Bedriftsidrettslaget MEKANO
Bedriftsidrettslaget MEKANO, som var idrettslaget for ansatte på Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, ble etablert 15. mai 1947.
«Storverkstedet var en god, og i store deler sikker arbeidsplass. Aldri noe bråk. Arbeidsfolk og ledelse gikk godt overens.»
I intervjuer med veteraner fra «Kaarbø» kom det som står foran fram fra av en av dem. Det er også blitt sett i bøker og arkiv og gamle aviser, og museet i Samasjøen har også vært besøkt for å finne stoff til en framstilling om hvordan det sosiale liv innafor verkstedporten artet seg.
Størst
Betegnelsen «Storverkstedet» var det ikke bare verkstedets «egne»; de ansatte, som brukte. Snart ble betegnelsen brukt av alle, kanskje især stedets arbeiderklasse, men også av de midlere klasser med større og mindre tilknytning til verftet. Og «tilknytningen» følte vel noen hver: Larmen som sprang over Storgata og opp Harstadgårdsbakken, over Eineberget og ikke gjenfant «roen» før den var kommet ovenfor «Rønningjordet» på Eineberget. Lydene var så intens at absolutt alle fikk et forhold til dem og de som forårsaket dem. Sirenas ul kl. 0700, slag med storslegge, hamring og klinking med lufthammer, og den sprakende gnisselyden når stål mer og mindre ufrivillig ble slipt og gnikket mot stål, satte sine spor i den smått voksende bykjernen med boliger som først spredte seg innover Seljestad og snart krøket seg fast opp i åsen. Det ble nok likedan i Samasjøen; der Ejnar S. Nielsen starta sitt verft i 1912, men Harstad Mek. var jo større; så derfor.
Verkstedskirennet
Allerede i 1913 ble det arrangert skirenn blant verkstedets ansatte. Det fant vi i en liten notis om i Harstad Tidende fra fredag 13. mars 1953. Her fortelles at det var gjort mange renn med morsomme kostymer fram til at årets «Verkstedskirenn» «(…) går av stabelen søndag», og at det da var «40 år siden det første rennet ble holdt». Den gang; ved inngangen til 1910-åra var det mellom 120 og 170 mann i arbeid på verkstedet som Rikard Kaarbø i 1895 hadde «bygslet af Klokkergaarden paa 99 år», og som nå var ledet av sønnen Reidar.
Engasjement
Det er ikke alltid så liketil å finne ut av hvem det var som hadde ideene og skapte, eller fikk, gjennomslagskraften for de forskjellige tiltak som ble iverksatt på det som starta ut som R. Kaarbøs Patentslip og Reparationsværksted, så Harstad Mek. Verksted, og som med tida ble til «Storverkstedet», men som likevel er best kjent som KMV eller den mer muntlige form Kaarbøverkstedet. Det gikk ganske mye opp og ned, og fram til starten på 1920-tallet gikk det veldig godt. Men inn i 1920-åra sto krisene i kø. Da Kaarbøverkstedet hadde bygd det første helsveiste tankskipet «Vesco» i 1926; til da Norges største tanker, måtte også Reidar Kaarbø kaste inn håndkleet. Men vi ser at Verkstedskirennet ufortrødent fortsetter. Det kan vi belegge med en annen notis fra Harstad Tidende av 12. mars 1937 der det fortelles at
«Verkstedskirennet, byens eneste korporasjonsrenn og sesongens store skiattraksjon skal gå av stabelen 21. mars, meddeler skikomiteen av 1937. Man venter som vanlig både stor deltagelse og samme velvilje som tidligere fra de mange gavepremiegivere.»
Av dette forstår vi at verkstedskirennet har hatt tilnærmet kontinuerlig drift fra starten i 1913, samtidig som vi tar høyde for at det kan ha vært en del år hvor det ikke var mulig å arrangere – enten på grunn av midlertidig stans av verftet – eller at dårlig vær umuliggjorde arrangementet.
Fra 1947 finner vi igjen referat fra Verkstedskirennet i lokalavisa. Det hadde ikke vært like mange deltakere som før, men tilskuere var det flust om; ja de overgikk antallet som hadde vært og sett på Landsåsrennet. Løypa var ikke mer enn 4. km, men det var lagt inn en del forhindringer som gjorde sitt til at det ble smått vansker med å gjennomføre og arti´ å bivåne. 87 av deltagerne ble premiert, og avisa refererer de fem første i klassene «A -under 20 år», «B-20-30 år», «C-30-40 år», «D-40-50 år» og «E- over 50 år). Men her nøyer vi oss med de respektive klassevinnerne: Jann Sørensen, Karl Andersen, Erling Eidissen, Martin Pedersen og Konrad Tjeldnes.
Videreføring
Etter krigen kom bedriftsidretten inn i organiserte former, især på de større bedriftene, også i denne regionen. Det første provet på dette fant vi i Harstad Tidende for 8. april 1948. Da kunngjøres «bedriftsrennet» med start fra Kaarbøjordet 2. påskedag, og at deltagerne måtte skrive seg på lister som var lagt ut i to av byens sportsforretninger. Bedriftsidretten synes å bli tatt mer på alvor, men at det skorter litt på organiseringa viser blant annet et avisreferat fra 1951 hvor det sies å være kun to bedriftsidrettslag i Harstad; Esso-Sport og MEKANO fra KMV. På kretsmøtet i Narvik ble det likevel besluttet å søke og få avviklet kretsskirennet 1952 i Harstad.
Samtidig, gjennom alle disse årene og helt fram til ut på 1980-tallet ble Verkstedskirennet avviklet. De som sto bak og dro i de nødvendige tråder var nok kontaktfolkene i bedriftsidrettslaget MEKANO, som synes å ha vært etablert et år eller to etter andre verdenskrig. I alle fall finner vi ikke MEKANO nevnt i lokalavisa før 6. sept. 1948. Så går det et års tid før det eksploderer med avisreferater om MEKANO, og ut over 1950, 1960, 1970 og inn på 1980-tallet ser vi at især fotballen ruller godt for MEKANO.
I KMVs interne bedriftsorgan nr. 1 og 2 finner vi for eksempel at Arne Hoff var den beste fra alle klasser i rennet den 16. mars 1969. Han slo nestemann med gode halvannet minutt. Det var start og innkomst i Folkeparken hvor det også var anledning til å få kjøpt forfriskninger i "restauranten". Skifesten ble avviklet på «Håndverkeren 22. mars. For øvrig opplyses at dameklassen ble vunnet av May Olsen. Ellers legger vi merke til at nå var det og deltakere i klasse «F-60-70 år», som da ble vunnet av Martin Fagertun. Men her ser det ut til å være slutt på utkledte skiløpere. Sporten ble nå tatt mer på alvor. Det synet kom da også til fullt uttrykk etter at resultatlistene ble slått opp på oppslagstavla ved "vakta" den påfølgende mandag. «Det ble svært lav produktivitet på mandagene etter rennet; resultatene ble gjenstand for store diskusjoner».
Utvidelser
Vi har sett at det var skisporten som først «tok tak i» «Kaarbø-karran». Og samtidig med at fotball- og ski-interessen utviklet bedriftsidrettslaget økte dette lagets anseelse og det ble dessuten lagt til en mengde av alternative aktiviseringsmuligheter: Basketball, volleyball, skyting og fri-idrett kom nå inn under samme paraply. Men det synes å være ganske klart at det var fotballen som etter hvert ble det store innen MEKANO. Det ser vi da også tydelig av en artikkel i KMV-informasjonen fra juli 1969 hvor det refereres til kampen mellom 5. divisjonslagene King fra Kongsvik i Tjeldsund og SOIF i Skånland som endte henholdsvis 3-3 og 0-2. Disse kampene resulterte så igjen i en invitasjon om å delta i en fotballturnering på Tennevoll i Lavangen. I bedriftsseriens 1. divisjon klarte MEKANO 0-0 mot «Tigrene», mens 3-0 ble resultatet mot «Stålringen», så ble det 2-2 mot «Sambo». At det også ble uavgjort mot «Bankene» karakteriserer signaturen «S.R.» som en bekreftelse på at «Mekanos opprykk til 1. divisjon ikke var noen tilfeldighet».
I november samme år skrev «S.R.» om to vinn og to tap, som sammen hadde gitt 7 mål; summen av 8 seriekamper med 4 baklengsmål. Nå hadde MEKANO fått leie gymnastikksalen på Seljestad skole fra kl. 19 til 20 hver onsdag «ut over høsten», hvorfor folket ble invitert til fin trim.
Desember måned 1969 opprant med Volleyball mens en gruppe hadde laget kulefangere til miniatyrskytebanen på Hagebyen skole slik at man kunne komme i gang med skytinga fra i januar. Trimmen på Seljestadskolen gikk og fint, men det var plass til flere! Årsmøtet i MEKANO resulterte blant annet i dette styret: Karl Pedersen formann, Jan Simonsen nestformann, Steinar Nilsen kasserer, Skjalg Ridderseth, sekretær og Sverre Simonsen styremedlem.
Året etter; desember 1970 ble Karl Pedersen gjenvalgt som formann, ny nestformann ble Arne Hoff, og mens Bjørn Engenes ble kasserer og sekretær så ble Heldor Jensen nytt styremedlem, så den helt store kontinuitet kunne man ikke snakke om. Her kom også Rolf Mentzen med; som varamann til styret i første omgang.
De friidrettsinteresserte hadde gjort det bra i bymesterskapet i det forløpne år men orienteringsfolket var nok ikke helt i slag. Verken kurvball- eller volleyball-entusiastene var helt i gir, men med litt mer praktisk trening mente skribenten at de hadde godt potensiale.
Miniatyrskytinga på Hagebyskolen ble anbefalt alle som tenkte på å gå Hinnøyløpet, som krevde 5 skudd med treff om man ville unngå tillegg på langrennstida. Sommeren 1970 hadde ellers gitt MEKANO førstepremie i fiskefestivalkonkurransen for bedriftslag – som man så på som en «fin PR for laget og bedriften».
I mai 1971 var det blitt målmannskrise i MEKANO. Interesserte kunne melde seg – for trening og «flest mulig privatkamper før sesongstart». Ingen tvil; sporten ble tatt på alvor!
Før jula 1972 ser vi at det har vært drevet kurvballspill med godt resultat ut over hele høsten. Skytetreninga var og i godt gjenge – og etter som startkontingenten til Hinnøyløpet nå var lovet senket, ville det i seg sjøl åpne for flere deltagere fra MEKANO.
I januar 1973 kan vi lese referat fra MEKANO-årsmøtet i KMV-informasjonen som igjen varslet om store utskiftninger: Formann, Bjørn Engenes, nestformann Halvar Hansen, kasserer Fredd A. Gerhardsen. Som utvalgsleder for ballspill ble Skjalg Ridderseth valgt, og for skigruppa stilte Karl Pedersen mens Odd-Arvid Olsen skulle lede skyttergruppa, som nå trente i 2. etasje på det nye dreieverkstedet.
Pokalskytinga 1972 var det Halvar Hansen som vant; med 882 poeng. Det var sju poeng bedre enn Bjørn Evensen, som ble nr. 2 det året.
Årsmøtet 8. januar 1975 valgte Rolf Mentzen til formann og Bjørn Engenes som nestformann. Halvar Hansen ble sekretær og Fredd Gerhardsen fortsatte som kasserer. Ambisjonene på fotball var å stille to lag den påfølgende sesong. Per Nylund som ledet treninga for skigruppa oppfordret til å stille i Folkeparken hver tirsdag kl. 18.00. Verkstedskirennet ble kunngjort til 9. mars i 1975 og som vanlig ble det fristet med premier til alle, samt muligheten for å ta et napp i en av de fire vandrepokalene som sist år ble vunnet av Arne Hoff (20-30 år), Boye Olsen (30-40 år), Johan Fjellaksel (40-50 år og Ragnar Fauskevåg (over 50 år).
God økonomi
Verkstedet med de mange idrettsinteresserte – utøvere og bivånere sto seg bra økonomisk. Det skyldtes ikke minst den administrative ledelsen. Det forlyder at da MEKANO søkte direktør P.M. Hansen om 1200 kroner for å komme seg til Narvik på en fotballfinale i regionmesterskapssammenheng, ba direktøren om å få føye til en null på søknadsformularet. Og det fikk han. For øvrig ble MEKANO også en god pådriver for forskjellige velferdstiltak på bedriften.
Kilder
- Gulowsen, Jon: Nordnorsk – og for egen maskin: Verkstedindustrien i Harstad, 1895-1995, Harstad 1995.
- KMV Informasjon: Internt bedriftsblad for Kaarbøs Mek. Verksted A/S, Harstad 1969-1987.
- Kaarbø, Agnar:Verkstedpionerer, Harstad 2018
- Reppen, Gunnar: Harstadhistorien fra nød til velstand: 1904-1964, Harstad 2018.
- Lokalhistoriewiki.no/Harstadleksikonet: «Kaarbøs Mek. Verksted.»
- Samtaler med: Atle Enoksen, Halvar Hansen, Karl Larsen, Rolf Mentzen, Mikal Olafsen, Alf Olsen og Skjalg Ridderseth.