Ørland kommune

Denne artikkelen bør oppdateres. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Ørland kommune er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag fylke. 1. januar 2020 ble nabokommunen Bjugn innlemma, og tettstedet Bjugn ble samtidig administrasjonssenter.

Ørland kommune
1621 Orland komm.png
Basisdata
Kommunenummer 5057
Fylke Trøndelag
Kommunesenter Bjugn
Areal 429.34  km²
Areal land 429.34  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 10 472 (2023)
Grunnlagt 1837
Fradeling(er) 1857: Bjugn utskilt
1896: Agdenes utskilt
Målform Bokmål
Nettside Nettside

Koordinater: 63°41′ N 9°39′ Ø

Det mest kjente historiske stedet i Ørland kommune: Austrått

Ørland hovedflystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret Brekstad, som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. Fosen tingrett dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av Verran. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.

Den mest kjente severdigheten er Austråttborgen, som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.

Geografi

Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvøy, og skiller seg tydelig fra nabokommunenes topografi. Det er svært lite utmark i kommunen. Det meste av arealet er brukt av forsvaret, til landbruk, som naturfredningsområder eller som bebygde områder. Det er tre bebodde øyer og flere holmer utenfor fastlandet.

Av kommunens areal på 72,4 kvadratkilometer ligger bare 2 % høyere enn 160 moh. Høyeste fjell er Osplikammen (285 moh.) som ligger i Rusasetområdet, et fjellområde på grensen til Bjugn kommune. Også Fosenheia, som er en sideøy til Storfosna, er et fjellområde (egentlig kystlynghei) som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, Gartkviga og Borgklinten består av foldingsbergarter, vesentlig gneis.

Arealfordeling Jordbruk Skog og ferskvann Annet
Ørland 59% 0% 41%
Landssnitt 3% 45% 52%

Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper:[1] Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; skjellsand (noe som blant annet avspeiles i gårdsnavn som Hvitsand) og torvmyr.

Øya Storfosna har noe skog, og en bemerkelsesverdig tett rådyrbestand. Det finnes noen devonske konglomerater i Døsvika, nordøst i kommunen.

Ramsarområdet Ørland våtmarksystem består av de fire verneområdene Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra dyrefredningsområde, Innstrandfjæra dyrefredningsområde og Kråkvågsvaet dyrefredningsområde, som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. De tre første områdene ligger henholdsvis vest, sør og nord for fastlandet; mens Kråkvågsvaet ligger i Kråkvågfjorden mellom øyene Storfosna og Kråkvåg. Også området rundt Rusasetvatnet er av betydning for fuglelivet. I tillegg er Austråttlunden landskapsvernområde fredet.

Klima

Ørland har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg noe nedbør. Årsnedbøren er på 1048 mm.[2] (Sammenligning: Stavanger 1180 mm; Trondheim Tyholt 850 mm). På Brekstad og andre ytre deler av kommunen blir snø sjelden liggende mer enn 3-4 dager av gangen før den forsvinner i mildvær. Øst i kommunen, på Opphaug og Ottersbo, kan snøen ligge i ro lenger.

Gjennomsnittstemperaturen på årsbasis er 5,8 °C.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ÅRSSNITT Energigradtall [3]
Temperaturnormal Ørland °C -0,7 -0,3 1,4 4,1 8,7 11,4 12,7 12,9 9,9 6,9 2,6 0,5 5,8 4073
Sammenligning Stavanger 0,8 0,6 2,7 5,5 9,9 12,8 14,2 14,4 11,7 8,8 4,6 2,2 7,4 3488
Sammenligning Trondheim Tyholt -3,1 -2,5 0,1 3,2 8,7 12,0 13,2 13,0 9,3 5,8 0,8 -1,5 4,9 4495

Samfunn

Kommunen består av kommunesenteret Brekstad, de bebodde øyene Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene / tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo.[4] Av disse er Opphaug, Uthaug og Storfosna de største, med butikk. Kommunen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked sammen med nabokommunen Bjugn. Ørland kommune har utstrakt tjenestesamarbeid med Bjugn, og med seks andre Fosen-kommuner gjennom Fosen Regionråd.

Ørland kommune tilsvarer Ørland menighet i Den norske kirke. Det er to kirkesogn i kommunen: Ørland kirke betjener fastlandet, mens Storfosna kirke betjener Storfosna og Kråkvåg. Ørland stasjonskapell og Austrått borgkapell er ikke sognekirker, men dekker ulike spesialiserte behov. Det er ingen frikirkemenigheter med egne forsamlingshus i kommunen.

Fosen tingrett, som dekker åtte kommuner, har sete på Brekstad.

Lokalavisen Fosna-Folket har hovedkontor på Brekstad; avisen utkommer tre ganger i uka, og dekker sju av kommunene på Fosenhalvøya. NRK Trøndelag har lokalkontor på Brekstad. Adresseavisen dekker kommunen gjennom lokalkontor i Bjugn.

Befolkning

Ørland har flere innbyggere i barnefamilie-årskullene enn landsgjennomsnittet.[5] Dette forklares vanligvis med alderssammensetningen blant de ansatte ved Ørland Hovedflystasjon, med forholdsvis stor andel ansatte i årskull som har barn i barnehage og skole.

Kommunen har få innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge, men et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge.[6]

Forsvarskommune

Ørland hovedflystasjon er en av Luftforsvarets to hovedflystasjoner, og opererer F-16 jagerfly, Sea King redningshelikoptre og er også det eneste faste landingssted i Nord-Europa for NATOs overvåkingsfly E-3/AWACS. Stasjonen er en del av NATOs beredskapsstyrke innenfor rammen av Forsvarets innsatsstyrke/Luft (FIST-L) og et alliert treningssenter for luftstyrker fra NATO og Partnerskap for fred-landene. Som treningssenter har flystasjonen gjennomsnittlig omlag 80 000 gjestedøgn i året.[7]

Flyplassen ble anlagt av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig i årene 1941–44. Den ble nedlagt i 1945 og gjenåpnet som base for 338-skvadronen i 1954.

Samferdsel

Hurtigbåtforbindelsen Kystekspressen går mellom Brekstad og Trondheim seks ganger daglig. I 2008 reiste 160 000 til/fra Brekstad med denne ruta.[8] Det er også forbindelse videre til Hitra og Kristiansund. Fergesambandet Brekstad–Valset er en forbindelse over Trondheimsfjorden. Sambandet er en del av riksvei 710 fra Orkanger til Krinsvatn.

Air Norway er et lite flyselskap som eies av Ørland kommune og det danske selskapet North Flying. Selskapet opererer en direkte flyrute mellom Ørland lufthavn og Oslo lufthavn, Gardermoen, ruta hadde over 9 000 reisende i 2008.[8]

Øya Garten har siden 1923 vært forbundet med bro til fastlandet. Bro mellom Storfosna og Kråkvåg åpnet i 2003. Mellom Garten og Storfosna går det ferge langs Fylkesvei 242. Ferga betjener også Leksa i Agdenes kommune.

Skole og helse

Kommunen har fra 2008 to offentlige barneskoler: Opphaug skole dekker grendene Opphaug, Ottersbo og Uthaug. Hårberg skole dekker Brekstad, Grande, Beian og Garten, Storfosna og Kråkvåg. Storfosna skole (som dekket øyene Storfosna og Kråkvåg) ble nedlagt sommeren 2008, Uthaug skole ble nedlagt i 2006, og Grande/Garten skole ble nedlagt i 2005. Elevene i ungdomstrinnet går på Ørland Ungdomsskole på Brekstad. Ny Ørland ungdomsskole tas i bruk i august 2009.

Steinerskolen i Fosen ble etablert på Vallersund gård i Bjugn i 1996, og flyttet i 1999 inn i lokaler i «Villaen» på Austråttgården. Skolen har tilbud fra 1. til 10. klasse. Kommunens ungdom sogner til Fosen videregående skole i Botngård, Bjugn.

Helsetjenestene i kommunen er samlet på Ørland Medisinske Senter på Brekstad. Senteret har utgangpunkt i Sanitetsforeningens syke- og fødestue fra 1952.[9] Senteret omfatter lege, helsesøster, fysioterapi, militær sykestue, sykehjem, base for hjemmesykepleie, fylkeskommunal tannklinikk og psykiatritjenester. Fosen distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital og Orkdal Sykehus, og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet.[10]

Næringsliv

Regionens største arbeidsplass er militærleiren Ørland hovedflystasjon. Flystasjonen sysselsetter ca 600 ansatte og 300 vernepliktige. Av de ansatte er 400 militært personell og 200 sivile.[11]

Brekstad ble erklært som by i 2006, og er et betydelig handels- og servicesenter for regionen, med et variert utvalg spesialhandel. Ørland sparebank, etablert 1849, er en selvstendig sparebank tilknyttet Terra-Gruppen. Banken har ørlendinger og utflyttede ørlendinger som primærmålgrupper. Fokus Bank har avdeling på Brekstad. Fosen privatbank as, ble etablert på Brekstad i 1916 og gikk konkurs i 1939.

Mascot Høie, etablert 1986, er kommunens største industribedrift og produserer dyner, puter og sengetøy. Bedriften har 70 % av det norske markedet.[8] Konsernadministrasjon og produksjon av dyner og puter ligger på Brekstad, og sysselsetter 120 personer. Grøntvedt Pelagic, etablert 1988, foredler torsk, sild og laks i anlegg på Uthaug og Kråkvåg. Selskapet er verdens største produsent av tønnemarinert sild.[8]

Landbruket sysselsetter ca. 10 % av befolkningen, og jordbruket er dominerende i landskapsbildet. De viktigste landbruksproduktene i Ørland er melk, korn og kjøtt.[8] Ørland meieri, etablert 1878, er en del av Tine Midt-Norge og produserer i dag osten Norvegia. Meieriet har ca 25 ansatte.[8]

Rorbuturisme foregår gjennom fire ulike bedrifter, mest rettet mot det tyske markedet. Ørland Kysthotell har hovedvekt på konferansemarkedet, og profitterer på gunstig beliggenhet i forhold til hurtigbåtforbindelsen til Trondheim. Hovde Gård er et nytt konferansehotell med 35 rom av høy standard som åpnet i mars 2009 i lokalene etter Hovde husmorskole.[8]

Historie

Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i jernalderen. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som tyder på at det kan ha tjent et spesielt formål, som for eksempel hoff, tollbod eller tingsted.[12] [13]

En bygdeborg fra folkevandringstiden (ca. år 500) viser på samme måte til at det må ha vært noe å forsvare her. Borgen ligger på Borgklinten, øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.

Herresetet Austråttborgen er kommunens fremste minnesmerke. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt slaget på Stiklestad satt Finn Arnesson på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av Olav den Hellige og Harald Hardråde. Finns datter Ingebjørg ble jarlehustru på Orknøyene.

Fru Inger til Austrått (1473–1555) var i sin tid Norges fremste kvinne, der hun satt på Austrått. Gjennom arv, maktbruk og ulike andre disposisjoner økte hun rikdommene og skal ha rådd over betydelige landområder. Etter sin mann Niels Henrikssøns død hadde hun en sterk politisk og økonomisk rolle, men Henrik Ibsens romantiske versjon av henne som idealistisk frihetskjemper er mest diktning. Fru Inger og Niels kan ha påbegynt det borganlegget som Ove Bjelke fullførte.

Ove Bjelke (16111674) bygde den Austråttborgen som står i dag - en herregård utført med sans for symmetri og maktsymboler, og med idealer bl.a. fra byggherrens tid som student i Italia. Anlegget, som ble bygget rundt en middelalderkirke, var trolig ferdigstilt ca. 1656. Borgen brant i 1916, og en restaurering var ferdigstilt i 1961.

 
Storfosen

Storfosen gods har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. Blant annet bodde fru Inger her som enke. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.

Uthaugsgården, som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestegiveri, posthus, telegraf og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum, og er karakteristisk for å ha bevart mange rom og gjenstander intakt og i bruk.

På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med sorenskriver og fut. Fogderiet rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. Prestegjeldet, og fra 1837 kommunen, omfattet Ørland, Bjugn og nordre del av Agdenes. Sparebanken som ble opprettet i 1849 dekket samme område. I 1853 ble Bjugn skilt ut fra Ørland som eget herred, og da Agdenes, sør for fjorden, ble eget herred i 1896 fikk kommunen dagens utstrekning.

Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Bygda har hatt meieri siden 1878,[14] har hatt kornmølle så langt tilbake vi finner skrift, og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.

Med det 20. århundre kom nye problemer – og nye muligheter. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet på Austrått, Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til at Fosen i sin tid var et kjerneområde for Norsk-jugoslavisk samband.[15] Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som NATO-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er Ørland Hovedflystasjon Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor yrker som lærer og sykepleier. [16]

Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001,[17] husmorskole siden 1923 og yrkesskole siden 1960.[18] De to siste skolene ble i 2000 innlemmet i Fosen videregående skole og flyttet i 2007 til skolens nye anlegg i Botngård.

Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra.[19] Kystekspressen ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.

Siden 1989 har interkommunalt samarbeid innenfor Fosen regionråd blitt utvidet til stadig nye områder.[20] Samarbeidet med nabokommunen Bjugn har også blitt utvidet samtidig, på flere plan. I mars 2009 vedtok de to kommunene i et felles formannskapsmøte å søke om å få utrede sammenslåing. Den nye kommunen kan få navnet Austrått kommune.[21]

Kultur

Ørlendingene snakker fosendialekt, men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor på Brekstad, i Ørland og på Ørlandet.

Kommunevåpenet er «venstre skrådelt sølv og svart». Det er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble innført i 1979. Våpenet er en speilvendt versjon av Fru Inger til Austråtts og Rømerættens slektsvåpen.

Austråttgården er kommunens tusenårssted.

Ørland kultursenter åpnet i februar 2009 og ligger sammenbygget med kommunens rådhus, Ørland Kysthotell og hurtigbåtterminal. Senteret inneholder Hannah Ryggen-senteret, bibliotek, kino, scener, kulturskole, galleri og konferanselokaler.

Kommunen har tre større idrettslag: Uthaug turn- og gymnastikklag driver med lagturn og har god oppslutning blant barn i alderen fire til ti år. Yrjar idrettslag, etablert 1919, driver med ski, bueskyting og orientering. Ørland Ballklubb driver med håndball og fotball og ble etablert 1998 gjennom fusjon mellom tre idrettslag: Opphaug il, Brekstad ballklubb (etablert 1932) og ballidrettsdelen av Yrjar il. Ørland Travklubb (etablert 1896) har egen travbane. Det finnes egne klubber for dykking, tennis mm.

Musikklivet omfatter mannskoret Ørland sangforening (etablert 1876) og blandakorene Uthaug songlag (1926), Bel Canto (1978) og Blainnabaill (2005). Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen.[22][23] Kommunen har to korps: Musikklaget Kornetten (1886) og Ørland barne- og ungdomskorps (1956), dessuten Ørland-Bjugn Storband. Ørland bluesklubb arrangerer årlig Bluesfestival i oktober.[24] Brekstad kulturfestival i juli omfatter kammermusikk, jazz og billedkunst.

Markedsdagene Ørlandsdagene tidlig i august arrangeres av Ørland Ballklubb i tilknytning til en fotballcup. Bygdadager på Austråttgården siste helg i august inneholder hovedsakelig gårdsmat, kunst og håndverk. Et julemarked samme sted og med tilsvarende profil arrangeres årlig siste helg i november.

Galleri Empati på Opphaug ble etablert i 1992.

Museer og kulturvern

Austråttborgen er en herregård fra 1600-tallet. Den ble totalskadet i brann i 1916 og sto ferdig restaurert i 1961. Herregården eies av staten og forvaltes av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Den er åpen for publikum i sommermånedene.

Uthaugsgården er et godt bevart gårdsanlegg med røtter i 1700-tallet og drives nå som museum. Gården var senter for handel, jordbruk, post, telegraf, skipsekspedisjon mm.

Yrjar heimsbygdslag er lokalhistorielag og museumslag i kommunen. Laget eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. I naustet vises en båthistorisk utstilling. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården, men har foreløpig ikke realisert noen egentlig kulturhistorisk utstilling. Laget utgir medlemsbladet Møllkula sammen med Bjugn bygdetun Mølnargården.

Kystkulturgruppa Kjeungen har driftsavtale med Kystverket om forvaltning og bruk av Kjeungskjær fyr og eier dessuten Guldteigbrygga i Uthaug havn. Fyret, som ligger på en snau holme ytterst i Bjugnfjorden, nordvest for Uthaug, er et landemerke med sin åttekantede form.

Austrått fort er et kystartillerianlegg fra andre verdenskrig. Fortet eies av Nasjonale Festningsverk og er åpent for publikum gjennom et samarbeide mellom kommunen og NFV. Fosen krigshistoriske samlinger er et dugnadsbasert museum i tilknytning til fortet.

Ørland kommunes kulturpris

  • 2005: Turninstruktør Wenche Sørdal
  • 2006: Organist, komponist og dirigent Bernt Gjelvold
  • 2007: Søndagsskole- og misjonsforeningsleder Liv Olevik
  • 2008: Kunst- og kulturparet Svein og Aud Lilleengen

Kjente ørlendinger

Referanser

  1. Øivind Havik «Landskapet på Ørland» I: Møllkula, lokalhistorisk tidsskrift for Ørland og Bjugn; sommeren 2008
  2. Kilde: Meteorologisk institutt Tabellene viser normalverdier fra perioden 1961–90.
  3. Års-energigradtall viser samlet årlig avvik fra en tenkt «nullfyringstemperatur» på 17 °C. Kilde og utdypende forklaring: Met.no
  4. Se også oversikt over grunnkretser i kommunen.
  5. Norges Statistisk sentralbyrå: Befolkning
  6. Norges Statistisk sentralbyrå: Tall om Ørland
  7. mil.no: Ørland Hovedflystasjon
  8. 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Kilde for opplysningen er Ørland Sparebanks årsberetning for 2008
  9. Brynhild Vik, mfl. Omsorg for dem som trenger det mest : sanitetsarbeid i Ørland gjennom 100 år. 2004. ISBN 82-303-0297-9
  10. stolav.no fra konferanse om DMS på Ørland august 2008
  11. Kilde for tallene er Ørland kommunes årsrapport for 2005
  12. Geir Grønnesby «Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag» I: Viking, 1999. Geir Grønnesby «Langhus fra eldre jernalder på Hovde» I: Årbok for Fosen 2000.
  13. Hele avsnittet om historie er, med kommunens tillatelse, hentet fra kommunens hjemmeside. Alle utslag av resonnement og argumentasjon er derfra.
  14. Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003. 2003. ISBN 82-996641-0-1.
  15. Asbjørn Øksendal. Når nøden er størst : Jugoslavisk partisan som tyskernes slave fra Beograd til Trøndelag. Trondheim, 1969
    Partisanmarsjen. Oslo, 1982
    Arnt Tore Andersen, Krigstid og fangeliv på Ørland 1940–1945. Beograd, 1997.
    Rune Hovd mfl. Ørland hovedflystasjon: okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn . 2004. ISBN 82-303-0182-4.
  16. Tor Einar Ophaug «Etableringen av Ørland hovedflystasjon og reaksjonene i lokalsamfunnet» I: Norsk militært tidsskrift, nr 5, 1994 (www)
    Rune Hovd mfl. Ørland hovedflystasjon: okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn . 2004. ISBN 82-303-0182-4.
  17. Vidar Bakken og Ole Chr. Hov. Ørland meieriskole 100 år 1894–1994: jubileumsskrift. 1994. ISBN 82-993120-0-0.
  18. Alf Bjørkum. Ørland videregående skole: 25 år 1960–1985. Brekstad, 1985.
  19. Kilde for tall om pendling er Folke- og boligtellingen 2001, pendlingen til/fra Trondheim har tiltatt etter 2001.
  20. Regionrådet startet i 1989 som en interesseaktør for koordinerte utspill, men har etterhvert tatt opp nye funksjoner. Kommunene samarbeider pr 2008 om felles kemnerkontor (i Leksvik), felles lønnskontor (i Åfjord), felles regnskapsenhet (i Bjugn), forebyggende brannvern og felles brannvesen, felles inkassoenhet og flere andre tjenester som omfatter alle åtte eller flere av kommunene.
  21. adressa.no
  22. Tekst og melodi til Ørlandssangen
  23. Ottar Solbue. «Korsang på Ørlandet» I: Årbok for Fosen, 1976
  24. orland-bluesklubb.no: Ørland Bluesfestival

Litteratur

  • Stein Arne Sæther (red.) Fosen, natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
  • Nord-Trøndelag og Fosen, geologi og landskap. NGU, 1997. ISBN 82-7385-170-2
  • Vigdis Hoff Hoøen. Ørland sparebank, ikke bare bank... Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5

Eksterne lenker

Kommunens hjemmeside

  Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Ørland» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.