Tysk sykehus på Kjeller
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Tysk sykehus? I første halvdel av andre verdenskrig ble det nordøst for rullebanen, og utenfor flyplassområdet, reist et bygningskompleks som besto av fem store 2½ etasjes murbygninger. Det er ikke klarlagt hva alle disse bygningene ble benyttet til. Flere som bodde i området har etter krigen fortalt at komplekset ble omtalt som et sykehus, men bare én av bygningene skal ha vært merket med Røde Kors-flagg.
Vitneutsagn
- Asbjørn Larsen, som bodde i den ene delen av russerleiren i umiddelbar nærhet, er blant dem som har bekreftet at komplekset var merket og ble omtalt som et sykehus.
- Finn Rifseims tegning av Kjeller i forbindelse med den amerikanske bombingen 18. november 1943 angir også et sykehus i området.
- Fakturaen for en leveranse av dusjutstyr til prosjektet var merket med «Krankenhaus».
- En oversikt over tyske feltpostadresser, utgitt av Erik Lørdal, angir en adresse med slik tekst: San. Ausbildungsabt, d.Lw. 20. Dette kan tyde på at det ble drevet en form for utdannelse av sanitetspersonell. De som bodde i nærheten har også nevnt at det ble drevet sanitetsøvelser i området.
Solid utførte bygninger
Hele komplekset bærer preg av god byggeskikk, ulikt mange av de mer brakkepregede bygninger man ellers kunne se av tyske bygninger. Etter krigen var det engelske enheter som inntok komplekset fra 8. mai 1945. Senere er de benyttet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE). Bygningene er i dag fullt belagt.
Få observasjoner av syketransporter
Ut over de forannevnte hendelser foreligger ingen registreringer eller observasjoner av det som kan kalles syketransporter el.l. til eller fra bygningene. Dette reiser spørsmålet om komplekset helt fra de ble reist skulle tjene andre formål. En nylig utkommet bok om tyske sykehus i Oslo kaster nytt lys over spørsmålet. Boken heter «Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando». Den er utgitt på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med Sykehusbygg HF i 2024. Boken siteres her fordi den gir et innblikk i tyskernes generelle disposisjoner for sine lasaretter i Osloområdet.
Okkupantene planla sykehus i Oslo allerede i 1939
I Oslo verserte historier om at Aker sykehus var pekt ut som krigslasarett allerede lenge før invasjonen. En av disse historiene er referert på bokens side 168:
«Aker sykehusmuseum har intervjuet tidligere ansatte, bl.a. en mer enn 100 år gammel, nå avdød sykepleier som fortalte at en tysk delegasjon var blitt vist rundt på sykehuset av daværende overlege Einar Axel Christensen i 1939.» Sitat side 33:
- «Krigslasarettet rykker inn. Etablering av krigslasarettet i Oslo var sannsynligvis en del av invasjonsplanleggingen. Men Oscarsborg festning hadde tilført den tyske invasjonsstyrken store tap der marineledelsen knapt hadde regnet med motstand overhodet, og det kan ha skjøvet realisering av planene om et krigslasarett høyt opp på agendaen. Behovet for akutthjelp til de sårede ble ivaretatt av sivile sykehus, men det var sikkert vurdert som sterkt ønskelig å kunne overta pasientpleien i egen regi, så raskt som mulig.
- Hvorfor Aker? Når valget falt på Aker, har nok flere forhold samvirket. Nærheten til jernbane kan ha vært en avgjørende faktor. Rikshospitalet i Pilestredet lå ganske nær både Østbanen og Vestbanen, men det lå i sentrum, og stadige transporter av sårede gjennom sentrumsgatene kunne påvirke den tyske krigsmoralen. Byens øvrige sykehus og klinikker diskvalifiserte sikkert dels på grunn av størrelse, dels på grunn av avstand til nærmeste toglinje og dels på grunn av nærhet til mulige bombemål. Aker derimot lå like ved Grefsen stasjon, noe som muliggjorde relativt ubemerkede og uhindrede syketransporter. Som vi har sett, var sykehuset ganske moderne, og det lå godt til rette for utvidelser: Dels kunne man annektere moderne skolebygninger i nærheten, dels disponerte sykehuset ledige byggetomter. Antagelig var det også viktig at sykehuset var omgitt av boligområder, altså illegitime bombemål, så risikoen for at sykehuset skulle skades av bomber ment for andre formål, var liten. Liknende hensyn kan ha ligget bak annekteringen av Nordstrand folkeskole og middelskole til lasarettformål fra april 1942.
I boken gis det videre en beskrivelse av det tyske angrepet mot Murmansk sommeren 1941. For å få sammenhengen gjengis først hovedavsnittet som klarlegger kodenavnene: Sitat side 35:
- «Unternehmen Silberfuchs: «Det vi på norsk ville kalt Operasjon Sølvrev besto av tre deloperasjoner. Renntier (reinsdyr), Platindichs (platinarev) og Polarfuchs (polarrev). Renntier skulle besette Petsjenga-regionen. I Petsjenga syd i Pasvikdalen (også kjent under det finske navnet Petsamo) fantes store forekomster av legeringsmetallet nikkel, essensielt blant annet for produksjon av panserstål. Området var finsk, men finnene kunne ikke alene forsvare området mot et mulig russisk angrep. Platinfuchs skulle innta havnebyen Murmansk, eneste isfrie havn på den sovjetiske polarkysten. Med sin jernbaneforbindelse mot St. Petersburg var byen avgjørende viktig for å inn forsyninger fra vestmaktene. Polarfuchs skulle innta byen Salla og siden avansere mot Kandalaksja for der å avskjære jernbanen mot Murmansk. Deloperasjonene Platinfuchs og Polarfuchs dannet to fronter man omtaler som henholdsvis polarfronten eller ishavsfronten, og Sallafronten. Under ett snakker man gjerne om nordfronten eller finlandsfronten. Forberedelsene til Silberfuchs innebar forflytning av store troppestyrker og materiell. Hovedtyngden av forflytningen skjedde pr. skip til oppmarsjområdet, men en hel divisjon med nær 15000 soldater — den 163. infanteridivisjon, kjent som Engelbrechtdivisjonen — ble transittert med tog gjennom det nøytrale Sverige mellom 5. juni og 12. juli langs samme rute, fra Oslo via Karlstad til finske Torneå, skulle lasarettogene snart begynne å rulle, men motsatt vei, og med Grefsen som endestasjon. Silberfuchs tok til den 22. juni kl.03 om morgenen. Det skulle snart vise seg at den tyske hærledelsen hadde undervurdert oppgavens vanskelighetsgrad kapitalt. Bak skrivebordene i Berlin hadde man tolket vage kartlinjer som farbare veier, mens de i virkeligheten antydet «gamle reinsdyrtråkk, telegrafsamband og tidligere grenser». Den eneste som hadde våget å konfrontere Hitler med de naturlige hindringene, var helten fra Narvik. general Dietl — som hadde fått ledelsen av Platinfuchs i fanget. Forfatteren Alf R. Jacobsen gjengir hans advarsel til Hitler slik: Det vi uten videre kan slå fast om de tusener av sårede som fra sommeren 1941 ankom Grefsen stasjon, og som ikke ble videresendt, var at de ble overført til ventende ambulanser og kjørt opp bakkene til krigslasarettet. Aker sykehus var blitt annektert av Wehrmachts sanitet allerede 1. mai 1940, og skulle bli bygget ut til hovedinstitusjonen for behandling av tyske soldater i Norge.»
Sykehuskomplekset på Kjeller 1945.
Fysikkbygget.
Flere av bygningene etter det tyske sykehuset benyttes nå av FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Det tyske sykehuset med FFI. Foto 2021 Steinar Bunæs.
En fløy av det tyske sykehuset til venstre benyttes av FFI - IFEs administrasjon til høyre. Foto 2021 Steinar Bunæs.
Konklusjon
Ut fra det forannevnte kan det fastslås at det såkalte «sykehuset» på Kjeller i svært liten grad kan ha gjort tjeneste som et feltsykehus. Det er for eksempel intet som indikerer at det foregikk syketransporter fra Lillestrøm stasjon til Kjeller. Allerede før krigsutbruddet hadde tyskerne tatt sikte på at Aker og andre sykehus i Oslo skulle utbygges for dette formål både for deres krigføring i Norge og Finland. Dermed er det all grunn til å stille spørsmål ved hva de omfangsrike bygningene ble brukt til under krigen.
Kilder
- Asbjørn Larsen – En Kjellerveterans nedtegnelser.
- Lørdahl, Erik. Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =. Utg. War and Philabooks. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans-Henrik Egede-Nissen: Kriegslazarett 1/509 – Aker sykehus under fremmed kommando. Oslo 2024
- Muntlig kilde: Inger Marie Granås, født Hansen.
- Finn Rifseim: Tegnet kart over Kjeller datert 18. nov. 1943.
- Bildene. FFI Historie
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |