Fjære historielags første år

Fra Fjære historielags egen historie

Fjære historielag er etter sigende Agders eldste lokale historielag. Her noen spredte notater fra historien. Hovedkilden er Kjetil Torbjørn Frogners artikkel i Agderposten i 1999, men jeg har også supplert med enkelte andre kilder. Denne teksten vokser etter som tid og opplysninger dukker opp....

1915: Samling (Torgeir Berulvson)

I lagsavisa "Heimatt" til Fjære mållag skrev skolestyrer Torgeir Berulvson en sterk artikkel til Fjærefolk, tilbake i 1915. Der tar han til orde for å samle kunnskap om heimbygda. Og mye av det han foreslår er vi ikke helt ferdige med, hundre år etterpå. Men Berulvsons artikkel er en hilsen og oppmuntring til de som arbeider med Fjærebøkene og annet lokalhistorisk arbeid!

"Ja, det er ikkje anten politisk eller nasjonal samling eg vil taka ordet for her, men det er det arbeidet som hev til formaal aa samla inn alt det av gamalt som maatte finnast i bygdene, og som er verdt aa gøyma til ettertidi. Det kann vera tvo slag gamalt: slikt som maa gøymast i museum eller samlingar, og slikt som ein kann gøyma i bøker. Eg er ikkje so vel kjend ikring i heimane her i bygderne at eg veit um det finst stort att av gamall bunad, gamall stas og prydnad, gamle gogner og reidskap o.l. som det er von um aa faa tak i, og som det er verdt aa samla paa. Men eg veit at folk paa andre kantar av landet strævar og samlar inn alt slikt som dei kann finna, og tek vare paa det. Sume stader lagar dei bygdesamlingar eller bygdemuseum, andre stader legg dei det i næraste byen. Og det er eg viss paa, at dei som kjem etter oss, vil vera takksame for eit slikt arbeid; for det er ei velgjerning mot dei ufødde ætter av edlaste slag. Eg bed difor dei som hev større kjennskap enn eg, taka tanken upp til dryfting.

Men samling av det andre slaget, d. v. s. av slikt som kann gøymast i bøker, den meiner eg me trygt kann gaa i veg med som snart som raad er. Og det like radt anten her er lite eller mykje aa finna. Det trengst ikkje hus, og det krev ingen kostnad. Berre noko bry, ig litevetta papir. Og eg meiner maalagsfolk kunde gjera litt her, kvar paa si leid. Ei grend eller ein gard kann hava noko som ingi andre hev. Der kann finnast ei sega um eit menneskje, ei hending, ein gard el. linande t. d. fraa krigstider, hungersaar, uaar, kalde vetrar, ulukker til sjøs eller lands o. s. b. Der kann vera segner um øyar, elvar, vatn, tjørner, fjell, steinar, tre, hus og annna slikt. Eller der finst visor og vers, serformer av eventyr eller eventyrstubber, reglar og sispar, barnerim og leikar og meri sovore som ein til kvardag aldri legg merke til, men som er der, og som folk kjenner og kann, berre dei tenkjer etter. Slikt burde me no faa skrive upp, so det ikkje skal døy med den ætti som eig det. Og det skulde skrivast paa reint Fjære-maal, so det kunde staa gjennom tiderne som eit minne um folket og eit bilæte av talen i vaare dagar. Kvar einaste lagsmann i Fjære maallag burde kjenne plikt paa seg til aa koma med noko fraa si grend. So skulde maalaget taka imot og gøyma paa det som kom inn. Det kunde gjerne henda det kom noko som var brukande um den dagen kjem at boki um Fjære uvel [?] skrivi. Slike bygdebøker hev dei alt fenge i fleire bygder, og mange arbeider paa aa faa dei. Sume stader, t. d. i Seljord, hev heradstyret teke seg av saki, skote til pengar og valt ei arbeidsnemnd som samlar tilfang. -

Dei som arbeider med slikt, vil sjølv hava stort gagn av det. augo lyt vendast meir mot federne og det dei hev tenkt og gjort. Soleis vil det kunne vakna ein sterkare sans for historisk samanheng, og det er vel ingenting me saknar so i vaart folkeliv som nettupp den historiske samanheng. Me syng som tidt: "dei gav oss ein arv til aa gøyma, han er større enn mange vil tru." Lat oss sjaa um der [er] noko att av arven som me kann vera med aa gøyma!

Froland, 4. mars 1915 Torgeir Berulvson

De første år

I 1940 klarer historielaget det mesterstykke å utgi en grundig bok om Fjære kirke. I den forbindelse skriver Fjære historielags arbeidsutvalg - skal vi tro dette motsvarer dagens styre? - et "Attersyn". I attersynet finner vi antydninger om bakgrunnen for at Fjære historielag ble dannet.

Det var tendenser til likegyldighet med tanke på lokal historisk interesse i Fjære sist på attenhundre tallet og etter århundreskiftet. I 1922 "fikk vi et sjokk", skriver de. Det ble da nemlig funnet en vikinggrav på Bringsvær. Dette førte til at den historiske sans våknet, men der ble en kamp mellom Grimstad - med Byselskapet, og Fjære om hvor graven skulle bevares. Fjære "måtte ... summe ... noen dager, og da blev stenen kjørt til Grimstad." Dette gravfunnet er av arkeologer omtalt som ”den siste hedning på Agder”. Gravfunnet kan studeres på Kirkeheia ved Grimstad kirke.

Så får Fjære en ny sjanse. Året etter finner man på Hausland en helle over en grav. Og denne graven mener man er fra det fjerde århundre, altså fire - fem hundre år eldre enn Bringsvær-grava. Og da var den historiske interesse sterkere. Fjære herred kjøpte grunnen og graven ble restaurert. Dette gravfunnet kjenner vi i dag som ”en Fjæresognings grav” og det skal være tidfestet til omkring 400 e. Kr.

Og interessen vokste. I 1924 valgte Herredsstyret en komite som skulle samle penger til bygdebok og ta vare på gamle ting og dokumenter som ennå måtte finnes i Fjære.

I Rep-hefte II (1932) forteller Hans Hansen Rep om lokalhistorisk interesse i Grimstadområdet. Han forteller om at man i Fjære er kommet langt. I 1924 ble det nedsatt en komite som skulle besørge utgitt en bygdebok. I 1932 sitter følgende i denne komiteen, de fire første i arbeidsutvalget:

Klemmet Lofthus, lærer, formann
Peder Grefstad, gårdbruker
Karl Ugland, herredskasserer
Karl Hauge, brukseier
Osm. Ommundsen, gårdbruker
Edv. Underhaug, lensmann
Torjus Bjørnetrø, gårdbruker
Daniel Tørvolt, gårdbruker

Ved utgivelsen av boka om Fjære kirke i januar 1940 undertegner følgende for Fjære historielags arbeidsutvalg:

Fjære historielags første år

Fra Fjære historielags egen historie

1915: Samling (Torgeir Berulvson)

De første år

Navigasjonsmeny

Søk