Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Utstoppet bever fra utstillingen i Langbygningen, Gjersjøelva natur- og kulturpark, Nordre Follo kommune. Foto: Siri Iversen (2025) Bever (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.Les mer... Smakebiter fra artiklene Slåstad skog- og landarbeiderforening var ei fagforening i Slåstad krets i Sør-Odal. Norsk skog- og landarbeiderforbunds formann Johan Ødegård holdt et foredrag på Slåstad 15. april 1928. Formålet med talen var å få i gang en skog- og landarbeiderforening her. Ødegård lyktes. Etter at han var ferdig med innlegget sitt, tegnet 34 personer seg som medlemmer i den nyopprettede Slåstad skog- og landarbeiderforening. Avdelingen fikk nummer 138 i forbundet. Til foreningens første formann valgte forsamlingen Einar Eriksen. Det er ukjent hvor lenge fagforeningen var virksom. Arkivmateriale etter skog- og landarbeiderforeningen på Slåstad oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Brevig Arbeiderforening var Breviks første arbeiderforening. Foreningen ble stiftet 24. august 1849. Historikk I 1849, snaue to måneder etter starten kunne Adresse-Tidende informere sine lesere om at det var stiftet en arbeiderforening i byen den 24. august. Det var selveste Marcus Thrane som var på agitasjonsreise langs kysten fra Kristiania til Kristiansand, som stiftet denne Breviks første arbeiderforening. Breviks nyinnflyttede avisutgiver og redaktør var onkel til Marcus Thrane, men bare ti år eldre enn sin nevø. Om Marcus Thrane hadde kontakt med sin onkel under besøket i Brevik kjenner en ikke til, men onkelens eneste boktrykkersvenn, Olaus Andersen, ble i hvert fall medlem av foreningen og senere leder av den. Ellers er det kanskje litt påfallende at avisa ikke nevner Marcus Thrane ved navn en eneste gang, men bare benevner ham som "Udgiveren av Arbeiderforeningens Blad og Stifteren. På Brevig Arbeiderforenings stiftelsesmøte tegnet det seg 27 medlemmer, og skomakermester J. Jensen ble valgt til overformann. Utover høsten kom det til flere og flere medlemmer. I begynnelsen av oktober meldte Arbeiderforeningens Blad om 41 medlemmer, og ved årsskiftet hadde foreningen 71 medlemmer. I midten av mars 1850 kunne Arbeiderforeningens Blad melde at Brevig Arbeiderforening hadde 106 medlemmer. Da myndighetene foretok opptegnelse 15. august 1851 hadde foreningen 105 medlemmer. På vårparten 1850 kom foreningen med et initiativ overfor Kongen, kunne "Adresse-Tidende" fortelle: Arbeiderforeningen hersted skal have indgivet til Hs Maj. Kongen en Ansøgning om Indskrænkning av Vadfiskeriet, der her i Egnen drives paa Rov og til stor Skade for den almindelige Mand, som ved Krogfisket søger sit daglige Ophold. Erkjendende det Riktige i dette Skridt af Arbeiderforeningen have vi nedenfor erklæret os om denne Gjenstad, for endmere at hendlede Opmærksomheden paa denne saa høist vigtige Sag. Det er formuende Bønder heromkring, som uden alt Hensyn drive Vadfiskerie, og da denne for dem selv og Andre, og desuden for selve Fiskeyngelen fordærvelige Bedrift tiltager, er det vistnok paa høi tid, at vi ligesaavel faae en Lov om Fiskeri, som vi have en om Jagten. En annen sak som arbeiderforeningen var opptatt av i 1850 var stortingsvalget. Søndag 15. september avholdt arbeiderforeningen prøvevalg blant sine stemmeberettigede medlemmer. Til stortingsrepresentant foreslo medlemmene av arbeiderforeningen megler Jacob C. C. Parnemann og som de tre valgmennene kjøpmann R. Jørgensen, tollkasserer Basberg og skomakermester J. Jensen. Ved det offisielle valget i byens rådhus 11 dager senere ble resultatet det samme som ved arbeiderforeningens prøvevalg. De offisielle valgmenn fulgte også arbeiderforeningens forslag på stortingsrepresentant. Fra valget ser vi at så mange som en fjerdedel av byens stemmeberettigede var med i arbeiderforeningen, og en må absolutt kunne si at det synes som foreningen har hatt innflytelse ved stortingsvalget. Samtidig gir ikke valgene inntrykk av at arbeiderforeningen var i noen form for opposisjon til byens sosiale elite. Flere av arbeiderforeningens medlemmer satt også i bystyret på den tid foreningen var i virksomhet. 3. januar 1851 var det valg på seks medlemmer av byens representantskap. Byens valgte ledelse besto den gang av et formannskap på fire, inkludert ordfører og varaordfører, og i tillegg et representantskap på tolv medlemmer. Av de seks som ble valgt den 3. januar var tre medlemmer av arbeiderforeningen: skipper Gui, malermester T. Halvorsen og tømmermann L. A. Bleg. Men ikke nok med det, av de seks representantene som ikke var på valg, var det også to som var medlemmer av arbeiderforeningen. Det var foreningens første overformann, skomakermester J. Jensen og tømmermann H. Mikkelsen. Med andre ord var hele fem av tolv representantskapsmedlemmer medlemmer av arbeiderforingen i 1851! En tredje sak arbeiderforeningen var opptatt av i 1850 var opprettelsen av en understøttelseskasse. Den ble opprettet å et møte i april. 20 medlemmer tegnet seg på møtet og forpliktet seg til å skyte inn 60 skilling hver i løpet av tre måneder. Snekker T. Isaksen ble valgt til kasserer. Han var også foreningens representant på arbeiderforeningens første landsmøte i Kristiania seinsommeren 1850. Trolig utgjorde han også ledelsen i arbeiderforeningen sammen med skomakermester J. Jensem, boktrykkersvenn O. Andersen, malermester T. Halvorsen, tømmermann H. Mikkelsen og tømmermann L. H. Bleg. Treårsdagen for stiftelsen av den første arbeiderforening i Brevik ble markert med ball og fanetog med musikkorps helt fra Larvik: K. 3 om Eftermiddagen satte Toget sig med Laurvigsmusikken i Spidsen i Bevægelsse fra G. Jensens nylig opbyggede Huus paa Torvet, hvor hen det ogsaa dro tilbage, efterat have passeret Hovedgaderne. Paa den nye Sal hos G. Jensen afholdtes Ballet. Som toget foregik med al sømmelig Orden, have vi heller ikke hørt Andet end at Ballet ogsaa gik ligesaa peent af. At man har tænkt paa Oprettelsen av den Sparekasse, for hvis Skyld vi ogsaa i vort Blad indtoge Lovene for Laurvigs nylig oprettede Sparekasse for Arbeiderne, have vi endnu ikke hørt Noget til. Saadant maatte dog være det Allervigtigste. Siste livstegn fra Brevig Arbeiderforening er en innkallelse til møte i arbeiderforeningen: "[...]førstkommende Søndag kl. 4 Eftermiddag paa sedvanligt Sted [...]. Talrigt Møde ønskes, da Forslaget om en Sparekasses Oprettelse vil blive taget under fornyet Behandlig. Brevik den 21de Januar 1852." Omkring 1850 var det ikke noe industrivirksomhet å snakke om i Brevik. I følge amtmannens rapport for årene 1846-1850 var det ved utgangen av 1850 kun et kalkbrenneri med åtte ansatte, som var i drift halve året, to garverier med fire ansatte og et tobakkspinneri med fire ansatte. Videre lesning Lunde, Ove, "Brevig Arbeiderforening: Medlemstall og foreningsvirksomhet", i Telemark Historie, De første arbeiderforeninger i Telemark: Thranittbevegelsen i Bratsberg Amt, Bø 1996. Lenke til digital utgåve på bokhylla. Referanser   Les mer … Stange Framlag ble opprettet i 1977 med Grethe Mikaelsen som leder. Laget i Stange kom til i en periode med framgang for Framfylkingen Hedmark. Hedmark fikk sitt eget kretsstyre for Framfylkingen samme år. I 1978 var det 12 framlag i Hedmark. Framfylkingen, stiftet i 1934, var i utgangspunktet knyttet til Arbeiderpartiet som en sosialistisk frilufts- og kulturorganisasjon for barn og unge. I 1977 ble organisasjonen tilknyttet LO som LOs barne- og familieorganisasjon. Framlaget i Stange tok initiativ til en rekke kulturelle og friluftsorienterte aktiviteter for barn i Stange. Aktiviteteten i Stange Framlag opphørte i 1987. Arkivet etter laget oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!   Les mer … Martinus Høgåsen ved skrivebordet i familiens heim Grindstugu i Vågå, tidleg på 1960-talet. Biletet er teke av Ole Arnfinn Torgersrud. Høgåsen og Torgersrud stod i spissen for arbeidarmållaget. Foto: Ole Arnfinn Torgersrud. Gudbrandsdal Arbeidarmållag var ein nynorsksamskipnad knytt til arbeidarrørsla i Gudbrandsdalen, og vart skipa i 1955. Laget gav i 1961 ut eit hefte med tittelen Foraktet av de store, men elsket av de små. Der er journalisten og forfattaren Ole Arnfinn Torgersrud frå Gausdal nemnd som formann for laget. Hovudinnhaldet i heftet er elles eit kåseri av Ola Martinus Høgåsen om arbeidarrørsla og målsaka. Høgåsen var venteleg ei hovuddrivkraft i arbeidarmållaget saman med Torgersrud. I heftet er det attgjeve eit opprop spesielt retta til arbeidsfolk i Gudbrandsdalen om å slutte opp om nynorsken. Av 23 underskrivne står tidlegare kyrkje- og undervisningsminister Lars Moen fremst. Rektor ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas Agvald Gjelsvik er likeins blant underskrivarane, og elles består lista av ordførarar og andre knytta til arbeidarrørsla i bygdene i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Ukas bilde Drosjeeier Ingvar Skogen med sin 1948-modell Buick, registreringsnummer E-111, Jernbaneparken på Gjøvik. Gjøvik Drosjeeierforening ble stiftet 12. april 1926. Foto: Gjøvik Historielag. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 758 artikler og 238 320 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. Les mer...