De 43 spørsmål
I april 1743 satte Danske Kanselli igang en omfattende spørreundersøkelse i Danmark-Norge, på Færøyene og på Island. Ei rekke embetsmenn fikk i oppgave å svare på detaljerte spørsmål knyttet til deres embetsdistrikt. Stiftamtmennene fikk 43 spørsmål å besvare, mens amtmennene fikk 36. Stiftamtmennene sto for mesteparten av distribueringa av spørsmålene, så de fleste embetsmennene har svart på 43 spørsmål. For å kunne svare på dem måtte de få inn lokale data, og derfor ble sokneprestene bedt om å svare så langt det var mulig for sine prestegjeld. Noen svarte raskt, men kort - andre tok seg bedre tid og svarte grundig. Spørsmålene dreide seg vesentlig om topografi, næringsveier og folkelivet i embetsdistriktene, men det ble også spurt etter kuriositeter, arkivsaker, antikviteter og eiendommelige dialektord og personnavn.
En mer langsiktig målsetting for innsamlingen var å få utarbeidet en helhetlig topografisk beskrivelse i bokform for de enkelte riksdelene. Det lyktes bare for Norge, og det bare med ett av flere planlagte bind, Det Kongerige Norge fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand. Det kom ut i 1763, skrevet av en av hovedaktørene bak de 43 spørsmål, kanselli- og justisråd Erich Johan Jessen. Så i 2009 ble Riksarkivet ferdig med å utgi en kildeutgave i fem bind under tittelen Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli]] (se nedenfor).
Blant de mer spesielle tingene som nevnes i spørreundersøkelsen er det såkalte bjørneslagsmålet i Setskog i Akershus i 1739.
Om spørsmålene og svarene
Enkelte av spørsmålene bærer preg av å være bestilt fra Danmark, med noe begrensa forståelse av norske forhold. Spesielt tydelig er dette i spørsmål 20, der man vil vite navn på alle øyer og holmer, uten unntak. Litt avhengig av hvordan man avgrenser holmer og skjær er det nær 240 000 øyer og holmer i Norge, så å svare på dette ville være praktisk talt uoverkommelig for de fleste av amtene. Frykten for sandflukt i spørsmål 3 virker også noe overdrevet; det er et stort problem i Danmark, men for store deler av Norge er det helt ukjent. På den annen side vil de i spørsmål 24 bare vite navnene på de største fossene og hva som er spesielt med de viktigste av dem, noe som antyder at de ikke ser potensialet i norsk vannkraft.
Hvordan man håndterte besvarelsene varierer. Noen var svært pliktoppfyllende, mens andre hoppa over mange spørsmål som de syntes var irrelevante eller bare skrev noe om at slikt ikke fantes. Det er for eksempel gjennomgående at de fleste svarer kort på spørsmålet om øyer og holmer, også kystkommuner som åpenbart har mange slike. De viser i stedet til mangel på kart, eller sier noe generelt om øyene.
Som kilde
Det kan lett konstateres at mange av svarene er unøyaktige eller mangelfulle. Det er viktig å være klar over dette når man bruker besvarelsene som kilde. Når det for eksempel hevdes at det ikke er noen spesielle kulturminner i et område, og vi vet at det finnes en rekke kulturminner der, kan det tolkes som at de ikke var kjent i 1743. Det kan være tilfelle – det er for eksempel ikke alltid lett å skille mellom nyere rydningsrøyser og eldre gravrøyser. Men det er også grunn til å tro at dette handler om manglende interesse eller lokalkunnskap, og at kulturminnene var godt kjent av lokalbefolkninga. Det samme gjelder en rekke andre spørsmål, der det ikke alltid har vært enkelt for en embetsmann å svare, spesielt ikke dersom han hadde kort botid i området.
Det er all grunn til å være kritisk til besvarelsene. Ved å kontrollere dem opp mot andre kilder, og mot besvarelser fra omkringliggende områder, kan man ofte danne seg et rimelig godt bilde av hvor kunnskapsrik og interessert den som svarte var, og dermed være i stand til å bedømme kildens troverdighet.
Spørsmålene
Spørsmålene er her gjengitt både i originaltekst og i en oversettelse til moderne norsk. I oversettelsen er det også lagt inn noen forklaringer i parentes. Fra spørsmål 19 og utover starter mange av spørsmålene med felles innledning «Navn og tall»; dette er her lagt inn i klammer der det gjelder.
| Spm. | Originaltekst | Oversettelse med enkelte forklaringer |
|---|---|---|
| 1 | Stifets rette grændse i nord, øster, sønder og væster, og i hver kant at navngive de yderste grændse-stæder, hvad enten det er en bye, gaard, øe eller vann. | Stiftets grense mot nord, øst, sør og vest, og navngivelse av de ytre grensesteder uansett om det er en by, gård, øy eller vann. |
| 2 | Det strekning i lengden og bredden, nemlig: Hvor mange danske miile der er fra et vist forommelt yderste sted fra sønder til nord, og fra øster til vest. | Stiftets utstrekning i lengde og bredde, det vil si: Hvor mange danske mil (7.532,48 meter) er det fra et visst førnevnt (se spm. 1) ytterste sted fra sør til nord, og fra øst til vest. |
| 3 | Stiftets situation og almindelige beskaffenhed, det er, om det bestaaer af fast land alleene, eller af øer tillige; om landet er indskaaret med fiorder, bugter og viiger, og paa hvad stæder, om igiennem skaared af mange strømme, aaer, søer og moratser, om det er jevnt eller bierget og klippigt, om der er meget skov og hvad slags; jordens beskaffenhed, om den er frugtbar eller ufrugtbar; om meere korn-lande end enge og mooser; om der ligge jord udyrket, og af hvad gyldig aarsag; om der er mange heeder, hvor, hvor store, til hvad nytte de ere, og om de ey kan nyttes bedre; om nogen synderlig slags jord findes i amtet, hvor og hvortil det bruges eller kand bruges; om der er sandflugt eller flyve.sand, om den er gammel og allerede har giort stor skade, om der er giort noegen anstalt til at dempe den? | Stiftets beliggenhet og allmenne tilstand, det vil si, om det består kun av fastland, eller også av øyer; om det er gjennomskåret av fjorder, bukter og viker, og på hvilke steder, om det er gjennomskåret av elver, sjøer eller myrer, om det er flatt eller fjellrikt, om det er mye skog og hva slags, jordens tilstand, om den er fruktbar eller ufruktbar; om det er mer dyrka mark enn eng og myr, om det ligger jord brakk og av hvilken gyldig årsak; om det er mange heier, hvor, hvor store, til hvilken nytte er de og kan de utnyttes bedre; om det er noen spesiell slags jord i amtet, hvor og hva brukes den til eller hva kan den brukes til; om det er sandflukt eller flyvesand, om den er gammel og allerede har gjort stor skade, om det er gjort noen tiltak for å dempe den? |
| 4 | Det samme som no. 3 om amtet in specie. | Det samme som spørsmål 3, men om hvert enkelt amt. |
| 5 | Hvad slags korn i amtet voxer, i hvad mengde, om meere end til egen fornødenhed, og om deraf kan selges og udføres. | Hva slags korn vokser i amtet, i hvilken mengde, er det mer enn til egne behov og om noe kan selges og eksporteres. |
| 6 | Item hvad slags træ-frugter, om i overflødighed, til hvad fordeel? | Det samme (som spm. 5) om frukt på trær, om det er overflod, til hvilken fordel? |
| 7 | Om indvaanerne giøre salt til egen og andres fornødenhed, paa hvad stæder? | Om innbyggerne lager salt til egne og andres behov, og på hvilke steder? |
| 8 | Om der er mange dyre-hauger i amtet, hvor, og hvilke de største? | Om det er mange hager til dyrehold i amtet, hvor, og hvilke er de største? |
| 9 | Item stutterier, hvor, og hvilke de viktigste, til hvad fordeel? | Også (som spm. 8) om stutterier, hvor, hvilke er de viktigste, til hvilken fordel? |
| 10 | Item bie-hauger og andre saadanne jndretninger, og til hvad fordeel de anvendes? | Også (som spm. 8 og 9) om hager til birøkt og liknende, og til hvilken fordel de brukes? |
| 11 | Hvad slags mineralia og naturalia, edel og u-edel, saasom, ertz, steen, marmor, perler, glas, steenkull, etc.etc. baade av jorden og havet falder, i hvad qvantite og qvalite, og om nogen benytter sig deraf? | Hva slags mineraler og naturressurser, edle og uedle, som: erts, stein, marmor, perler, glass, steinkull osv., både fra jorda og havet, i hvilken mengde og kvalitet, og om noen utnytter dette? |
| 12 | Hvad slags vildt, fiirføddet og fugle-vildt, om i stor mengde og hvilket i største? Det samme om insecter? | Hva slags vilt, både firbeint og villfugl, om de finnes i stort antall og hvilke er det mest av? Det samme om insekter? |
| 13 | Hvad slags creaturer, tamme dyr etc. som før, og hvorpaa jndvaanerne meest legge vind og har største fordeel af? | Hva slags dyr, tamdyr osv. som før (som spm. 12), og hvilke innbyggerne legger mest innsats i og har størst fordel av? |
| 14 | Havets producter og hvori de bestaaer, hvilke de fornemste, om de ret benyttes, og hvori den største og vigtigste fangst bestaaer? | Havets produkter og hva de består av, hvilke er de beste, om de brukes rett og hva den største og viktigste fangs består av? |
| 15 | Om der er miile-pæle overalt, eller hvorheldst? | Om det er milepæler overalt, eller noe som helst sted? |
| 16 | Hvordan luften og veirliget gemeenlig er beskaffen, hvilket der er frugtbarest, og hvilket skadeligst for mennesker og frugter? | Hvordan lufta og været normalt er, hva som gir mest fruktbarhet og hva som gjør mest skade på mennesker og avlinger? |
| 17 | Hvad slags store sygdomme meest regierer i landet, om de ere farlige, smitsomme eller ikke, saa og hvad slags urter og andet landet giver fra sig, som kan være tienlig imod saadanne sygdomme; om nogle besynderlige urter og rare vexter findes, og om noget er bekiendt om deres kraft og brug i medisin, farverie etc.etc. | Hva slags omfattende sykdommer som herjer mest i landet, om de er farlige, smittsomme eller ikke; så også hva slags urter landet gir som kan være brukbare mot slike sykdommer; om det finnes noen spesielle urter og rare vekster, og om noen er kjent med deres virkning i medisin, farging osv.? |
| 18 | Indvaanernes egenskaber, inclination og ungeferlige tall; hver amts og kiøbstæds døde og fødde i nogle af de sidste aar. | Innbyggernes egenskaper, innstilling og omtrentlige antall; hvert amts og hver kjøpstads døds- og fødselstall for noen av de siste årene. |
| 19 | [Navn og tall] paa alle skove, kongelige og particularie, enhvers ungeferlige størrelse, strekning, situation og sort. | Navn og tall på alle skoger, kongelige og private, hver skogs omtrentlige størrelse, utstrekning, beliggenhet og sort. |
| 20 | [Navn og tall] paa alle øer og holme, store og smaae, beboede og ubeboede, ingen undtagen, med en kort beskrivelse om enhvers beliggende form, storhed og beskaffenhed i anledning af den 3die post, saa og hvor sterk de ere bebyggede; og om der kunde leve flere i fald en eller anden jndretning skeede, eller et obstaculum blev borttaget? | Navn og tall på alle øyer og holmer, små og store, bebodde og ubebodde, uten unntak, med en kort beskrivelse om hver enkelts form, størrelse og tilstand relatert til spørsmål 3; så også hvor tett bebygd de er, og om det kunne bo flere der om man gjorde tiltak eller en hindring ble fjerna? |
| 21 | [Navn og tall] på alle fiorder, deres indløb, storhed og udbredelse paa determinerede stæder, om der ere fiorder, viige og havets indløb saaledes beskaffen, at de ved oversvømmelse skader land-manden eller at de ved et snevert indløb kunne demmes og afskillis fra havet, saa der ble tørt Land? | Navn og tall på alle fjorder, deres innløp, størrelse og utstrekning på bestemte steder; om det er fjorder, viker og innløp som er slik at de ved oversvømmelse skader landbruket, eller om de ved et snevert innløp kan demmes og og skilles fra havet, slik at det blir tørt land? |
| 22 | [Navn og tall] på alle strømme og aaer, hvor enhver har sin opprindelse, cours og udløb, og hvor mange mindre hver større tager til sig og paa hvad stæd; om ere fiskerige, hvor meget og af hvad slags fisk; om de have været, ere, eller kunde blive navigable, og om det var til nogen provinces kiendelig fordeel, ifald slige aaer kunde beseigles med baade? | Navn og tall på alle vassdrag og elver, hvor hver har sitt utspring, kurs og utløp, og hvor mange mindre hver større tar til seg og hvor; om de er fiskerike, hvor mye og av hva slags fisk, om de har vært, er eller kan bli farbare, og om det var til noe områdes merkbare fordel, hvis slike vannløp ble farbare under seil? |
| 23 | [Navn og tall] på alle saugbruge, hvad stæds de ere beliggende, og hvor meget derpaa kand forarbeydes? | Navn og tall på alle sagbruk, hvor de ligger og hvor mye de kan produsere? |
| 24 | [Navn og tall] på de største fosser, og hvad synderligt er ved de viktigste? | Navn og tall på de største fossene, og hva som er spesielt med de viktigste? |
| 25 | Item paa alle søer, store og smaae, om og hvilke ere fiskerige, hvor meget og af hvad slags fisk? | Også [navn og tall] på alle sjøer, store og små, og hvilke er fiskerike, med hvor mye og av hva slags fisk? |
| 26 | [Navn og tall] på alle i sær store og vigtige fiske-vær, og deraf flydende fordeele | Navn og tall på alle, og særlige de store og viktige, fiskevær, og deres flåter. |
| 27 | [Navn og tall] på alle heldst merværdige kilder i amtet, af hvad natur de ere, og hvorheldst de ere beliggende. | Navn og tall på alle særlig spesielle kilder i amtet, av hvilken type de er, og hvor de befinner seg. |
| 28 | Item paa de største bækker og moradse, om dere ere kiære eller eller-mooser, eller moradser, af det slags som kunde ved igiennenskaarne vand-render udtørres og giøres til ager eller eng. | Også [navn og tall] på de største bekker og myrer, hvilken type myr det er, eller myrer av det slaget som ved hjelp av gjennomskårne vannrenner kan tørkes ut og gjøres til åker eller eng. |
| 29 | [Navn og tall] paa alle klipper, bierge og dale, med hvis remarqvable ved dennem findes. | Nanv og tall på alle klipper, fjell og daler, og hva som er spesielt ved dem. |
| 30 | Hvad andre curiositeter og merkværdigheder i amtet findes, og hva besynderligt det har frem for de øvrige omliggende amter. | Hvilke andre spesielle og merkverdige ting som finnes i amtet, og hva som skiller dem fra de de har i omkringliggende amt. |
| 31 | [Navn og tall] paa alle havne, deres beliggenhed, og hvilke ere de største og tryggeste. | Navn og tall på alle havner, deres beliggenhet, og hvilke er de største og tryggeste. |
| 32 | [Navn og tall] på alle told-, losse- og lade-stæder, med forklaring om deres beliggenhed og distance fra den nermeste kiøbstad. | Navn og tall på alle toll-, losse- og ladesteder med forklaring om deres beliggenhet og avstanden til nærmeste kjøpstad. |
| 33 | [Navn og tall] på alle kongelige slotte, med en kort beskrivelse om deres størrelse og beskaffenhed, paa hvad stæd og hvor nær et par de nermeste kiøbsteder ere beliggende. | Navn og tall på alle kongelige slott, med en kort beskrivelse av deres størrelse og tilstand, på hvilket sted, og hvor nær et par av de nærmeste kjøpstedene. |
| 34 | [Navn og tall] på alle fogderier i amtet; item paa alle tingstæder. | Navn og tall på alle fogderier i amtet; det samme på alle tingsteder. |
| 35 | [Navn og tall] på alle sorenskriverier. | Navn og tall på alle sorenskriverier. |
| 36 | Om visse stæder i et andet stift beliggende, hører under dette stifts civile iurisdiction, og hvilke? | Om noen steder som ligger i et annet stift hører inn under dette stifts sivile ansvarsområde, og hvilke? |
| 37 | Ligeledes som under dette stifts geistlige iurisdiction henhøre. | Det samme (som spm. 36) som tilhører dette stiftets geistlige ansvarsområde. |
| 38 | Fortegnelse paa alle grevskaber, baronier, herre- og proprietaire-gaard, og hvilke af de sidste ere stam-huuse, hvilke familier tilhørende; hvad slags bygning der er paa herre-gaardene, om gammel eller nye, og om mand veed af hvem den er bygt; om slige stæder og herre-gaarder haver haft andre navne tilforne, hvad de da i fordum tiid ere kaldede og naar navnet er forandret. | Oversikt over alle grevskap, baronier, herre- og proprietær-gårder, og hvilke av de sistnevnte som er stamhus, og hvilke familier de tilhører; hva slags bygning det er på herregårdene, om den er gammel eller nye, og om man vet hvem som bygde den; om slike steder og herregårder tidligere har hatt andre navn, hva de da tidligere het og når navnet ble forandret. |
| 39 | Navn og tall på alle kirke og andre publiqve bygninger i hver kiøbstæd, og deres ungeferlige beskaffenhed, med enhver kiøbstæds vaaben eller signete, som trykkes i rød lak paa samme fortegnelse med dets korte beskrivelse, saavel som om dets oprindelse og ælde. | Navn og tall på alle kirker og andre offentlige bygninger i hver kjøpstad, og deres omtrentlige tilstand, med hver kjøpstads våpen eller segl, som trykkes i rød lakk på samme oversikt med en kort beskrivelse, såvel som dets opphav og alder. |
| 40 | Een kort fortegnelse paa gamle konge-breve eller privelegier, som enhver kiøbstæd hand have i sit archiv. | En kort oversikt over gamle kongebrev eller privilegier som hver enkelt kjøpstad kan ha i sitt arkiv. |
| 41 | Om nogen antiqviteter findes i amtet, og i hvad sogn, paa hvad stæd etc. Om derom vides at nogen auctor exempli gratia Olaus Wormius eller andre vore skribentere kunde have meldet, om sligt er accurat, eller hvad derudi kand være feylet. | Om det finnes noen fornminner i amtet, og i hvilket sokn og på hvilket sted osv. Om man vet om noen forfatter, for eksempel Ole Worm eller andre skribenter, kan ha meldt fra om dem, om det de skrev var nøyaktig, eller hva som kan ha blitt feil. |
| 42 | Een fortegnelse paa de rareste ord og talemaader i sproget, der udi amtet, og deres betydning i andet brugelig dansk, hvilken mand heller ynsker vidtløftig end for kort. | En oversikt over de mest spesielle ord og talemåter i språket i amtet, og deres betydning på vanlig dansk, noe man heller vil ha for omfattende enn for kort. |
| 43 | Ligeledes en fortegnelse paa nomina propria, nemlig: Mand og qvind-folke navne, som ere ey andensteds og overalt almindelige. | Likeledes en oversikt over egennavn, nemlig: manns- og kvinnenavn som ikke finnes andre steder og er alminnelige overalt. |
Kildeutgivelsen
- Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 1 : Akershus stift og amt : Østfold, Akershus. Utg. Solum. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 2 : Akershus stift : Hedmark, Oppland. Utg. Solum forl.. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli : 3 : Akershus stiftamt, Buskerud, Vestfold, Telemark. Utg. Solum. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 4 : Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane. Utg. Solum. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norge i 1743 : innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 5 : Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms. Utg. Solum. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Jessen, Erich Johan: Det Kongerige Norge fremstillet efter dets naturlige og borgerlige Tilstand. Utg. Trykt udi det Kongl. Wäysenhuus af Gottmann Friederich Kisel. 1763. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norge i 1743, bd 1, utgitt av Kristin M. Røgeberg, Riksarkivet (2003).