Thomas Albertsen Angell

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Albertsen Angell. Fra Throndhjem i Fortid og Nutid, utg. 1897.

Thomas Albertsen Angell (født 29. desember 1692 i Trondheim, død 19. september 1767 samme sted) var gods- og bergverkseier samt kjøpmann i Trondheim. Han er mest kjent for å ha stifta Thomas Angells Stiftelser.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann Albert Lorentzen Angell (1660–1705) og Sara Thomasdatter Hammond (1672–1716) fra slektene Angell og Hammond.

Selv ble han ikke gift, og det er ikke kjent noen etterkommere.

Liv og virke

Thomas Angell ble født inn i en velstående familie. Farfaren Lorentz Mortensen Angell, som kom fra Angeln i Slesvig, og morfaren Thomas Hammond fra England hadde begge gifta seg med døtre av rike menn, og bygd opp egne formuer gjennom handel. Dette ble videreført av Albert Angell og Sara Hammond, som særlig tjente godt på kobber- og trelasthandel og sagbruksvirksomhet. Sara Hammond ble etter mannens død i 1705 gift med Søren Bygball, og fortsatte handelen sammen med ham.

Det var flere søsken i flokken, og Thomas Angell sto særlig nær sin bror Lorentz Angell (1692–1751). Det var ikke mye aldersforskjell mellom de to; Lorentz var født i begynnelsen av 1692 og Thomas i desember samme år. De hadde derfor felles skolegang, først med huslærer og så på Trondheim katedralskole. I 1709 begynte de på Københavns Universitet, der begge tok eksamen i teologi i 1712. De hadde så felles studieopphold blant annet i Leipzig og Leiden, og reiste rundt til andre steder på kontinentet. Under denne reisevirksomheten ble de kjent med opplysningstidas idealer og med pietisme. Inspirasjonen til Thomas Angells stiftelser kan også ha kommet allerede på dette tidspunkt, for det ser ut til at han i Halle ble kjent med pietisten Franckes stiftelser til fordel for fattige.

En annen ting som kom ut av reisene var forretningskontakter. Da brødrene Thomas og Lorentz Angell kom hjem tok de over styringa av forretningene, som da inkluderte blant annet parter i Røros kobberverk, sagbruk i Strinda og Selbu og en rekke gårder med skog i Selbu. De eide også deler av det Irgenske gods på Helgeland. Etter å ha tatt over kjøpte de opp flere eiendommer foreldrene tidligere hadde eid.

Thomas Angell var den ledende i forretningsdrifta. Han var med i ledelsen av Røros kobberverk fra 1729 til 1762. Etter at Lorentz døde i 1751 styrte Thomas Angell formuen i fellesskap med Lorentz' enke Sara Collett, som var datter av James Collett og Karen Pedersdatter Leuch. Sara Collett døde i 1756, og Thomas Angell bestyrte hennes andel på vegne av sin niese Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm. Forholdet mellom Suhm og Angell var ikke godt. Suhm fridde til Karen kort tid etter at Lorentz døde, og de ble gift året etter. I 1761 brøt Angell med Suhm. Årsaken til dette finnes det flere forklaringer på. En er at ekteparet Suhm glemte å servere den faste aftensgrøten en gang han var der i selskap. Dette virker som en nokså smålig forklaring. Mer troverdig er forklaringene om at det enten skyldtes Suhms utenomekteskapelige affærer eller at pietister forleda ham til å bryte med Suhm. Disse to forklaringene er det forsåvidt også mulig å kombinere.

Han var gjennom de meste av sitt liv bosatt sammen med familie. Oppveksten hadde han i en bygård på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, rett ved rådhuset. Etter at stefaren døde kjøpte Lorentz og Thomas Angell i fellesskap en gård nederst i Kjøpmannsgata, hvor han bodde fra 1725 til 1761. Han eide også bygården han hadde vokst opp i, som han leide ut inntil han i 1761 lot reise et nytt hus der. Der ble han boende de siste årene av sitt liv. Dette huset sto til slutten av 1820-åra, da det ble revet for å gi plass til Norges Banks nye bygning.

I utgangspunktet var Karen Suhm det nærmeste Thomas Angell hadde en arving, men det nevnte bruddet i 1761 førte til at hun kun fikk den delen som var etter hennes far. Sin egen andel testamenterte Thomas Angell bort til fattige i Trondheim. En sjettedel av renteinntektene fra stiftelsen gikk til barna i Waisenhuset, en sjettedal til fattighuset, to sjettedeer til skikkelige, fattige enker av bedre stand og de siste to sjettedelene gikk til å styrke stiftelsens kapital.

Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende skifteoppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, Tydal og Klæbu, og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av Vesterålen, Lofoten og Andenes fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i Løkken kobberverk. Det var også aksjer i handelskompanier i København, obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet.

Thomas Angells Hus
Foto: Jensens (2007).

Angells tjener Morten Simonsen Hoff ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og biskopen av Nidaros. Thomas Angells Stuer ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved Domkirkegården ble Thomas Angells Hus bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand Trondhjem tukthus iunder ledelse av Heinrich Kühnemann for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og Trondhjems borgerlige Realskole fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.

Han er gravlagt i Det Angellske gravkapell i Nidarosdomens krypt. Opprinnelen sto hans sarkofag i Johanneskapellet, som ble brukt som familiens gravkapell, men i 1866 ble det innreda et nytt kapell i krypten til store protester fra Trondheimsborgere.[1]

Referanser

  1. Næss 2011: 238.

Kilder

  • Bull, Ida: Thomas Angell i Norsk Biografisk Leksikon.
  • Næss, Atle: Nidarosdomen : en biografi om Norges nasjonalmonument og menneskene som bygde det. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2011. Digital utgaveNettbiblioteket.

Se også