Aker herred
Mal:Thumb høyre Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.
Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.
I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden. I 1937 og 1946 ble mindre områder med lite bosetning i Aker overført; Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.
Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.
Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948
Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor. Akers kommunestyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første viseordfører (under ordfører Hielm).
Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.
Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet). Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.
Ordførere i Aker 1837 - 1948
Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.
To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.
Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon Tveter på Østensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof Ingier på Stubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var stormester i Den norske frimurerorden. Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Mal:Thumb høyre Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
Startår | Sluttår | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|
1837 | 1839 | Hans Abel Hielm | – |
1839 | 1843 | Adolf Bredo Stabell | – |
1843 | 1844 | Andreas Grimelund | – |
1844 | 1847 | Rasmus Winderen | – |
1847 | 1859 | Adolf Bredo Stabell | – |
1859 | 1875 | Hans Grimelund | – |
1875 | 1877 | Jørgen Henrik Meinich | – |
1877 | 1881 | Hans Grimelund | – |
1881 | 1889 | Haakon Tveter | H |
1889 | 1891 | Otto Anton Fougner | H |
1891 | 1895 | Frithjof Ingier | H |
1895 | 1897 | Herman Wedel Jarlsberg | H |
1897 | 1901 | Wilhelm Hansen Færden | H |
1902 | 1907 | Peter Andreas Morell | H |
1908 | 1910 | Georg Fredrik Egidius Kiær | H |
1911 | 1916 | Peter Andreas Morell | H |
1917 | 1928 | Sigurd Iversen | H |
1929 | 1930 | Wilhelm Stenersen | H |
1930 | 1930 | Arne Sunde | V |
1930 | 1931 | Erling Schiøtz | H |
1931 | 1931 | Arne Sunde | V |
1932 | 1934 | Erling Schiøtz | H |
1935 | 1938 | Christian Ludvig Jensen | H |
1938 | 1938 | Eystein Torkildsen | H |
1938 | 1941 | Christian Ludvig Jensen | H |
1945 | 1945 | Rolf Magelssen | H |
1945 | 1945 | Christian Ludvig Jensen | H |
1946 | 1947 | Halvdan Eyvind Stokke | Ap |
Kommunale tjenestemenn
- Paul H. Paulsen, kommunerevisor 1939-45