Rørosbanen
Rørosbanen er en 431 km lang jernbanelinje fra Hamar til Trondheim over Elverum, Røros og Støren. Den ble åpnet etappevis mellom 1862 og 1877 som smalsporet jernbane, og ble bygd om til normalsporet jernbane i årene fra 1917 til 1941.
Rørosbanens historie
Rørosbanen startet med bygging av det som ble kalt Hamarbanen eller Hamar-Grundsetbanen. Dennes hovedoppgave skulle være å forbinde Mjøsområdet med Elverum. Etter hvert fremsatte distriktet krav om at banen måtte føres seks kilometer videre nordover mot Grundset fordi det her var skysskifte og stor tilknyttet virksomhet. Dette ville også være gunstig for gods- og tømmertransport fordi Glomma hadde vanskelige stryk på denne strekningen. Departementet var uenig, og foreslo i stedet en kanalisering av Glomma mellom Elverum og Grundset. Departementet mente også at banen burde bli bygget for statens regning.
På den tiden var det tre store jernbaneutbygginger som stod for tur. De økonomiske rammene på den tiden førte til at Hamar-Grundsetbanen og Trondhjem-Størenbanen ble besluttet bygget med en smalere sporvidde enn Hovedbanen og den planlagte Kongsvingerbanen. Dette skulle senere få store konsekvenser for driften. Høsten 1857 ble det besluttet å bygge banen, men den store diskusjonen kom til å dreie seg om sidebanen til Grundset. Ifølge beregninger som ble gjort kom en kanalisering av Glomma til å bli billigere enn en sidebane. Sidebanen til Grundset ble til slutt vedtatt med én stemmes overvekt, men på den betingelse at private måtte tegne aksjer for en bestemt sum. Vedtaket om sidebanen til Grundset medførte at stasjonen på Elverum ble lagt til vestsiden av Glomma. Som en kompensasjon for dette ble likevel veibrua over Glomma bygget og det for jernbanens regning. Alle bruene langs banen ble bygget i tre unntatt brua over Glomma som var av jern. Allerede høsten 1861 var banen ferdig, men åpningen ble utsatt til 23. juni 1862.
Rørosbanen fra Hamar til Trondheim var Norges første stambane, åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II lørdag 13. oktober 1877. En bane som forbinder to landsdeler kalles en stambane. Først 32 år senere, i 1909, kom den neste stambanen – Bergensbanen, og i 1921 sto Dovrebanen ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for Røros. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i 1870-årene å legge banen her, og ikke over Dovrefjell som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra smalspor til normalspor. Etter 2. verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.
Stasjonene
Arkitekt Georg Andreas Bull tegnet de første stasjonsbygningene som ble reist fra Hamar til Grundset, samt enkelte stasjoner lenger nord. Peter Andreas Blix overtok som arkitekt i 1873 og tegnet de fleste andre stasjonene.
Stasjonsbygningene ble mange steder bygdas første arkitekttegnede bygning. Med egenartede stilretninger som sveitserstil, dragestil mv kom de til å påvirke den lokale byggeskikk i mange tiår etterpå. Det fortelles fra 1890-årene at en jernbanearkitekt på reise gjennom Gudbrandsdalen la merke til et privathus som hadde klare likhetstrekk med en av Rørosbanens stasjonsbygninger. Arkitekten tok kontakt med eieren, og spurte hvilken arkitekt han hadde brukt. Eieren kunne da fortelle at han hadde hørt gjetord om de fine stasjonene på andre siden av fjellet, og dermed tok han seg en tur for å se selv. Han hadde sett nøye på bygningen, og deretter reist hjem og bygd maken.
Mange av disse stasjonsbygningene står fortsatt; og flere av dem står på Jernbaneverkets verneliste. En av de opprinnelige stasjonene forsvant imidlertid bokstavelig talt en augustdag i 1940, og det var ikke på grunn av krigshandlinger, men på grunn av flomvann. Etter mange dagers intenst regnvær var Gaula blitt så stor at hele Rognes stasjon med stasjonsområde forsvant i elva. Den dag i dag kan man se brukarene etter den gamle brua som forbandt riksveien på sørsida elva med det gamle stasjonsområdet på nordsida. Stasjonen ble flyttet noen hundre meter sørover. Ved samme flom gikk vannstanden ved Hovin så høyt at vannet sto opp til midten av stasjonsbygningens andreetasje.
Noen av Rørosbanens stasjoner
Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862.
Ilseng stasjon fra 1862 står i dag på Jernbanemuseet, Hamar.
Damplokomotiv type I med persontog på Elverum stasjon 1864.
Elverum stasjon ved åpningen av Hamar-Grundsetbanen i 1862.
I Elverum bygde jernbanens en vegbru som kompensasjon fordi banen ikke ble ført til bysenteret på Glommas østside.
Stasjonsparkene var vakre og velstelte, her Rena stasjon med springvann i 1890.
Staute karer på Koppang rundt 1890.
Alle foto Jernbanemuseet.
1931: Tog 361 kjører som det første normalsporede toget inn på Koppang stasjon med en stor folkemengde på plattformen. En vogn i smalsportoget som skal videre nordover til høyre.
Tolga (Tolgen) stasjon med personale og trolig mesterens familie på plattformen 1887.
Personalet foran stasjonsbygningen mens Alvdal ennå het Lilleelvedal, 1894.
Langlete stasjon, oversiktsbilde med bl.a. lokomotivstallen 1887.
Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.
Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
Rørosbanens bredsporanlegg er nesten ferdig i 1941 etter 24 års arbeid.
Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.
Nyere historie
Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.
Den tragiske Åsta-ulykka inntraff på Rørosbanen 4. januar 2000, da to tog kolliderte nord for Åsta stasjon. Nitten mennesker omkom.
Kilder
- Rørosbanen i Store norske leksikon
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |