lokalhistoriewiki.no

Bastian Svendsen

Bastian Svendsen (fødd 4. juni 1795 i Maridalen i Aker, død 4. mars 1865 i Christiania) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift, som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte vekselsundervisningen ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen Christiania Skolelærerforening.

Vår Frelsers kirke (fra 1950 Oslo domkirke). Bastian Svendsen var ansatt som klokker her i 37 år, fra 1828 til han døde i 1865. Kirken fikk i hovedsak sitt nåværende ytre utseende i Svendsens tid, ved ombygging 1848–1850.
Foto: J.P. Fagerback

Bakgrunn og familie

Bastian Svendsen var sønn av sagmester Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Han var den yngste av i alt åtte søsken.[1]Ifølge Norsk biografisk leksikon (1926) bodde familien på plassen Engelsrud under Brekke ved Akerselvas utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på Nygård, som er naboeiendommen til Brekke.[2]. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte Nordmarksgodset. H.M.Frogndal (1971) skriver at Bastians far var ansatt ved Brekkesaga.

I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester.

Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med Ellen Evensdatter, som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. [3] De giftet seg 26. februar 1822.[4] Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn:

  • Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor Jens Skanke Garman (se nedenfor).
  • Elvina, født 28. april 1829[5]
  • Mathias August, født 1831[6]

Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med Karen Marie Christensen, som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst.

Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning

Bastian fikk trolig sin første skolegang i omgangsskolen i Maridalen. Født inn i en barnerik arbeiderfamilie, kan vi gå ut fra at han kom ut i arbeidslivet iallfall i konfirmasjonsalderen, trolig før. Som 16–17–åring arbeidet han hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann Paul Clausen, og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann Hans Hagerup Falbe. Bastian benyttet fritiden til å øve seg i skriving og regning. Han fikk plass ved en søndagsskole i byen, et undervisningstilbud som under tilsyn av residerende kapellan dr. Jens Schancke Garmann ved Vår Frelsers kirke var spesielt beregnet på gutter som kunne egne seg til å bli omgangsskolelærere eller lærere i allmueskolen i byen.

Våren 1818 fikk Svendsen post som omgangsskolelærer i Maridalen. I juli 1820 ble han ansatt ved Fjerdingen allmueskole i Christiania, og noe seinere (våren 1823) ved Vaterland allmueskole. Ved siden av den ordinære lærerposten, underviste han også ved søndagsskolen der han selv hadde gått. Han drev også utstrakt privatundervisning for barn i middelstands- og overklassefamilier i Christiania.

Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i Mangelsgården i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til Thomsegården (Tollbugt. 4).[7] Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved Møllergaten/Ankerløkken skole, der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut.

Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte Bell-Lancasterske metode. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges.

Bastian Svendsen var med på stiftelsen av Christiania Skolelærerforening i 1821. To ganger gikk foreningen i stå, men begge gangene ble den gjenopprettet etter innbydelse av Bastian Svendsen (1832 og 1841).[8]

Fra 1828 var Svendsen klokker ved Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865.

Christiania Stifts Præstehistorie

Som klokker i Vår Frelsers kirke begynte Svendsen å samle inn personalhistoriske opplysninger om biskoper, proster, prester og kapellaner i bispedømmet, dvs. et distrikt som omfattet det meste av Østlandet(fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og deler av Telemark (Bamble prosti). Verket inneholder også en mengde opplysninger om embetene og kirkene. Svendsen var inspirert av og bygget videre på arbeidet til en forgjenger i klokkerstillingen, Joachim Bruun Hass (død 1788). Opplysningene ble for en stor del innhentet via korrespondanse, og ved Svendsens egen nitide gjennomgang av arkiver innen rekkevidde – i Riksarkivet, forkjellige geistlige sentralarkiver og kirke- og prestearkiver på prestegårdene rundt omkring.

Svendsen renskrev to utgaver av sitt verk som han gav til Universitetet. Det ene eksemplaret, i 6 foliobind, oppbevares i Statsarkivet i Oslo. Det andre, 4 kvartbind, tilhører Nasjonalbiblioteket.

Sigurd Engelstad (1914–2006), kjent genealog og mangeårig førstearkivar i Riksarkivet, gir i 1966 følgende evaluering av Bastian Svendsens arbeid:

«Det er et meget viktig og stadig benyttet kildeskrift både for personal- og lokalhistorien; men da det inneholder en god del feilaktige opplysninger, må det brukes med kritikk og varsomhet. Dette blev allerede påpekt i «Illustreret Nyhedsblad»s nekrolog over S[vendsen], men har ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til. I årenes løp er derfor atskillige feil fra S[vendsens] prestehistorie gått over i litteraturen og siden blitt gjentatt så ofte at det vanskelig lar sig utrydde. Brukt med forsiktighet er imidlertid hans verk et meget betydelig arbeide, som norsk personalhistorie alltid vil stå i takknemlighetsgjeld til.»

De seks bindene i statsarkivet er skannet og lagt ut på Digitalarkivet:

Utgaven i Nasjonalbiblioteket er også skannet og tilgjengelig på Nettbiblioteket:

Kjelder og litteratur

Referanser

  1. ↑ Frogndal, H.M. 1971, s. 41.
  2. ↑ Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert jf. Folketellinga 1801 skanna
  3. ↑ Engelstad, S. 1966, s. 342-343.
  4. ↑ Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409
  5. ↑ Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.
  6. ↑ Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859
  7. ↑ Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.
  8. ↑ Engelstad, S. 1966, s. 343.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bastian_Svendsen&oldid=2127208»