Georg Stangs gate (Kongsvinger)
Georg Stangs gate i Øvrebyen på Kongsvinger går nordøstover fra Løkkegata til Vollgata oppunder Kongsvinger festning. Den er 150 meter lang og er en av de eldste gatene i bydelen. Midtveis krysser den Sisseners gate.
Georg Stangs gate fikk sitt første offisielle navn da bystyret i 1855 vedtok navn på tretten gater i Øvrebyen. Den fikk da navnet Vestre Gade siden den ligger lengst vest av de tre gatene som forbinder Vollgata og Løkkegata. Samtidig fikk også et annet gateløp i Øvrebyen navnet Vestre Gade, se Oberst Krebs gate.
På folkemunne ble Vestre Gade både før og etter 1855 omtalt som Kaffegata noe den blir kalt av enkelte den dag i dag. Byens navnekommisjon fikk i 1928 i oppdrag å finne nye gatenavn der dette var ønskelig. Blant dem var Vestre Gade, og heller ikke denne gangen falt valget på Kaffegata. Bystyret valgte i stedet å hedre en rikspolitiker og offiser med tilknytning til Kongsvinger og vedtok navnet Georg Stangs gate.
Georg Stangs bånd til Kongsvinger
Utdypende artikkel: Georg Stang (1858–1907)
Georg Stang var sønn av Jacob Stang, statsminister i Stockholm i 1888–1889, og kvinnesakskvinnen Anna Stang. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på Kongsvinger[1] hvor hans mor drev en privat pikeskole.
Georg Stang var offiser og politiker for Venstre. Han satt i Befestningskommisjonen av 1899 og gikk sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma (Glommalinjen) fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum. I november 1900 ble oberstløytnant Georg Stang utnevnt til forsvarsminister. Etter tiltredelsen satt han straks i gang med å gjennomføre utbyggingen av forsvaret etter Befestningskommisjonens innstilling. Som et resultat av dette, sto Vardefortet, Gullbekkfortet og Urmakerberget skanse i Kongsvinger ferdige allerede i januar 1903. Georg Stang omtales i ettertid som ”grensefestningenes far”.
Hans mor har gitt navn til Anna Stangs veg.
Eiendommer
- Nr. 3: Eier 1855 madam Rustad enke etter Gunerius Rustad. Senere Epidemisjukehuset og postfører Larsens hus.
- Nr. 2 og 4: Eier 1855 madam Digerud enke etter høker Thor Olsen Digerud, Digerudgården.
- Nr. 7: Eier 1855 garver Karelius Halvorsen Røsen.
- Nr. 9: Eier 1855 urmaker Ole Hansens enke Karen A, Bunæs. Senere Halvor Schøyens gård og Thue gården.
Se også
- Georg Stangs gate på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Gater og veger i Kongsvinger kommune
Referanser
Kilder og litteratur
- «Georg Stang», Wikipedia.
- Hagerud, Trond: Artikkelen "Forsvarsminister mot sin vilje" i Unionsmagasinet 1905 – 2005 utgitt av dagsavisen Glåmdalen, 7. juni 2005.
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.