August Henrik Junge

August Henrik Junge (født 9. juli 1823 i København, død 16. august 1897 i Trondheim) kan vel best beskrives som en vagabond og tusenkunstner. Hans livsløp tok mange underlige svinger, og førte ham innom flere steder i Norge og en rekke yrker – og noen fengselsopphold for løsgjengeri. To ekteskap ble det også, uten at det ser ut til at han har etterlatt seg noen etterkommere i noen av dem. Men tvillinger utenfor ekteskap ble det, uten av vi ennå vet hvordan det gikk med dem.

Livet i Danmark

Ved hans andre ektevigsel, i 1886, oppga han at faren het Johan Fredrik Gotfrid Junge. Under et av hans fengselsopphold oppga han moras navn, Sophie Henriette Ørum. Fødselsåret er stort sett oppgitt å være 1823, og under ett av fengselsoppholdene oppga han fødselsdatoen 9. juli.

Fødselsdatoen er grei å få bekrefta. I hovedprotokollen fra Den Kongelige Fødsels- og Plejestiftelse i København finner vi August Henrik, født 9. juli og døpt 12. juli 1823. Den 15. juli ble han overlatt til stiftelsens forsorg, men dagen etter ble han gitt tilbake til mora med understøttelse fra stiftelsen. Mora fikk hjelp derfra fram til den 29. juli 1826.

Moras navn finner vi i utsettelsesprotokollen, altså protokollen over barn som ble tatt i stiftelsens forsorg. Dermed bekreftes det at hun faktisk het Sophie Henriette Ørum. Vi får også bekrefta at hun fikk tilbake ungen, og at hun fikk understøttelse. Vi får også vite at hun var ugift og 26 år gammel. Hun bodde i Christianshavn på Amager i det sentrale København, der hun bodde hos sin mor på hjørnet av St. Annæ plads og Lille Kongensgade. Det var dit hun tok med August Henrik, og der bodde de til Sophie Henriettes mor døde våren 1824. Etter dette ble det litt flytting rundt i byen, og som nevnt hadde de økonomisk hjelp fra stiftelsen fram til 1826.

I 1838 ble han konfirmert i Rorup kirke på Sjælland. Kirka ligger i dag i Lejre kommune, et stykke vest for København.

Etter dette vet vi lite om hans liv i Danmark.Hva som skjedde ellers i barndommen, og ikke minst hva som fikk ham til å reise til Norge noen år senere, har kildene ikke kunnet avsløre. I hvert fall ikke så langt.

Langs norske landeveier

Første gang han dukker opp i Norge er i 1845. Den 2. september det året fikk han utstedt reisepass i Drammen, som var gyldig for reise til Trondheim. Olavs by skulle også bli hans hovedbase i Norge, som han stadig vendte tilbake til. Dette passet ble forevist på Lillehammer politikammer den 3. oktober 1845 og i Gudbrandsdalen fogderi den 9. oktober, så da var han på vei oppover. Han beskrives i passet: Middels av statur, blå øyne og brunt hår. Av yrke var han møllersvenn.

I 1848 dukker han opp i en passprotokoll igjen. Denne gangen med et pass fra Christiania politikammer fra 13. juni 1848, for reise til Tromsø. Det ble visitert av en tjenestemann i Hedemarken fogderi den 23. juli 1848 og i Østerdalen den 10. august. Tida mellom utstedelse og visitering, både for dette og forrige pass, kan antyde at han reiste sakte – trolig til fots og eventuelt med kjerre hvis han kunne få gratis skyss. Det som kan vekke litt oppsikt er at han nå er «Studiosus Pharmacie», altså farmasistudent. Med en slik endring, i en tid der sosial mobilitet ikke var like vanlig som i våre dager, er det en stor endring. Men vi skal lenger ned se at det faktisk dreier seg om samme person.

Noen måneder etter, den 26. november 1848, viste han et pass i Solør og Odalen fogderi. Det skal ha vært utstedt av Østerdalen fogderi den 10. august, og som vi har sett ble hans forrige pass visitert der den dagen. Dette passer gjaldt til Kristiansund. Muligens hadde han innsett at det ble for langt å gå til Tromsø, og ville prøve lykken et annet sted. Han var i dette passet fortsatt farmasistudent.

Om han kom seg til Kristiansund vet vi ikke, men den 30. januar 1849 fikk han nok en gang et reisepass fra Christiania politikammer, denne gang for reise til Trondheim. Det ble visitert på Lillehammer politikammer 26. februar, og samme dag skal han ha reist videre i retning Elverum. Han var fortsatt farmasistudent. Dette er en underlig reiserute. Både Elverum og Lillehammer er greie punkter på ei reise fra Christiania til Trondheim, men man velger gjerne ett av stedene – enten turen gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre fra Lillehammer, eller turen gjennom Østerdalen fra Elverum. En mulig forklaring er at en vennlig sjel på Lillehammer forklarte ham at veien over Dovre kunne være hard så tidlig på året, og at det var bedre å prøve seg i Østerdalen.

Første ekteskap

Vi vet at han nådde Trondheim. Den 29. august 1849 ble han nemlig gift i Bakke kirke. Bruden het Antonette Katrine Petersen. Begges alder er oppgitt til 26 år, hvilket gir fødselsåret 1823. Om hans utkårede får vi ellers vite at hun var datter av en Andreas Petersen, at hun var ugift og at hun var født på Bakklandet. August Henrik Junge var nå møllersvenn igjen.

Det sto om livet da August Henrik Junge i desember 1851 ble påført åtte knivstikk. Han klarte seg, men hadde fått stygge sår i ansiktet. Fra Morgenbladet 20. desember 1851.

Kirkeboka for Bakklandet sokn bekrefter at hun var født der den 8. januar 1823, og døpt i Bakke kirke den 12. januar. Faren var ganske riktig Andreas Petersen, og mora het Karen Anna Mortensdatter. Antonette Katrine ble født innafor ekteskap. Faren har en uvanlig yrkesbetegnelse, «hoboist». Samme yrke ble oppgitt, med til dels kreative skrivemåter, ved flere andre fødsler. Det dreier seg om en eldre (dansk) skrivemåte for oboist, altså en som spilte obo. I denne perioden handler det høyst sannsynlig om en militærmusiker.

Junge fant ikke roen. Den 3. mai 1851 viste han et udatert reisepass fra Trondheim politikammer i Solør og Odalen fogderi. Passet gjaldt for reise til Hemne og Christiania, og retur til Trondheim. Nå var han igjen farmasistudent.

Han vendte tilbake til Trøndelag, der han i desember 1851 var innblanda i en sak som fant vei til Oslo-avisene. Morgenbladet brakte lørdag den 20. desember 1851 en historie om «et temmelig alvorligt Mordattentat» som skal ha skjedd i Levanger siste fredagsaften. Historien er verdt å sitere i sin helhet:

Sidste fredagsaften blev her begaaet et temmeligt alvorligt Mordattentat. En svensk Skjærsliber Magnus Melin og en dansk Farmaceut eller Optikus August Henrik Junge hadde siddet paa et Værtshuus sammen og drukket; da de omtrent Kl. 9 om Aftenen gik derfra, kom de i Slagsmaal paa Gaden og kastet hinanden omkuld. Melom, som kom til at ligge under, tog en Tollekniv, som han havde forsynet sig med fra sit Logie, frem, og med denne tilføyede han A.H. Junge flere stik i Livet og Skaar i Hovedet, skar et Stykke av hans Næse og kløvede Overlæben. Ved raabet «Mord» kom der folk tilstede, som skilte dem ad, men Junge begynte af Blodtab at blive saa mat, at han besvimede flere Gange og hadde vist forblødt sig, ifald ikke øyeblikkelig Lægehjelp var erholdt. De bleve begge førte på Raadstuen og det er endnu ikke avgjort om Junge kan helbredes. Denne Begivenhed har nok haft Politiets Opmerksomhed, da foruden de i Markedet fast engagerede 5 Politibetjente, har 10 af Byens dygtigste og mest behjertede Indvaanere paataget sig, om fornødiged, at assistere Politiet, saa at det nok er raadeligt for Enhver, der vil tage sig et Kuns i dette Marked, at holde sig inden Døre.

Hva som skjedde videre er ikke klart, ut over at vi vet at Junge klarte seg. I 1852 reiste han og kona sammen til Christiania. Den 17. september 1852 viste farmasistudenten passet i Hedemarken fogderi, og det er anført at han reiste sammen med kona Antonette Katrine. Også denne gang får vi en beskrivelse: «63 tommer høy, middels av vekst, brunt hår, blå øyne». Det er også bemerka i protokollen at han hadde satt egenhendig underskrift på passet, «AH Junge». Med en standardtomme på 2,61 cm tilsier det at han var 164,5 cm høy.

Forbrytelse og straff

I 1854 bodde August Henrik Junge i Nordbygata. Dette bildet er fra 1911, men gir nok et greit bilde av hvordan det kan ha sett ut på hans tid også.

Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1911).

Det blir stille i kildene i et par år, men så dukker han opp i karakter- og fangeboka til Botsfengselet i Christiania, hvor han ble løslatt den 20. desember 1855 etter å ha sona den dom på seks måneders straffarbeid. Her får vi en lengre livsberetning, både hans egen forklaring og opplysninger fra politi og fengselsvesen. VI begynner med en gjenfortelling av hans egen livshistorie, ispedd noen kommentarer. Det er her han oppgir fødselsdatoen 9. juli, og han skal ha blitt født på Fødselshospitalet i København, utafor ekteskap. Han sier at faren var skredder Junge, og mora Sophie Henriette Ørum. Mora døde da han var sju måneder gammel. Han ble konfirmert i Aarup kirke på Sjælland. Dette stemmer ikke helt, men mest sannsynlig er det en skrivefeil; Rorup har ikke betydd noe for den som skrev i protokollen, og han har skrevet det han trodde han hørte. Fra 1838 til 1840 var han i lære på et apotek i København – herfra kommer altså tittelen farmasistudent. Han kom til Norge i 1846, sa han – vi vet fra før at det første passet hans var fra 1845, så her bommer eller bløffer han litt. Etter halvannet år i Trondheim reiste han til Bergen, men så vendte han tilbake til Trondheim i 1849. Igjen vet vi fra passprotokollene at det nok var en litt mer omflakkende tilværelse han hadde. Den 29. juli 1849 ble han gift med Antonette Katrine Pedersen – som så mange menn huska han ikke vigselsdatoen; det var egentlig den 29. august. Kona bodde i 1855 hos sin mor, enkefru Karen Anna Petersen. Junge fikk så en tid jobb på et apotek i Trondheim. Dermed er det ikke helt urimelig at han igjen kalte seg farmasistudent, selv om student kanskje var å ta i litt hardt. Han nevner slagsmålet i 1851, der han fikk åtte knivstikk. I 1853, i juli eller august, ble han innbrakt til Christiania politikammer for uberettiget religionsutøvelse, med «mormonismen» satt i parentes. Selv om dissenterloven fra 1845 tillot kristne trossamfunn utafor Den norske kirke, var ikke mormonerkirka tillatt, ettersom det ikke ble regna som et kristent trossamfunn etter en dom fra Høyesterett fra 1853. Denne opplysningen gir oss enda et aspekt ved Junge, en religiøs side ved ham. Sett sammen med det vi ellers har sett om hans liv begynner det å tegne seg et bilde av en mann som forsøker å skape seg et godt liv, men som stadig faller utpå – og vi aner at alkohol kan spille en rolle.

Det er interessant å se at de opplysningene som kan sjekkes mot kilder i store trekk stemmer. Der det er unøyaktigheter er det nok nettopp det, unøyaktigheter og ikke løgner. Dermed har vi desto større grunn til å feste lit til de opplysingene som ikke kan sjekkes; Junge framstår på ingen måte som noen løgner.

At «brennevinsdjevelen» spilte en rolle i hans liv får vi bekrefta så snart vi tar tar fatt på myndighetenes opplysninger i karakter- og fangeboka. Der fortelles det at han den 15. juni 1852 kom inn i en brennevinsforretning i Trondheim og forlangte brennevin, hvorpå han gikk utafor og drakk en stor mengde. Så ville han ha mer, og det endte med at seks mann måtte holde ham for å få ham til rådstua. Han foråsaka skadeverk til en verdi av 4 speciedaler og 58 skilling. Den 7. juni dømte politiretten ham til 8 dagers soning, som han gjennomførte. I mai 1853 reiste han så sammen med Elen Marie Jaklen, som omtales som hans medtiltalte. Hun fødte i februar 1854 tvillinger, og Junge erkjente farskapet. Han ble den 21. april 1855 dømt til seks måneders straffarbeid.

Her har vi altså barn av August Henrik Junge, intet mindre enn tvillinger. Dåpen til den ene lar seg finne, men den andre er fraværende. Når de ikke ble døpt sammen kan det tyde på at den ene døde ved eller kort tid etter fødselen, slik det ofte skjedde ved tvillingfødsler på den tida. Den andre fikk namnet Maren Sørine, og ble døpt i Gamlebyen kirke den 16. juli 1854. Fødselsdatoen var 25. februar samme år. Her får vi vite at mora het Elen Marie Olsdatter, var fra Trondheim og at hun var 27 ½ år gammel. Faren er først notert som enkemann, men dette er strøket over og erstatta med ungkar. Sannheten var at han ikke var noen av delene, han var gift med Antonette Katrine. Som yrke har han oppgitt apotekersvenn. Bostedsadresse var Norbygata – muligens gjelder dette dem begge, for Junge begynte nok soninga av dommen litt etter dette, selv om dommen falt i april. Det er oppgitt at han døpte Maren Sørine hjemme i mai 1854, et tegn på at de nok var redde for at hun ikke skulle overleve. Det er også oppgitt at dette var moras andre leiermål med forskjellige menn.

Så blir det stille igjen, men i 1858 dukker Junge igjen opp i en passprotokoll. Den 14. oktober fikk han utstedt reisepass fra Trondheim til Christiania, som ble visitert på Lillehammer den 16. november.

Han må ha reist tilbake til Trondheim nokså raskt etter, for der finner vi ham våren 1859 på tvangsarbeidsanstalten. Dokumentene er ikke skanna, men transkripsjonen forteller at han den 1. april 1859 ble satt inn for «Ørkesløshed og Drukkenskab». Han ble løslatt allerede den 18. april, og skal da ha bodd hos en Thore Dahl i Trondheim. Kona ser vi ikke spor etter, så ingenting tyder på at de var gjenforent.

Nye muligheter forspilles

Støren stasjon i 1864. Året etter bodde Junge hos stasjonsmester Johannes Olsen, og var banevokter.

Foto: Ukjent (1864).

Neste gang vi møter ham, i folketellinga 1865, ser det ut til å gå litt bedre. Han har havna på Støren, der han var banevogter og bodde hos stasjonsmester Johannes Olsen. Han er oppført som enkemann, og dette er det første hintet vi får om hva som har skjedd med kona. Litt videre leting fører til en notis da han gifta seg for andre gang: Gauldal sorenskriverembete bekrefta da at det ikke var noe hinder for ekteskapsinngåelse, og at hans første kone avgikk ved døden de. 29. mai 1865.

Det ble ikke noen lang karriere ved jernbanen. I 1867 var han tilbake i Trondheim, og så dypt i glasset igjen. Nok en gang kan avisene fortelle om et slagsmål, og denne gang endte det med dødsfall. Morgenbladet kunne fortelle at det den 7. desember 1867 ble meldt fra Trondheim at danske August Henrik Junge, som hadde sittet i arresten, var løslatt. Han hadde vært på en brennevisbod, og kom i slagsmål med en lærdøl som på sommeren eller høsten var løslatt fra tukthuset. Lærdølen døde plutselig under slagsmålet, og Junge ble naturlig nok pågrepet. Men vitneforklaringene tilsa at det ikke var hans feil at mannen døde, og obduksjonen kunne bekrefte dette. Mannen hadde ikke dødd av voldshandlinger, men at apopleksi frambragt «dels af overdreven Nydelse af Brændevin og dels av Ophidselse og Anstengelse under Brydningen og muligens også tillige af Faldet». At det ikke var Junges feil hadde man vært inne på allerede i den første avisreportasjen om hendelsen, i Morgenbladet 11. desember. Der står det at dødsfallet inntraff da han ble grepet om halsen, men videre at: «Døden fulgte imidlertid saa hurtig paa Grebet, at den næsten synes utrolig, at Grunden hertil alene var dette».

I reportasjen om dødsfallet kommer også en opplysning om at Junge noen år tidligere hadde utgitt en «en Samling af ham selv forfattede Digte for Arbeidsklassen». Muligens dreier dette seg om Trondheims Skøitebanegalopp : en monolog. Ifølge boka Vandringer i det Trondheim som svant gikk Junge fra dør til dør og solgte dette verket, som var påtrykt «Betales efter behag».

Selv om et fall under slagsmålet kunne ha spilt en rolle, ble det altså ikke noen sak mot Junge. Dette betyr dessverre ikke at Junge var ferdig med sitt forhold til fengselsvesenet.

I 1870 kommer det en merkelig opplysning. Da dukker han nemlig opp i meddelelser fra Københavns politi. Under «Til Fattigvæsenet Afleverede» står August Henrik Junge, 46 år, og en felles kommentar for flere om at de var født i København. Navn og alder stemmer, og det har ikke latt seg gjøre å finne noen jevnaldrende navnebror. Det ser rett og slett ut til at han har vært en tur i København, og at han har blitt tatt for løsgjengeri der. Tilfeldigvis var det folketelling i Danmark i 1870, og da finner vi ham i oversikten over de som var underlagt fattigvesenet i Fredriksberg kommune, som er en del av København. Yrket er arbeidsmann, og under sivilstatus står det enkemann.

Den 16. september 1872 ble han satt inn i Bergen kretsfengsel. Han var da handelsmann i Trondheim. Kilden er ikke skanna, og den transkriberte versjonen gir dessverre ingen opplysninger om dommens innhold og lengde. Det vi vet sikkert er at han var ute igjen. Det vil si, det var han strengt tatt ikke – han var løslatt fra Bergen kretsfengsel, men er i folketellinga 1875 oppført som «tvangslem» på tvangsarbeidsanstalten i Trondheim. Yrket er arbeidsmann.

Bedring mot slutten

Så kan vi kanskje ane en liten opptur. Det blir stille rundt ham i kildene, og neste gang vi finner ham er i folketellinga 1885. Da er han bybud i Trondheim siden året før, og den jobben skulle han klare å holde på resten av livet. Han bodde i Fjordgata 11.

På neste linje i 1885-tellinga står Andrea Karlsen. Det står ikke angitt noe familieforhold i denne tellinga, men enten var det på dette tidspunkt de to traff hverandre, eller så bodde de sammen allerede. Den 25. juli 1887 ble det to nemlig gift i Vår Frue kirke. Mens Junges første kone er vanskelig å spore, har det vært mulig å finne mer om Andrea. Hun ble født Andrea Moe i Trondheim den 3. september 1842 – hun var altså nitten år yngre enn den 63 år gamle brudgommen Junge. Foreldrene var arbeidsmann Ole Gjermundsen Moe og Christine Pedersdatter Dyrendahl. Hun ble døpt i Nidarosdomen den 9. oktober 1842, og konfirmert i Vår Frue kirke den 5. oktober 1856, med karakteren temmelig godt i både kristendomskunnskap og flid. Hun ble en gang før 1871 gift, og tok navnet Karlsen. Men heller ikke hun hadde levd et A4-liv. I 1871 fikk hun et dødfødt barn utafor ekteskap med arbeidsmann Ole Andersen, som var tre-fire år yngre enn henne. I innføringa i kirkeboka står det at hun var «Offentligt Fruentimmer, Kone». Kone er greit nok, men det andre er en eufemisme for prostituert. I forbindelse med vigselen i 1887 ble det henta inn attest fra Sverige som viste at herr Karlson døde i 1874. Der ser altså ut til å ha levd fra hverandre en tid, hun i Trondheim og han i Sverige. I 1885 bodde hun som nevnt i samme hus som Junge. Da hun gifta seg står det merkelig nok at hun var født i Sverige, men det er ingen tvil om at det er samme kvinne det er snakk om. I forbindelse med begravelsen av det dødfødte barnet i 1871 er det nevnt at hun gifta seg i Sverige i 1862, og det ble som nevnt henta inn dødsattest for hennes første mann fra Sverige, så det kan være dette som er bakgrunnen for feilen.

I folketellinga 1891 finner vi paret i Brattørveita 23. Han er fortsatt oppført som bybud, og har ved en feil fått etternavnet Jensen. Sammen med dem finner vi Loisa Augusta Bruråk, født 1889 i Trondheim, som er oppført som datterdatter. Det dreier seg om ei datter av Andreas datter Johanna Christine Karlsen og murarbeider Ludvig Brurok. Vesle Lovisa Augusta, som er navnet som er notert ved dåpen, fikk ikke vokse opp; hun døde av lungebetennelse som treåring i 1892.

Annonse fra August Henrik Junge for bybudvakta i Brattørveita. Fra Trondhjems Adresseavis 10. juli 1893.

I 1893 finner vi en annonse fra bybud Junge i Trondhjems Adresseavis, der han minner om bybudvakta med telefon i Brattørveita 23. Bybudinstitusjonen i byen var blitt organisert og regulert. Junge var bybud nr. 1 og hadde fast oppstillingsplass ved jernbanebrua nederst i Søndre gate. Trondhjems Bybudinstitution var senest etablert i 1884 da det foreligger takster og vedtekter for tjenesten.

August Henrik Junge trakk sitt siste sukk en gang i august 1897, 74 år gammel. Blant anmeldte dødsfall i Trondhjems Adresseavis finner vi ham den 22. august 1897 som «Bybud August Henrik Junge, 74 Aar». Da hadde han holdt på den jobben i minst tolv år, og alt tyder også på at hans andre ekteskap holdt til døden skilte dem ad.

I folketellinga 1900 ser vi at kona hadde tatt Junge som etternavn, og var enke og vaskekone bosatt i Nordtvedts gate. Andrea Junge døde i 1913.

Litteratur og kilder

• August Henrik Junge i Historisk befolkningsregister.
• Lund, Asbjørn: Vandringer i det Trondhjem som forsvant. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• «Omflakkande liv og skjulte skjebner», foredrag om bl.a. August Henrik Junge på Nasjonalbiblioteket 11. februar 2020 (strømming).