Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. sep. 2024 kl. 07:49 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Svartholmen
Åsum og Stømner ytre 1800.jpg
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Hytten med nærliggende plasser: Hytten, Mårud/Enger, Bogerplassen og Onstad. Glomma i nord. Alternativt kart, se Åsummoen. Kvartmilkart fra Kartverkets historiske arkiv (1800).
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 36
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898. Annonse i Glommendalen 18. februar dette året.

Svartholmen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Huvenes i tidligere Vinger kommune.

Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og de første vi vet om på Svartholmen var Ole Jonsen (1687 – 1761) og kona Anne (1779 – 1754). Deres etterkommere satt her det meste av tiden eiendommen var i bruk, og i de tre neste generasjonen var dette sønnen Ole Johnsen, sønnesønnen Ole Jonsen (1743 – 1804) og sønnesønnens fetter Jon Olsen (1751 – 1823) som var gift med Anne Amundsdatter (1748 – 1813). Jon satt her som "Husmand med Jord" i 1801. Datteren Inger (1790 – 1832) var gift med Engebret Gundersen Sky­rud født 1786, og de fikk kjøpt Svartholmen. Inger og Engebret fikk i ni barn: Anne i 1710, Andrine (1812 – 1820), Gunder i 1814, Johanne i 1816, Eli i 1819, Arne i 1822, Lars i 1825, Inger i 1827 og Ole i 1830.

Engebret overdro plassen i 1840 til den eldste sønnen Gunder d. 1902. Gunder giftet seg to år senere med Marte Arnesdatter født i 1818 fra Spetalen. Sammen fikk de barna: Inger i 1843, Lina i 1845, Anne Marie i 1847, Arne i 1850 og Engebret i 1855.

Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.

Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”. Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903). Ekteparet fikk barna Marie i 1880, Olivia i 1882, Anne i 1884, Gunder i 1886, Inga Emilie i 1889, Marie i 1891, Laurits i 1892, Ivar i 1895 og Astrid Elida i 1899. Ingen av de ni barna tok over Svartholmen.

Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i Sør-Odal. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra Skedsmo og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.

Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Svartholmen 0 mark 97 øre Kristian Sidselrud

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20964° N 11.92878° Ø