Olav Tryggvasons gate (Trondheim)
Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i Midtbyen som Trondheim fikk ved den nye byplanen utarbeidet av Johan Caspar de Cicignon, assistert av Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 og godkjent av kongen samme år.
Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 Strandgaten, da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. Fjordgata ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.
Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med 900 årsjubileet for Olav Tryggvassons grunnlegging av byen.
Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved Bakke bru/Kjøpmannsgata i øst og går til Prinsens gate i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i Sandgata.
Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje. Gaten utviklet seg utover på 1800-tallet til å bli byens viktigste forretningsgate.
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom Midtbyen.
Mot slutten av krigen anla Wehrmacht en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt. Linjen gikk fra Skansen stasjon ved Ila, gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført nesten fram til Søndre gate da freden kom.
Eiendommer
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter bybrannen i 1841 og før murtvangen ble innført i 1845.
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Toetasjes murgård, Sonderabteilung Lola hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i brannen i 1841. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt. | ||
2 | 1989 | Kulturbygg | Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av Olavskvartalet. | |
2B | 1908 | Forretningsgård | Jugendkvartalet, sammen med Krambugata 12–14, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer | |
5–7 | 1935 | Folkets hus | Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset Avant Garden fra 1993. Nr. 5: Grand Hotel (bildet) 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til Kongens gate 26 | |
6 | 1841–1845 | Brinchmanngården | Oppført av Peder O. Aune på tomta etter Mackholmgården som brant i brannen i 1841. Trebygning i to etasjer med liggende panel. Utstyrsfirmaet Chr. Brinchmann A/S 1867–1982. Idag butikker og hybelhus. Kommunalt verneverdig. | |
8–10 | 1841–1845 | Bygård | Bakeri Wilh. Hoff A/S 1885–1978, ligger til Danielsbakerveita. | |
13 | 1875–1900 | Djønnegården | To etasjes bygård i mur, hjørnegård til Søndre gate, frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i brannen i 1681 | |
14 | 1896–1897 | Mathesongården | Oppført av Jacob Matheson, arkitekt Karl Norum, og var Trondheims første stormagasin. Hjørnebygning mot Søndre gate med stor barokkkuppel på hjørnet. Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946. I dag delvis ombygget innvendig, blant annet var det tidligere åpent med gallerier gjennom bygningen under kuppelen, slik at en fra gata kunne beundre kuppeldekorasjonene. | |
15 | 1841–1845 | Kjeldsberggården | Hjørnebygning mot Søndre gate av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma Kjeldsberg A/S her fram til 1969. I dag Rema 1000 som Kjeldsberg har eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket. | |
17 | 1844 | Skolebygning | Frue sogns Almueskole til 1887 | |
18 | ||||
21 | Tharumgården | |||
23 | ||||
24 | Idungården | |||
25–27 | 1841–1845 | Ole Dahl-gården | Tidligere bebyggelse brant i brannen i 1841. De to nyoppførte toetasjes bygårdene i tre ble overtatt av Ole Dahl i 1899 og slått sammen til en bygård. | |
26 | 1932 | Lysholmgården | Arkitekt Arne Vesterlid. Opprinnelig en bygård kjøpt av Jørgen B. Lysholm som fra 1820 var brennevinsutslag som brant i brannen i 1841, gjenreist i mur. Revet til fordel for dagens bygning i funksjonalisme. | |
28 | 1968 | Kjøpesenter | Idag Byhaven kjøpesenter, tidligere varehuset EPA. Tidligere hadde tomta en toetasjes handelsgård. | |
30 | 1841–1845 | Schreinergården | Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og Jomfruveita 12 året etter. Fra 1968 Husfliden og Rians musikhandel. Brant i 1974. | |
31 | 1841–1845 | Forretningsgård | Andreas Moes forretningsgård, på hjørnet mot Vaterlandsveita. I dag butikker. | |
32 | Guldahlsgården | |||
34–36 | etter 1896 | Boliggård | Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i nyrenessanse i fire etasjer etter at gårdene her og nr 38 og brant i 1896. | |
35 | Tidl. Schürengården | |||
37 | 1894 | Sølvberggården | Tidl. I.N. Bruun-gården | |
39–41 | Bankbygning | |||
40 | 1898 | Klüvergården | Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. Lars Solberg og Johan Christensen. Tidlig bygård brant i brannen i 1841. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter. | |
42 | Thaulowgården | Her holdt bl. a. Riibes mynthandel og Nordstjernen apotek (1915–1968) til | ||
43 | 1877 | Butikklokale | Emil Grønnings forretningsgård. Hjørnet til Gjetveita. Idag matvarebutikk | |
48 | Grønninggården | |||
50 | Roegården | |||
62 | Holmberggården |
Kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.