Frognerveien (Oslo)

Parti fra Frognerveien ved Skovveien.

Foto: Leif-Harald Ruud (2018).

Gateskilt, Frognerveien, ved Oslo Bymuseum.

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Frognerveien ved krysset med Løvenskiolds gate, fotografert i 1903.

Foto: Anders Beer Wilse

Frognerveien i Oslo går fra Solli plass over Frogner plass ved Frognerparken til krysset med Nobels gate, hvor den fører videre som Halvdan Svartes gate. I den nedre delen har gata et handlestrøk med stort sett nokså eksklusive butikker, mens det i den øvre delen stort sett er boliger. Veien fikk navn etter Frogner hovedgård i 1879. Omkring 1900 ble strekningen sør for Frogner plass rettet ut, utvidet og brolagt i forbindelse med anlegg av elektrisk sporvei til Frogner. Bildet til høyre fra 1903 viser at det bare var brolegning langs skinnegangen, mens resten av kjørebanen hadde grusdekke – makadamisering. Trikken til Frogner plass var ensporet før den ble ført videre langs Kirkeveien til Majorstua.

Frognerveien ble opparbeidet omkring 1750 fra Drammensveien ved løkken Solli til løkkene Lille Frogner (nr. 23), Stolmakerløkken (nr. 16) og Punschebollen (nr. 30). Ved krysset med Elisenbergveien endte den kjørbare veien, og forbindelsen videre til Frogner hovedgård var fram til 1790 bare en sti. Den var sledevei om vinteren, og fikk da navnet Vinterveien. Bernt Anker gjorde dette siste stykket kjørbart fram til hovedgården. Hva denne veien opprinnelig ble kalt, er uvisst. Den nåværende Nobels gate var hovedveien til gårder og het Frognerveien til Frogner ble innlemmet i Christiania i 1878. Da ble den kalt «Frognergaden», mens den nåværende Frognerveien overtok dette navnet.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
1a, b	1897	Bygård	Ark. Frithjof Aslesen.
2	1892	Boligblokk	Ark. Anselm Liljestrøm. I butikklokalet på gateplan tidl. Frognerveien Fisk & Vilt, grunnlagt av Georg A. Nilsen i Niels Juels gate i 1919 og flytta hit i 1931. Flytta til Bogstadveien i 2007. Deretter serveringsstedet Champagneria.
3	1890-åra	Bygård.	Ark. Christian Reuter. Ved folketellingen for 1900 er veterinærdirektør Ole Olsen Malm (1854-1917) oppført her.
4	1894	Bygård	Ark. Kristen Rivertz.
6		Bygård	Ark. Frithjof Aslesen. I 2013 utestedet F6.
8–10	1992/1993	Frogner Atrium	Bolig- og forretningskompleks, ark. Fosse og Aasen. Skovveien 4 tilhører også eiendommen. Sju etasjer pluss to etasjer under bakken. Tidl. to leiegårder som ble revet i 1980-åra. Nr. 10 ble okkupert i protest mot rivingsplanene, og etter rivinga ble nybygget utsatt på grunn av naboprotester.
9	1899	Bygård	Ark. Gustav Lorentz Gulbransen.
12	1902–1904	Bygård
13	1899	Bygård
13b	1901	Bygård	Ark. Carl Anian Aaman.
14	1901–1906	Bygård
15	ca. 1860	Glitner	Trevilla oppført for kjøpmann Anton H. Haslund. Eiendommen tilhørte oppr. Lille Frogner. Gatas eldste hus med unntak av Frogner hovedgård.
17	1894	Murvilla	Oppført for enkefru Marie Pedersen, ark. Hjalmar Welhaven. I 1930-åra fødeklinikk og aldershjem. Frogner spedbarnshjem overtatt av det tyske lebensborn i 1942. Det ble videreført som Frognerveien private fødselsklinikk etter frigjøringa. Hjemmet nedlagt i begynnelsen av 1950-åra, og huset ble ombygd til boliger.
19	1892	Trevilla	Oppført i sveitserstil for oberst Karl August Hansen, ark. Hjalmar Welhaven. Freda.
23	1798–1800	Gårdsanlegg	Lille Frogner hadde denne adressen fram til Lille Frogner allé ble navnsatt i 1927.
25	1930	Villa	Ark. Johannes Thorvaldsen Westbye.
27	1930	Bygård	Ark. Johannes Thorvaldsen Westbye.
28	1894	Bygård	Ark. Johan Storm Munch.
29	ca. 1870–1900	Bygård	Einar Løchen (1859-1908), statsråd, høyesterettsjustitiarius, bodde her i siste del av livet.
30 A-E	1923-1926	Boligkompleks	Arkitekt Kristen Rivertz, oppført på løkkeeiendommen Punschebollen fra 1838, hovedbygningen fra 1856 lå der hvor B ligger idag, flyttet i 1916 til Furulundsveien 7.
30B	1926	Frogner kino	Oslo første helkommunale kino. Ark. Lars Backer.
31	ca. 1870–1900	Bygård
33	1897	Bygård	Ark. Carl Konopka. Ole Hansen eide gården, og Ole Hansens vognmannsforretning hadde stall i bakgården (33B) - og senere garasje for drosjebilene.
35	ca. 1870–1900	Bygård	Ved folketellingen i 1910 var den senere billedhuggeren Nic Schiøll (1901-1984) bosatt her.
37/37B	1929	Tomannsbolig	Frittliggende tomannsbolig i to etasjer med sju-romsleiligheter, ark. Egil Haanshuus.
38	1897	Bygård	Ark. Carl Konopka.
42	1895	Bygård	Ark. Carl Anian Aaman.
43	1936/1937	Bygård	Ark. Nicolai Beer.
44A-E	ca. 1870–1900	Bygård
44G-H	1898	Bygård	Ark. Eduard Carlén.
46	1898	Bygård	Ark. S.R. Gulbransen.
47	1889	Bolighus	Oppført for kjøpmann H.O. Hansen, ark. Ove Ekman. Oppr. parsell av Frognerhøi.
48b	1898	Bygård	Ark. Georges Heinecke.
50	1900	Bygård	Hjørnegård mot Nordraaks gate, ark. Frithjof Aslesen.
52		Bygård	Ark. Samuel Borgfelt.
53	1899	Villa/løkkebygning	Oppført for sogneprest Karl Houen, ark. Morten Wagle. Fra 1980 Nor Moské for Ahmadiyya-menigheten. Fra 2011 Fredrikke barnehage i deler av bygningen, mens en mindre del brukes som moské. Oppr. del av løkka Frognerhøi.
54	1899	Bygård	Ark. Halfdan Berle. Fire etasjer med rundt hjørnetårn mot Frogner plass. Serveringsstedet Westend lå tidligere på gateplan, senere pizzarestaurant og i 2013 dagligvareforretning.
55	1916–1919	Murvilla	Ark. Søren Andreas Wiese-Opsahl. Musikeren og forfatteren Ketil Bjørnstad tilbrakte siste del av barndommen og ungdomsårene i villaen.
57	1916–1919	Murvilla	Ark. Søren Andreas Wiese-Opsahl.
58A		Bygård
58	1932	Hybelhus	Funkisbygning, ligger som fond mot Kirkeveien. Ark. Ragnar Dahl. 56 hybler. Ofte kalt «Fiat-gården» på grunn av lysreklamen som var her fram til 1986.
60	1931	Bygård	Funkisbygg, ark. Ingvald Suphammer.
62	1902	Bygård	Ark. C.A. Messel.
64	1935	Bygård	Funkisbygg, ark. Kielland & Berentzen.
67	1750 1790	Frogner hovedgård	Bevarte bygninger fra hovedgården i tilknytning til parken. Huser Oslo bymuseum, Frognerparken Café og Herregårdskroen. Gården og parken er freda.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
• Lars Roede: Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård. Pax forlag, Oslo 2012, s. 41–43.