Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelBever (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.Les mer... Smakebiter fra artikleneArbeidernes Aktietrykkeri ble grunnlagt i 1884 av Christian Holtermann Knudsen, og holdt i begynnelsen til i Brugata 17. I Historie for arbeiderklassen omtales trykkeriets tilblivelse slik:
Lokalene ble etter hvert for små, og man flyttet til Brugata 3b, som brant og man flyttet til Brugata 7 fram til man fikk plass i Folkets Hus. Trykkeriet sto blant annet bak de første utgavene av Vort Arbeide, avisa som etter hvert ble kjent som Arbeiderbladet, til sist Dagsavisen. Referanser
Kilder
 Forbundet hadde etter hvert kontorer i De-No-Fa-gården i Prinsens gate 2. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1932) Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) ble stiftet under sitt konstituerende landsmøte som ble avviklet 15.-18. desember 1923. NKIF var siden opprettelsen tilsluttet Landsorganisasjonen (LO). Den direkte foranledningen til stiftingen var at LO-kongressen i 1923 vedtok at industriforbundsformen skulle råde innen norsk fagbevegelse, mens organieringen tidligere hadde fulgt yrkene/funksjonene, slik at de organiserte i en bedrift konne være tilknyttet flere ulike fagforeningener og forbund. Forbundet organiserte arbeidere i kjemisk, elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, og for øvrig blant annet innen sementindustri, farmasøytisk industri, vaskerier og renserier. I 2006 fusjonerte forbundet med Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) til fagforbundet Industri Energi. Forbundet hadde ved fusjonen 26 000 medlemmer fordelt på 369 medlemsbedrifter. Kilder
Fagopposisjonen av 1911 var ei opposisjonsgruppe i fagbevegelsen. Som navnet tilsier ble den danna i 1911, og den var aktiv fram til omkring 1920. Martin Tranmæl var hovedinitiativtaker og leda gruppa.
Opphavet til gruppa var en resolusjon Tranmæl utforma i 1911, som ble diskutert i Trondheims lokale samorganisasjon - og som derfor er kjent som Trondhjemsresolusjonen. De to første åra var fagopposisjonen først og fremst knytta til Trondheim, men i 1913 ble den organisert under navnet Den norske fagorganisasjon og ble landsdekkende. PolitikkTranmæl og hans støttespillere var påvirka av syndikalismen, og krevde at fagbevegelsen måtte være revolusjonær. Kampen skulle ikke bare stå om lønnstillegg, men om en sosialistisk omdanning av samfunnet. Den kampen kunne ikke overlates til politikerne i Det norske Arbeiderparti, for det var bare fagbevegelsen som virkelig kunne sette makt bak sine krav gjennom aksjoner. For å oppnå dette skulle klassekampen skjerpes, og arbeidere måtte skoleres for å kunne ta over styringa av samfunnet. Fagopposisjonen var motstander av bindende tariffavtaler, for selv om de ga rettigheter til arbeiderne førte de også til at man ikke kunne gå til streik i tariffperioden. I tillegg til streik ville fagopposisjonen også ta i bruk andre virkemidler, som boikott, sabotasje og obstruksjon. Tranmæls berømte kommentar om å legge igjen dynamitt i borehullene for å stoppe streikebrytere stammer fra denne perioden. I tråd med syndikalistisk tankegang mente fagopposisjonen også at fagforbundene måtte oppløses til fordel for industriforbund. Dermed kunne arbeidere innen samme industri lettere stå sammen. Det skulle også opprettes lokale samorganisasjoner, og landsorganisasjonen skulle få en sterkere posisjon overfor enkeltforbundene. Selv om fagopposisjonen hadde mange trekk fra syndikalismen, var de også i konflikt med Norsk Syndikalistisk Føderasjon som de mente bidro til å splitte opp arbeiderbevegelsen. Samtidig med den faglige kampen hadde de fagopposisjonelle også politiske baser i Arbeiderpartiet og Ungdomsforbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig vokste og samlet kritikken seg mot Den andre Internasjonale. UtviklingSelv om fagopposisjonen ble landsdekkende, forble Trøndelag kjerneområdet. Ellers i landet var det særlig anleggsarbeidere som ble med. I tillegg kom det til en del arbeidere på nye industristeder, som Rjukan, som mangla tilhørighet til lokalsamfunnet og dermed så andre veier. Under første verdenskrig ble klassemotsetningene tydeligere i Norge, og dette spilte i hendene på fagopposisjonen. Den vokste, og i 1918 fikk fagopposisjonen flertal i Norsk Arbeidsmandsforbund. Senere fulgte andre forbund, og i 1920 fikk de til dels kontroll over Landsorganisasjonen. Ole O. Lian fikk fortsette som LO-leder, men måtte legge seg nærmere opposisjonens politikk. På LO-kongressen i 1920 kom det også en motreaksjon. Peder Furubotn hadde vært med i fagopposisjonen siden 1913, men i 1920 foreslo hamn å opprette en ny fagopposisjon med brodd mot Tranmæls gruppe. Striden mellom Tranmæl og Furubotn var dels ideologisk – Furubotn var en mer rendyrka marxist – og dels gikk det på organisering av ordensvern og andre tiltak som Tranmæl ikke ville være med på. Fagopposisjonen tok også kontroll over Arbeiderpartiet. Dette skjedde i samarbeid med Det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som bidro til at folk fra fagopposisjonen dominerte ledelsen i partiet fra 1918. «Den nye retning» ble en fellesbetegnelse som også innbefattet dem som ikke hadde en base i fagbevegelsen. Den revolusjonære politikken førte til at partiet ble meldt inn i Komintern, Den tredje internasjonale. Dette førte i sin tur til nye problemstillinger, ikke minst det at internasjonalen mente at fagbevegelsen skulle underordnes partiet - mens fagopposisjonen mente arbeiderbevegelsen var viktigst og partiet underordna. Oppløsninga av fagoppisisjonen fant sted blant annet på grunn av at massearbeidsløsheten i mellomkrigstida førte til helt andre vilkår enn tidligere. En betydelig andel av de som var aktive ble sittende i ledende posisjoner i arbeiderbevegelsen, og til en viss grad kan man si at opposisjonen ble oppløst fordi den langt på vei var havna i posisjon. Litteratur og kilder
Ringsaker landarbeiderforening ble stifta 20. juni 1935. Foreninga slutta seg til Norsk skog- og landarbeiderforbund som avdeling 481. Den første formannen het Karl Johansen. 1. januar 1980 slo Ringsaker landarbeiderforening seg sammen med to andre foreninger i Ringsaker, nemlig Gaupen skog- og landarbeiderforening og Ring skog- og landarbeiderforening. Den nye foreningen fikk navnet Ringsaker skog- og landarbeiderforening.
Arkivmateriale etter Ringsaker landarbeiderforening oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek. Kilder og litteraturLes mer … |
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 753 artikler og 238 305 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. |
||||||
