Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelHans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania. I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer... Smakebiter fra artikleneRjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon var en samorganisasjon for fagforeninger som eksisterte på Rjukan og omegn. Organisasjonen ble stiftet i 1958 og stod tilsluttet Landsorganisasjonen. Etter 1989 skiftet organisasjonen navn til Tinn Samorganisasjon.
Historikk"Rjukan Faglige Samorganisasjon" (1915-1924) og "Notodden Faglige Samorganisasjon" (1914-1924) slo seg sammen til "Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon" etter et vedtak i sekretariatet i AFL (LO) i 1924. I 1935 ble Øst-Telemark Faglige Samorganisasjon slått sammen med Skiensfjordens faglige samorganisasjoner til "Telemarks Faglige Samorganisasjon" i 1935. Etter at organisasjonene sto samordnet i Telemarks Faglige Samorganisasjon i 24 år, ble det besluttet å legge om til lokale samorganisasjoner. Samtidig ble det opprettet et distriktskontor for LO. I 1958 ble "Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon" utpekt som en egen organisasjon med ansvar for Rjukan og omegn. Organisasjonen ble konstituert 10. desember 1958 og hadde 21 tilsluttede fagforeninger. Det samlede medlemstallet var ved opprettelsen 1876 personer, hvorav 318 var kvinner og 1560 var menn. Ved årsmøtet i 1989 skiftet organisasjonen navn til "Tinn Samorganisasjon". Under samme årsmøte bestemte man seg også for å selge Folkets Hus på Rjukan. ArkivArkivet etter Rjukan og Omegn Faglige Samorganisasjon er ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum. Se oppføring på arkivportalen. KilderSarpsborg Arbeiderblad ble grunnlagt i 1929 som videreføring av Østfold Arbeiderblad. Forgjengeren hadde blitt grunnlagt i 1921, og etter partisamlinga i 1927 var det behov for å reorganisere Arbeiderpartiets aviser i distriktet. Løsninga ble å ha egen arbeideravis i hver av de tre byene Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Første utgave kom 1. oktober 1929. Avisa fikk leie maskinene etter Østfold Arbeiderblad til en god pris, og overtok også omkring 1200 abonnenter. Utover i 1930-åra vokste opplaget, og man kunne også skaffe ny presse og nye settemaskiner. I 1930 var man oppe i 2700 eksemplarer, og i 1939 hele 6000. Den viktigste konkurrenten i området var NKPs avis, som tok navnet Østfold Arbeiderblad og ble utgitt fra 1933 til 1937. Høsten 1940 ble redaktør Nils Hønsvald avsatt, og avisa skifta navn til Den Nye Tid. Opplaget ble halvert, da mange av abonnentene raskt sa den opp. Pressedirektoratet satte i gang en redningsaksjon i desember 1942, i form av å gjøre dette til eneste avis i Sarpsborg. I april 1943 ble navnet endra igjen, denne gang til Sarpsborg Dagblad. At avisa ble utgitt under hele krigen førte til at man i 1945 hadde et rimelig intakt produksjons- og distribusjonsapparat. Den første drøye uka etter frigjøringa ble den gitt ut som fellesavis under navnet Sarpsborg-Pressen. 18. mai 1945 kunne man så gå tilbake til navnet Sarpsborg Arbeiderblad, og Hønsvold tok plass i redaktørstolen igjen. Avisa gikk jevnt og trutt oppover i opplagstall. I 1959 ble det kjøpt inn ny rotasjonspresse, og i 1963 fikk redaksjonen nye lokaler. I 1976 sto en nybygd forretningsgård klar for avisa, og ei offsetpresse ble tatt i bruk. Nettutgave av SA kom på plass i 1990-åra, og avisa oppretta også egen nettradio. Den involverte seg også i den lokale fjernsynsstasjonen TVØstfold. SA på Nettbiblioteket
Litteratur og kilder
Kongsvinger faglige samorganisasjon ble stiftet i 1959 under navnet Kongsvinger og omegn faglige samorganisasjon. Samorganisasjonene var bindeleddet mellom fagforeningene fra forskjellige fagforbund i distriktene eller byene. Midt på 1960-tallet omtales foreningen som Kongsvinger faglige samorganisasjon. Navneendringen kom sannsynligvis som en følge av kommunesammenslåingen i 1964 da Vinger og Brandval ble innlemmet i den nye storkommunen Kongsvinger.
Arkivet etter Kongsvinger faglige samorganisasjon oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur
Arbeideren er et forsamlingslokale i Storgata i Hokksund som ble oppført i 1939 av Hokksund Arbeiderforening, og som i 1986 ble overtatt av Øvre Eiker kommune. Bygningen er Hus no.33 i Haugsund med adresse Storgata 48-50. Her sto tidligere Haugsund Arbeiderforenings forsamlingslokale, en gammel trebygning fra 1897, som brant ned 3. april 1938. Det nye lokalet ble oppført i murstein etter tegninger av arkitektene Rinnnan & Tveten i Oslo og er ett av de få eksemplene i Øvre Eiker på større arkitekttegnede bygninger i funkisstil. Arbeidet ble utført av de lokale byggmestrene Amund Johansen og Karl Nilsen, mens byggekomitéen besto av sentrale medlemmer av Arbeiderforeningen; Oscar Kaas, August Holst, Hans Thorgersen, Th. Frydenlund og Bertha Wetterstad. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 528 artikler og 218 119 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
