Kragerøskjærgården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
(Ingen forskjell)
| |
Nåværende revisjon fra 6. jul. 2024 kl. 14:26
Kragerøskjærgården skal utgjøre rundt 247 store og små øyer, beliggende i Kragerø kommune sør og øst for Kragerø, avgrenset av kommunegrensa til Bamble kommune i nordøst, og av Jomfruland i sørøst.
Samlet danner øyene rundt en tredel av kommunens areal, med et areal på 33,10 km², mens kommunens fastlandsareal er på 77,60 km². De høyeste punktene ligger på Gumøy, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh.
Pr 1. januar 2022 bodde det 448 fastboende på øyene, av kommunens 10 312 innbyggere totalt. Av disse var 29 barn i alderen 6–15 år. Totalt er det rundt 4 000 fritidsboliger.
I 1946 var det 1 293 fastboende på øyene av en total befolkning på 3 215.
Øyene
| Navn | Areal km² | Fastboende | Ferge |
|---|---|---|---|
| Skåtøy | 8,8 | 250 | Ja |
| Langøy | 6,6 | Ja | Ja |
| Gumøy | 5,5 | Ja | Ja |
| Jomfruland | 3,3 | 70 | Ja |
| Bærøy | 2,68 | 96 | Ja |
| Oterøy | 1,2 | til 1960-åra | |
| Tåtøy | 1,1 | Rundt 200 | Ja |
| Arøy | 0,85 | til 1970-åra | |
| Stråholmen | 0,54 | til 1954 | |
| Rauane | 0,30 |
Øyene kan også bli inndelt i distrikter:
- Indre distrikt: Tåtøy, Furuholmen og Kirkeholmene
- Midtre distrikt: Skåtøy, Bærøy, Langøy, Gumøy, Oterøy
- Ytre distrikt: Rauane, Høyvarde, Jomfruland, Arøy og Stråholmen
Historie
Øyene i Kragerøskjærgården var fram til midten av 1600-tallet krongods, men ble i 1665 overtatt av Gabriel Marselis sammmen med en rekke andre eiendommer og gårder, både i denne området og ellers i landet, som følge av kongens gjeld til ham.
I slutten av 1600-tallet overtok kanselliråd og amtmann Niels Sørensen Adeler øyene, og ved en skyldsforretning i 1723 tilhørte området Laurvigen Grevskab.
I 1797 ble området solgt ut solgt og befolkningen ble etter hvert selveiere.
Kommunetilknytning
Da kommunene ble opprettet i 1838 som følge av formannskapslovene av 1837, ble Kragerøskjærgården en del av Sannidal kommune. Da Skåtøy kommune ble skilt ut i 1882 ble øyene en del av denne kommunens såkalte Øydistrikt, som for øvrig også hadde fastlandsområdene Fossinghalvøya, Valberghalvøya, Kalstadhalvøy og Levanghalvøya
I 1960 ble Skåtøy, Sannidal og Kragerø bykommune slått sammen til dagens Kragerø kommune.
Kommunikasjoner
Utdypende artikkel: Kragerø fjordbåtselskap
Kragerø fjordbåtselskap ble stiftet i 1896 og sørger for transport mellom fastlandet og øyene i Kragerøskjærgården. I mai 2013 ble Kragerø fjordbåtselskap et interkommunalt selskap, Kragerø Fjordbåtselskap IKS, som eies av Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune med en halvpart hver.
I mars 2024 bestemte fylkeskommunen at fastboende øyboere i Kragerø kommune og på Sandøya i Porsgrunn skal ha gratis ferge.
Selskapet har pr. 2024 de tre bilfergene BF Jesper, BF Naus som begge tar rundt 200 passasjerer og 11 biler, og MF Kragerø, som tar 250 passasjerer (350 hvis kjøretøy ikke er med) og 24 biler. I september 2024 setter selskapet også MF Jomfruland i drift. Fergene har «isklasse», dvs. bygget for å kunne forsere gjennom tykk is og har de siste 25 årene stått for isbrytertjeneste for industrien i havneområdet.
Selskapet har daglige faste helårsruter fra Kragerø til Tåtøy, Stabbestad, Skåtøy, Langøy, Bærøy, Gumøy og Jomfruland. På Jomfruland er det to anløpssteder med Aasvik brygge og Tårnbrygga. Biler, sykler og andre kjøretøy må bruke kaia på Aasvik, da Tårnbrygga er kun for gående.
I tillegg er det taxibåttjeneste både fra Kragerø, Helle og Valle.
Kilder og litteratur
- Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, særlig ss. 28–30. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Historieglimt. Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag. Utg. Kragerø og Skåtøy historielag. Nr 1 (1979)-. ISSN 0807-0636. Temanummer 1: Historieglimt fra Kragerøskjærgården. 1979.
- Skjærgården på Visit Telemark
- Folk analysen 2022 figur 12, side 11, Kragerø kommune
- Aktuelt, Kragerø fjordbåtselskap, besøkt 6. juli 2024
- Kragerøskjærgården på Norgeskart.no