Johan Søhr (1867–1949): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Johan Olaus Søhr politimester.jpg|Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.|[[Justismuseet]]|1937}}
{{thumb|Johan Søhr.jpg|Johan Søhr|''Studenterne fra 1885'', s. 130.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1935}}
'''[[Johan Søhr (1867–1949)|Johan Olaus Søhr]]''', opprinnelig ''Sørensen'' (født 6. september 1867 på [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]] i [[Sannidal kommune|Sannidal]], senere [[Skåtøy kommune|Skåtøy]], død 1. januar 1949 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som [[Aker politi|politimester i Aker]]. Han endret navn fra ''Sørensen'' til ''Søhr'' i 1914.
'''[[Johan Søhr (1867–1949)|Johan Olaus Søhr]]''', opprinnelig ''Sørensen'' (født 6. september 1867 på [[Oterøy (Kragerø)|Oterøy]] i [[Sannidal kommune|Sannidal]], senere [[Skåtøy kommune|Skåtøy]], død 1. januar 1949 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som [[Aker politi|politimester i Aker]]. Han endret navn fra ''Sørensen'' til ''Søhr'' i 1914.


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==
Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], og Ellen Cathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. Han hadde åtte søsken.  
Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på [[Langøy (Kragerø)|Langøy]], og Ellen Kathrine Sørensen (1841–1929), født på [[Jomfruland]]. Han hadde åtte søsken.  


Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk barna Finn Mosgaard  Søhr (1912–2001), Else Margrethe Søhr (1915–1986) og Arvid Søhr (1916–1992).
Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk barna Finn Mosgaard  Søhr (1912–2001), Else Margrethe Søhr (1915–1986) og Arvid Søhr (1916–1992).
Linje 9: Linje 9:
== Virke ==
== Virke ==
{{thumb|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1914–1925}}
{{thumb|Opdagelseschef Søhr - no-nb digifoto 20160330 00184 NB NS NM 08965.jpg|Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1914–1925}}
{{thumb|Johan Olaus Søhr politimester.jpg|Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.|[[Justismuseet]]|1937}}
=== Virke før politiet ===
Han tok [[examen artium]] som privatist i [[Oslo|Kristiania]] i 1885. Han tok deretter nederste avdeling ved [[Krigsskolen]]g ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.  
Han tok [[examen artium]] som privatist i [[Oslo|Kristiania]] i 1885. Han tok deretter nederste avdeling ved [[Krigsskolen]]g ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.  


Han arbeidet deretter som fullmektig hos [[amtmann]]en i [[Søndre Bergenhus amt]] i åra 1891 til 1893 og deretter hos [[sorenskriver]]en i [[Nord-Østerdalen sorenskriverembete|Nord-Østerdalen]] i åra 1893 til 1894, hvor han også en kortere periode der var konstituert sorenskriver. Han fikk i 1894 bevilling som overrettssakfører.
Han arbeidet deretter som fullmektig hos [[amtmann]]en i [[Søndre Bergenhus amt]] i åra 1891 til 1893 og deretter hos [[sorenskriver]]en i [[Nord-Østerdalen sorenskriverembete|Nord-Østerdalen]] i åra 1893 til 1894, hvor han også en kortere periode der var konstituert sorenskriver. Han fikk i 1894 bevilling som overrettssakfører.
=== Politiet ===
I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved [[Oslo politidistrikt|Kristiania politi]]. Han er i løpet av denne perioden registrert i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] 9, leilighet 6 i [[Folketellingen 1900]]. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden.
Senere i 1906 fikk han stillingen som politiinspektør, og dette var den nest høyeste stillingen ved Kristiania politi. Etter at han ble gift i 1909, er familien registert i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 45 i [[folketellingen 1910]] og ved barnas dåp den kommende årene.
Fra 1913 var han på ny kriminalsjef inntil han 1925 ble utnevnt til [[Aker politi|politimester i Aker]], som han satt i til han gikk av med pnsjon i 1937.
=== Spionasje ===
Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under [[første verdenskrig]] var det en del aktivitet på dette området. Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren.
Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.
=== Innvandring ===
=== Dyrebeskyttelsen ===


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Søhr var glad i friluftsliv, og skal ha vært farget av sin bakgrunn som en bondegutt oppvokst ved havet. Han ble besskrevet av sine nærmeste som en stram mann, litt autoritær og nesten asketisk i sin livsførsel.
I 1917 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]], den engelske Victoriaordenen og den franske [[Æreslegionen]].  
I 1917 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han ble også utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]], den engelske Victoriaordenen og den franske [[Æreslegionen]].  


Linje 25: Linje 45:
* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071204045|side=18}}.
* Johansen, Per Ole: ''Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943'', særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071204045|side=18}}.
* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyer. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
* {{hbr1-1|pf01052168007570|Johan Sørensen}}.
* {{hbr1-1|pf01037045031277|Johan Sørensen}}.
* {{hbr1-1|pf01037045031277|Johan Sørensen}}.
* {{hbr1-1|pf01063298040924|Johan Søhr}}.
* {{hbr1-1|pf01063298040924|Johan Søhr}}.

Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 20:13

Johan Søhr
Foto: Studenterne fra 1885, s. 130. (Nasjonalbiblioteket).

Johan Olaus Søhr, opprinnelig Sørensen (født 6. september 1867 på Oterøy i Sannidal, senere Skåtøy, død 1. januar 1949 i Bærum) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som politimester i Aker. Han endret navn fra Sørensen til Søhr i 1914.

Bakgrunn og familie

Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på Langøy, og Ellen Kathrine Sørensen (1841–1929), født på Jomfruland. Han hadde åtte søsken.

Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk barna Finn Mosgaard Søhr (1912–2001), Else Margrethe Søhr (1915–1986) og Arvid Søhr (1916–1992).

Virke

Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1914–1925).
Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.
Foto: Justismuseet (1937).

Virke før politiet

Han tok examen artium som privatist i Kristiania i 1885. Han tok deretter nederste avdeling ved Krigsskoleng ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.

Han arbeidet deretter som fullmektig hos amtmannen i Søndre Bergenhus amt i åra 1891 til 1893 og deretter hos sorenskriveren i Nord-Østerdalen i åra 1893 til 1894, hvor han også en kortere periode der var konstituert sorenskriver. Han fikk i 1894 bevilling som overrettssakfører.

Politiet

I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved Kristiania politi. Han er i løpet av denne perioden registrert i Keysers gate 9, leilighet 6 i Folketellingen 1900. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden.

Senere i 1906 fikk han stillingen som politiinspektør, og dette var den nest høyeste stillingen ved Kristiania politi. Etter at han ble gift i 1909, er familien registert i Niels Juels gate 45 i folketellingen 1910 og ved barnas dåp den kommende årene.

Fra 1913 var han på ny kriminalsjef inntil han 1925 ble utnevnt til politimester i Aker, som han satt i til han gikk av med pnsjon i 1937.

Spionasje

Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under første verdenskrig var det en del aktivitet på dette området. Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren.

Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.

Innvandring

Dyrebeskyttelsen

Ettermæle

Søhr var glad i friluftsliv, og skal ha vært farget av sin bakgrunn som en bondegutt oppvokst ved havet. Han ble besskrevet av sine nærmeste som en stram mann, litt autoritær og nesten asketisk i sin livsførsel.

I 1917 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Han ble også utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen, den engelske Victoriaordenen og den franske Æreslegionen.

Han er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Søhr_(1867–1949)&oldid=2397656»