Haldenvassdraget
Haldenvassdraget strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus og kilder nord for Flolangen i Nes på Romerike og til det siste stykket til i Halden som heter Tista. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange sjøene.
Vannveier
Øverste kilder ligger ved Dragsjøhanken på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes i Akershus. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom.
De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
Navn | Kommune | Areal | Meter over havet | Tilløp | Avløp | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Flolangen | Nes | 0,34 km² | 190 moh | |||
Floen | Aurskog-Høland | 2,3 km² | 179 moh | Haretonelva | ||
Bjørkelangen | Aurskog-Høland | 3,4 km² | 124 moh | Lierelva | ||
Botnersjøen | Aurskog-Høland | 0,35 km² | 124 moh | |||
Fossersjøen med Setten, Mjermen og Øgderen (Hemnessjøen) |
Aurskog-Høland | 0,3 km² | 119 moh | Hølandselva | ||
Skulerudvannet | Aurskog-Høland | 1,82 km² | 118,6 moh | Hølandselva | Skirfossen | |
Rødenessjøen | Marker | 15,1 km² | 118 moh | Skirfossen | Ørjeelva | |
Øymarksjøen | Marker | 15,1 km² | 107,6/108,6 moh | Ørjeelva | Strømselva | |
Aremarksjøen | Aremark | 7,4 km² | 104/106 moh | Strømselva | Skotsbergelva | |
Aspern | Aremark | 7,2 km² | 104,4/106,1 moh | Skotsbergelva | Stenselva | |
Femsjøen | Halden | 10,4 km² | 78,5/79,5 moh | Stenselva | Tista |
Plante- og dyreliv
Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.
Kraftverk
Fallene mellom Ørje og Halden utnyttes i fem kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter. Kraftverket med den største produksjonen er Tistedalsfoss kraftverk fra 1955, utvidet i 1976 med en midlere årsproduksjon på 107,6 GWh, kraftverket med den høyeste reguleringen er Brekke kraftverk fra 1924 som har en inntaksdam som er 26,6 meter høy.
Kraftverk | Kommune | Satt i drift | Modernisert | Midlere årsproduksjon | Fall | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Skonningsfoss oppr. Ankers kraftstasjon |
Halden | Tidl. 1900-tallet | 1997 | 12,6 GWh | 7,7 meter | |
Tistedalsfoss | Halden | 1907 | 1955/1976 | 107,6 GWh | 66,1 meter | |
Brekke kraftverk | Halden | 1987 | 5,6 GWh | 15-26,5 meter | ||
Strømsfoss | Aremark | 1920 | 1994 | 2,5 GWh | 2,5 meter | |
Ørje | Marker | 1943 | 2007 | 9,7 GWh | 9,5 meter |
Vassdraget har siden 1973 vært vernet mot ytterligere kraftutbygging.
Haldenkanalen
Utdypende artikkel: Haldenkanalen
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til Tistedalen i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, neddemmet i 1924 i forbindelse med etableringen av Brekke kraftverk, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen.
Sluse | Meter over havet | Løftehøye | Kamre | Etablert | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Brekke sluser | 79-105,6 | 26,6 meter | fire kamre | 1857, dagens anlegg fra 1924 | |
Krappeto sluser | 14 meter | fire kamre | 1857, neddemmet i 1924 | ||
Strømsfoss sluser | 106/108 | 2 meter | ett kammer | 1857-1860 | |
Ørje sluser | 108/118 | 10 meter | tre kamre | 1857-1860 |
Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.
Kanalen ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret. DS «Turisten» har siden juni 2009 gjenopptatt sin tidligere turisttrafikk om sommeren.