Håjen og Kampen (Østre Toten)
Håjen og Kampen er et bolig- og næringsområde sør for Lena sentrum i Østre Toten. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i Lenaelva. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før Skreiabanen åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av Lillo, det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder.
Tidlig virksomhet i Håjen-området
På Gjerstadbruket var mølla og i tillegg borkestampe og vadmelstampe. Dette lå der P. Hagen hadde sitt garveri.
I Håjen er det registrert at det har vært mølledrift tilbake i eldgammel tid. I Totens bygdebok, bind nr. I, er det en fortegnelse over ulike brukere av mølla så langt tilbake som til 1470-tallet. Møllens eiere i seinere tid: Først Mathias Jensen Gjerstad – leid ut til Anders Paulsen, deretter overtatt av ett andelslag på åtte gardbrukere, til slutt ble Hans Fæstad eneeier, etter han igjen hans sønn Ole Fæstad Gjerstadbruket.
Gjerstad Brænderi
Gjerstad Brænderi startet opp rundt 1855. I tillegg var det brennerifjøs der fra 1856 til 1882. Da dette brant ned, ble det ikke bygd opp igjen. Brenneriet ble drevet fram til ca. 1950. På slutten av 1950-tallet ble dette drevet under navnet Toten brenneri.
Gjerstad Brenneri ble solgt til Ola Narmo, som drev betongfabrikk der. En seinere eier var Magne Ødegård. Senere har Lena Jernvare/-Byggsenter tatt over.
Butikk i Håjen
I Håjen ble det i 1872 stiftet en handels- og forbruksforening. De første årene leide de lokaler i den gamle hovedbygningen i Håjen. Handelsforeningen ble stiftet i 1875 med følgende som satt i styret: Johannes Pedersen Hammerstad, Hans Davidsen Seierstad og Even Andersen Nøkleby.
Handels- og forbruksforeningen ble imidlertid ikke lenge i denne gamle bygningen, de fikk skjøte på, i den søndre enden av Gjerstadbruket, og bygde nå eget hus på èn etasje. I 1882 gikk handels- og forbruksforeningen konkurs og Ole Nøkleby i Lillo overtok både huset og forretningen. Senere solgte Ole Nøkleby til Petter Sukkestad. Petter Sukkestad drev garveri i kjelleren samtidig som han drev landhandleri. I tillegg hadde han også et bakeri som Karl N. Nilsen drev.
Etter seks år i Håjen solgte Petter Sukkestad forretningen til Mina Gimle som igjen solgte det videre til Hans Gimle. Han bygde på en etasje til og startet en smie her.
I 1900 kjøpte Paul Aas tomt av Otto Skeiten i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening.
Så gikk forretningen fra den ene til den andre eieren: Den første var Konrad Nordby, så til August Andersen, videre til Anders Holth, videre igjen til Gottfred H. Øvberby, og i 1921 til Bjarne Morthoff. I begynnelsen av trettiårene ble stedet overtatt av broren Børre Morthoff som drev butikken fram til 1982. Olga Smedsrud som hadde vært ansatt hos Børre Morthoff siden 1944, drev butikken videre fram til 1987.
Garveri
Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år. Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit. Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927. P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler så lenge han levde. Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel.
Pottemakeriet i Håjen
Ved Håjenbrua var et potteri i drift i 1880-årene, men visstnok i bare noen år. Det var en liten hytte med skråtak og et par små kott. Her bodde pottemakeren med sin familie, og her hadde han verkstedet sitt. Det var en svenske med navnet Hedemark som drev med dette og det ble sagt at han var «slem til å ture.» Etter en forholdsvis kort tid forlot han bygda.
Totens Blad/Ottar Hoven
I 1928 startet Totens Trykkeri på gården Skeiten i Lensbygda, hvor det første nummeret av Totens Blad kom ut 1. juli 1928. Trykkeriet ble i 1932 flyttet til Landheim i Håjen. Det var redaktør O. Rossow, f. 1874 i Oslo, med senere faktor sønnen Reidar Rossow f. 1909 som drev dette.
Ottar Hoven hadde tidligere drevet veveri der. Da han i 1932 flyttet fra Håjen, kjøpte han Oppland Ullvarefabrikk og flyttet sine veverimaskiner fra Landheim på Kampen/Håjen til Skreia. Bedriften på Skreia fikk navnet Landheim Veveri og produserte gardiner. En vidt bekjent bedrift hvor folk kom langveis i fra for å kjøpe gardiner. Bedriften var i virksomhet helt fram til 2005.
Håndverkere og en arkitekt
- Hans Gimle f.1876 var født på Jensstuggubakken, en husmannsplass under Slagsvoll. Han drev som smed i Håjen og overdro senere smia til sin sønn Henry Gimle i 1938.
- Arne Stangstuen f. 1910 fra Bilitt drev som møbelsnekker i Håjen. Hans Gimle,jr. drev også som møbelsnekker noen år senere og fram til 1970- eller 80-tallet.
- Per Markeng og Tore Oppegård startet som møbelsnekkere ved Elverheim på Lena, senere flyttet de verkstedet sitt like i nærheten av Gjerstadbrua.
- Rudolf Bråten f. i 1900 på Bråten i Vardal. Han drev som tegner og treskjærer og tegnet til mange av møbebelsnekkerverkstedene i bygda. Litt senere opp igjennom årene jobbet han som arkitekt og planla og tegnet nye hus og restaurering av gamle.
- På Kampen drev Hjalmar Karsrud som skomaker. Et nødvendig håndverk på den tiden han bodde der.
Møbelhandel
I låven som Hans Gimle bygget i Håjen, ble det i senere år drevet en møbelforretning. Drivere av Møbellåven var Bjørg og Asbjørn Torsteinshaugen. I dag (pr. 2015) er det Heidi og Arild Asperusten som eier Møbellåven. Her drives i dag en gjenbruksbutikk for organisasjonen Stiftelsen Ny Start i Øst – Ting og Tøy, avd. Lena.
Potetmelsfabrikk
Allerede i 1896 foreslo Anton Gjerstad at det burde bygges en potetmelsfabrikk i Håjen. Det hadde tidligere vært forsøkt drevet potetmelsfabrikk på ulike steder med dårlig fortjeneste. Etter flere år og med økonomiske vanskeligheter i 1905 A/S Toten Potetmelsfabrikk stiftet. Ved akkordforhandlinger ble selskapets faste eiendommer solgt til tre eiere: Anton Alfstad, Gustav Gaarder og G. Bøe, etter dette ble A/S Toten Potetmelsfabrikk konstituert.
Fra 1909 ble mølle, sag og høvleri bortleid til Aug. Andresen f. 27.09.1865 som drev til 1918, deretter til H.P. Enger, Snertingdal, som igjen ble avløst av Johan Gaarder. Johan Gaarder fortsatte som leier fram til 1929. Johan Gaarder tok så over både mølla og i tillegg tok han over Håjen sag og høvleri som ble skilt ut fra Potetmelsfabrikken.
Even Evensen f. 1873 var møller i Håjen. Peder Christensen f. 1848 var sagmester.
Kampen
På første halvdel av 1900-tallet bodde bl.a. disse familiene Gimle, Bråten, Lunde, Gaarder, Stabekk, Hoven, Rossow og Karsrud på Kampen, og her var det godt samhold mellom naboene. Børre Morthoff var en snill og populær butikkmann. Tror nesten ingen barn gikk ut i fra denne butikken uten å få en karamell eller litt godt attpå når de handlet der. Børre var en raus kar bidro med brus og annet godt når barna skulle kose seg borte i Håjentraktene.
På den andre siden av vegen rett ovenfor butikken sto ei lita stue, Tangvoldstua, hvor Per og Petra Stabekk bodde. Per hadde jobbet som gårdsarbeider. Petra drev med renhold og vasket fotballdraktene for fotballgutta fra Lena. Johannes Lunde drev gårdsbruket nedenfor butikken, ned mot gamle Håjenbrua. Denne brua ble sist restaurert i 1937.
Under krigen gikk de i 17. maitog. De startet opp med flagg ved Per og Petra Stabekk sitt hus som lå rett ovenfor butikken. Gikk til Håjendammen, og så videre innom Ågot og Johan Gaarder hvor Ågot serverte eggedosis. Det var et godt fellesskap på Kampen med mye sosialt samvær og mange morsomme foretagene.
De hadde en bridgeklubb som ble kalt for Kampen Ministerium – Fristaden. Her er rangering av medlemmene :
- Børre Morthoff - handelsminister (forretning)
- Reidar Rossow – kulturminister (redaktør i Totens Blad)
- Rudolf Bråten – stasminister (arkitekt, gjorde det fint hos folk)
- Otto Hoven – kongen (fabrikkeier)
- Henry Gimle – rustningsminister (smed, ordnet med rustninger)
- Johan Gaarder – justisminister (sagbruk, sakfører)
- Johannes Lunde – landbruksminister (bonde)
- Hjalmar Karsrud – vassdragsminister (hadde ikke innlagt vann, tok vann fra elva, han ble fornærmet så han tok ikke i mot vervet)
- Kjell Håvard Bråten (eldste sønn til arkitekt R. Bråten) - fikk borgerbrev ved fødselen – Stomperud`n
- Rolv Atle (yngste sønn til arkitekt R. Bråten) – chajo`n
Stedsnavnet Kampen kan muligens være inspirert av Kampen i Oslo. Det var en tett trehusbebyggelse på en bakketopp, akkurat som arbeiderstrøket i Oslo. Også på Gjøvik var det et lite trehuskvartal som het Kampen.
Håjendammen
I Håjendammen ble det i mange år drevet svømmeundervisning med «Julie fra den andre sida», altså Julie Alfstad (1926-2003). Julie var ei tøff dame som ikke godtok at «frysepinner» ble stående igjen på land, nei det var bare å komme seg ut i vatnet selv om temperaturen ikke var mer enn 8-9 grader.
På sletta nedenfor Håjenbrua var det et idrettsanlegg, fotballbane på sommeren og skøytebane på vinteren. Dette stedet har også blitt brukt som travbane.
Området i dag
På Kampen har det etter hvert som årene har gått endret seg en god del med hensyn til virksomhet i området. Det er ingen smie lenger på Kampen, men et kunstverksted hvor Tore Gimle og kunsthåndverker og smykkedesigner Liv Blåvarp holder til med sin produksjon av smykker, som blir laget i tre, spesielt store halskjeder, «halvsklaver». Ting og Tøy brukthandel driver i den gamle låven som Hans Gimle bygde i sin tid.
I de senere år er det blitt bygd gang-sykkelveg i Håjen-området, og huset hvor skomaker Hjalmar Karsrud bodde, er revet, mens Tangvoldstua ble flyttet til denne tomten. Det er bestemt at Tangvoldstua skal fredes, men etter 12 år har det enda ikke skjedd noe, og huset med uthus står og forfaller. I 2015 bestemte eieren Oppland fylkeskommune at de ville selge huset.
Kilder og litteratur
Artikkelen bygger på et manuskript av Edel Haugerud, men kan fritt bygges ut og redigeres.
- Totens Blad, 11. mars 2015: Artikkel om Tangvoldstuggua.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum.
- Artikkel om landhandleriet på Håjen i Totens Blad