg, en ære som var få forunt.[2]

I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, i 1885 var han bosatt i andre etasje i Stortingsgata 22. Etter pensjonen var han tilbake i sitt gamle prestegjeld for å være til stede ved innvielsen av nye Aurskog kirke og Blaker kirke. Schønheyder døde i Kristiania i 1890, men ble begravet i Aurskog.

Familie

Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann Fredrik Christian Otto Hegermann (1769-1841), bror av eidsvollsmannen Diderich Hegermann. Først ble han gift 5. august 1835 med Hanna Monrad Hegermann (1805-1838), de fikk en sønn:

  1. Otto Frederik Christian Schønheyder, født 14. mai 1836, død 1887. Han var ingeniør med polyteknisk eksamen i Hannover i 1865, og var senere kontorsjef ved statsjernbaneanleggene i Kristiania. Han tegnet både Aurskog kirke og Blaker kirke. Gift 1873 med Thea Blehr.

Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra Louise Hegermann (1807-1873), de fikk tre barn:

  1. Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder, født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871.
  2. Ottilie Bolette Schønheyder, født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med Gustav Adolf Emil Hartmann, som var personell kapellan i Sørum. 1873-1877 ble han så kapellan hos svigerfaren i Aurskog, senere sokneprest i Alstahaug og Sigdal.
  3. Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder, født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med Marie Katinka Maurer.

Verk

  • Godtkjøbs Læsebog for Almueskolen. 2: Bibelhistorie med lidt af Kirkens Historie for Begyndere. Christiania: Malling, 1854. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Læsebog for Almueskolen. 3 : Himmellegemerne eller, Veiledning til at kjende de størreStjerner, Jordens og Maanens Bevægelse samt Aarsagerne til Aaret Afvexlinger. Kristiania: Malling, 1858. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lærebog at lægge til Grund for Undervisningen ved Forberedelse til Konfirmationen: indeholdende Luthers Katekisme tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger. Christiania: Malling, 1859. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kort Udvikling af Doktor Morten Luthers lille Katekisme: fremstillet i Spørgsmaal og Svar tilligemed Bibelsprog og Anmærkninger. Christiania: Malling, 1877. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg. Kristiania: Malling, 1881. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser. Christiania: Malling, 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Forklaring af Luthers lille katekismus: væsentlig efter Pontoppidan: et forsøg. Kristiania: Malling, 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Læsebog for almuskolen. 1 : ABC med stave- og læseøvelser. Kristiania: Malling, 1887. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Fotnoter

  1. ↑ Lillevold 1968, side 287.
  2. ↑ Lillevold 1961, side 179.

Litteratur

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Simon Olaus Wolff  		Sokneprest i Aurskog
 Etterfølger:
 Jørgen Julius Schydtz 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lorentz_Wittrup_Schønheyder&oldid=2115994»