lokalhistoriewiki.no

Axel Revold (1887–1962)

Axel Julius Revold (født 24. desember 1887 i Ålesund, død 11. april 1962 i Bærum) var kunstmaler og professor ved Statens kunstakademi.

Axel Revold

Bakgrunn og familie

Axel Revold var et av sju barn til kjøpmann Julius Revold (1855–1927) og Johanne Hjelpsten (1854–1907). Faren var opprinnelig fra gården Revol på Østre Toten, men flyttet i 1880 med kone og sitt førstefødte barn, datteren Helene Marie til Ålesund hvor han etablerte isenkram- og kortevareforretning. Han beholdt handelsforbindelsen til Toten gjennom fortsatte leveranser av blikktøy derfra.

I 1900 flyttet den rundt 13 år gamle Axel med familien til Narvik, og etter at Ålesunds brant i 1904 avviklet faren sine alle sine forretninger der.

Både miljøet i foreldrehjemmet, men også særlig den nordnorske kysten med sitt sjø- og arbeidsliv som preget hans oppvekst og som ga ham sterke inntrykk som han senere kom til å utnytte som kunstner.

20. november 1915 ble han gift med Ingrid Müller (1897–1959), de fikk sønnene Reidar Revold (1918–1973) som ble kunsthistoriker og Sven Revold (1919–1988) som ble danser og kumstmaler. Ekteskapet ble oppløst i 1928.

I 1929 ble han gift med Irmelin Nansen (1900–1977), datter av Fridtjof Nansen og Eva Helene Sars Nansen (1858–1907). De fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (1931-2015) som ble kunstmaler.

Han bodde i mange år med familien i Dicks vei 15 på Lysaker.

Utdanning

Han begynte i 1906 begynte han imidlertid på Kristiania tekniske skole for å bli maskiningeniør. Samtidig fulgte han kveldskurs på Den kgl. Tegneskole. Våren 1908 oppsøkte han Henrik Sørensen for å bli hans elev.

Han avbrøt imidlertid skolegangen i Norge da han gjennom Jean Heiberg fikk høre om Henri Matisses akademi, og reiste samme høst til Paris, hvor Heiberg skaffet ham losji og plass på malerskolen på Montmartre hvor han startet i oktober 1908. I Paris studerte han blant annet studerte freskoteknikk.

Sammen med Heiberg ble Revold de norske Matisse-elevene som klarest viste innflytelse fra læreren. Han ble i Paris to år fram til høsten 1910 og mottok også sterke inntrykk fra malerne Kees van Dongen og Paul Cézanne.

Virke

Kunstner

Sommeren 1910 malte han i Kabelvåg med Jean Heiberg og Per Krohg. Han debuterte på Høstutstillingen med et maleri av nordnorsk landskap. Sin første separatutstilling holdt han i Kunstnerforbundet i 1912, og her fikk også nordlandsmotivene hans stor oppmerksomhet.

Revold oppholdt seg i Sør-Frankrike i 1913/1914, og deltok som en del av den Matisse-inspirerte kunstnergruppen «De fjorten» under Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Noen av Revolds bilder her er blant hans høydepunkter i karrieren, som «Fiskere ved Middelhavet», «Marseilles havn» og «Italienerinne».

 
Et av Revolds hovedverk: Utsmykningen av Festgalleriet i Oslo rådhus, her sett mot øst med muralmaleriet «Fiske og Jordbruk» og takdekorasjoner utført (1938–1942).
Foto: Jean-Pierre Dalbéra (2010).

Etter fredslutningen i 1918 reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast Varebytte. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra renessansen. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.

Han utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere Hersleb skole i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus, og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på Deichmanske bibliotek på Hammersborg i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i Universitetsbiblioteket ved Solli plass (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.

Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i Oslo rådhus: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.

Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra krigen i Norge: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i Bjerkvik kirke (1955), Fredskapellet i Narvik (1957) og Harstad kirke (1958).

Lærer

Revold hadde i åra 1916/1917 og 1924/1925 sin private malerskole, før han ble professor ved Statens kunstakademi i 1925, under andre verdenskrig hadde han i 1941 til 1945 det illegale akademi. Han gikk av i 1946, og fikk fra 1948 Statens kunstnerlønn.

I løpet av sine er enn 20 år som kunstlærer ved akademiet, var han sammen med Jean Heiberg den som preget en hel geneerasjon av norske kunstmalere. Revold var kanskje den mest inspirerende lærer akademiet har hatt. Revold ble skviset ut i 1941 i forbindelse med Nasjonal Samlings såkalte «nyordning» av kunstakademiet, og da sluttet også Heiberg. Det ble da organisert en elevboikott, og samme høst begynte et illegalt kunstakademi, hvor Revold og Heiberg gav korrektur under hele krigen.

Ettermæle

Revold ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946 og forfremmet til kommandør 1955, og han fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull.

Han var kommandør av den danske Dannebrogordenen, Finlands Hvite rose orden og den svenske Nordstjerneordenen, og han var ridder av den franske Æreslegionen og Officier de l'Instruction Publique.

Han er gravlagt på Haslum kirkegård sammen med sin ektefelle Irmelin.

Galleri

Se også

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Axel_Revold_(1887–1962)&oldid=2642175»