Skåtøy kommune
Skåtøy kommune i Telemark ble oppretta i 1882 da Skåtøy sokn som hadde blitt opprettet i 1857, ble utskilt fra Sannidal kommune.
Avgrensning
Skåtøy kommune grenset i nordøst til Bamble, i nordvest og vest til Sannidal, i sørvest til Søndeled og sørøst og øst til havet, med Kragerøskjærgården som en viktig del av kommunen.
Grensen mot Kragerø
Skåtøy kommune omsluttet Kragerø fullstendig, og grensen mellom Skåtøy og Kragerø bykommune gikk over Kalstadhalvøya. Denne ble justert flere ganger, siste gang pr 1. januar 1891.
For ettertiden er beskrivelsen av grensen noe kuriøs, da denne inneholder lokale og svært tidsbestemte henvisninger, som «... i en ret linje op til en stor gran i nordvestre kant av Signes jorde, ...»
Grensen ble markert med solide jernkors satt ned i fjell eller store steinblokker, hvor det sto Kragerø på den siden som vendte mot byen, og Skåtøy på siden som vendte mot landet.
Geografi
Kommunen utgjorde et samlet areal på 110,8 km², av dette var 77 6 km² på fastlandet rundt Kragerø:
- Fossinghalvøya
- Valberghalvøya
- Kalstadhalvøy
- Levanghalvøya
Tilsammen 33,2 km² var på rundt 247 små og store øyer, blant annet Skåtøy, Gumøy, Langøy, Oterøy, Bærøy, Jomfruland og Stråholmen.
Øyene hadde i 1946 1293 av kommunens 3215 innbyggere.
Næringsliv
Jordbruk, fiskeri og sjøfart var tradisjonelt de viktigste næringsveiene.
Steinindustrien ble særlig viktig for både sysselsetting og den kommunale økonomien, særlig fra tidlig på 1900-tallet. Det var brudd etter feltspats, kvarts, gabbro, dolomitt med mer.
Dette kom etter at det ble en mer regulær drift etter særlig feltspats fra slutten av 1800-tallet. Bruddene var (og er) både på fastlandet og på øyene.
Området var et av landets største isprodusenter.
Ellers var det en del småindustri rundt i kommunen:
Fossinghalvøya ligger mellom ytre del av Hellefjorden/Skarholmfjorden i vest og Fossingfjorden i øst, som også er kommunegrense mot Bamble.
- Helle: Kjettingfabrikk med eget elektrisitetsverk, tidligere sagbruk fra 1500-tallet
- Skarbo: Kassefabrikk med sagbruk og høvleri
- Fossing: Fossing tresliperi, tidligere sagbruk fra 1500-tallet, Barmen Sagbruk fra 1931, også kassefabrikk.
Valberghalvøya er delvis omsluttet av Hellefjorden og Skarsholmfjorden, og Kalstadkilen i sør mot Kalstadhalvøya. Den landfaste delen i vest er mot Sannidal. Her har det tradisjonelt blitt drevet landbruk og fiske, og den store gården Lovisenberg utgjør den nordlige tuppen. Et stor steinbrudd i den sørøstre delen (fortsatt i drift).
Kalstadhalvøya ligger sør for Valberghalvøya og grenser mot Bærøyfjorden og Kragerøfjordeni øst og Vadfosselva/Kammerfosselva i vest. Byen Kragerø lgger på denne.
- Kilen: Et båtbyggeri, to trevarefabrikker, en skofabrikk, en treskofabrikk
- Rørvik: Et sagbruk
Levanghalvøya er området vest for Kragerøfjorden mot Søndeled, i dag også omtalt som Stabbestadlandet. For området innen Skåtøy kommune var det en naturlig avgrening i vest av Leivann og Eidsvann, to smale og lange vann i nord/sør-retning mellom sjøen og Kilsfjorden. Dette er et skog og lyngområdet, og hadde historisk skogsdrift, landbruk og isdrift som viktige næringsveier. Det har også vært et sagbruk og en kornmølle.
Sammenslåing
Sammenslåingen av Skåtøy, Sannidal og Kragerø ble hjemlet i Lov nr. 5 av 12. desember 1958 om sammenslutning av Kragerø bykommune og Skåtøy og Sannidal herredskommuner til en herredskommune, og i forskrift fastsatt kgl.res. av 22. mai 1959.
Det ble der blant annet bestemt at
- sammenslåingen skulle bli gjort gjeldende fra 1. januar 1960,
- navnet på den nye kommunen skulle være Kragerø,
- det nye kommunestyret skulle ha 53 medlemmer som skulle velges ved det ordinære kommunevalget høsten 1959.
Ordførere
Valgperioden var tre år fram til valget i 1947, da valget var for fire år som det har vært siden.
| Periode | Navn | Yrke | Bosted |
|---|---|---|---|
| 1882–1887 | Henrik Pedersen (1820–1894) | Skipsfører og gårdbruker | Gumøy |
| 1888–1889 | Hartvig Pedersen (1829–1892) | Skipsfører og gårdbruker | Gumøy |
| 1890–1893 | Peder Rinde (1844–1937) | Stortingsmann og gårdbruker | Kalstad nordre (gnr. 13/1) |
| 1894–1897 | Ole Sartz (1849–1943) | Fyrvokter | Jomfruland |
| 1898–1909 | N. O. Olsen (1844–1910) | Garver | Løvdal |
| 1909–1912 | Lars Nilsen Midgaard (1873–1963) | Lærer | Tåtøy |
| 1912–1917 | Carl August Larsen (1849–1918) | Skipsreder | Bærøy |
| 1917–1923 | Halvor Levang (1869–1937) | Gårdbruker | Levang |
| 1923–1925 | Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) | Brukseier | Skarbo |
| 1926–1928 | Paul Johan Nilssen (1874–1955) | Gartner | Skåtøy |
| 1929–1933 | Lars Martinius Jørgensen (1879–1962) | Brukseier | Skarbo |
| 1933–1941 | Karl August Ørvik (1890–1966) | Gartner og gårdbruker | Ørvik |
| 1941–1945 | Kommunalt styre innsatt av Nasjonal Samling | ||
| 1945 | Karl August Ørvik (1890–1966) | Gartner og gårdbruker | Ørvik |
| 1946–1951 | Sverre Masterød (1905–1966) | Skipsreder | Skåtøy |
| 1951–1959 | Arne Midgaard (1903–1977) | Lærer | Kilen |
Kilder
- «Skåtøy - kommune» i Store norske leksikon
- Sannidal og Skåtøy : Skåtøyboka, bind II, s. 793. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sannidal og Skåtøy : Fellesbindet, ss. 364–367. Utg. Nemnda. Naper – Kragerø. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Historisk befolkningsregister
- Forskrift om sammenslåing av Kragerø, Skåtøy og Sannidal kommuner, Telemark
- Kirker i Telemark, side 77 Utg. Flora forlag. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sannidal og Skåtøy. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.