Emil Bruun-Evers

Emil Bruun-Evers (født 1. september 1921 i Haugesund, død 7. mai 1944 ved Narva i Estland) var en frontkjemper som falt under andre verdenskrig.

Emil Bruun-Evers fotografert i SS-Untersturmführer-uniform

Han ble medlem av Nasjonal Samlings Ungdomsfylking allerede i august 1936 og hadde gått på folkeskolen, middelskolen og gymnaset på reallinjen i Haugesund. Under det tyske angrepet på Norge deltok han i kampene i tiden 9. april til 18. mai 1940. Han planla å rømme til England sammen med en kamerat, men kom for sent til båten som skulle ta dem over Nordsjøen. Medlemskapet i Nasjonal Samling ble forløyet etter 9. april.

Han var student da han 13. januar 1941 meldte seg til Regiment Nordland og gikk gjennom det ordinære utdannelsesløpet for disse i Graz, Klagenfurt og Stralsund. Regimentet var en del av 5. SS-Panzer-Division «Wiking» og han tjenestegjorde på Østfronten hvor han ble tildelt Winterschlacht im Osten 1941-1942 for sin innsats.

Han var i tjeneste på Østfronten til han ble tatt ut til å delta på forberedelseskurs til 8. Kriegs-Junker-LehrgangSS-Junkerschule Tölz i Bayern. Dette varte i tiden fra 1. mai 1942 til 7. juni, han kom inn på hovedkurset og var på Tölz til 5. desember 1942. Etter utdannelsen i Tölz ble han sendt til Germanische Leitstelle in Norwegen i Oslo, og beskikket til SS-Untersturmführer den 10. mars 1943. En periode var han også stormfører for Akershus i Germanske SS Norge.

Han søkte seg ut til fronttjenste og reiste i januar1944 sammen med kameraten Felix Thoresen til fronten igjen, denne gangen til 6. kompani i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» hvor han var troppsjef og senere også kompanisjef, hvor han tjenestegjorde da han falt 7. mai 1944 ved Iyeesare ved Narva, hvor han ble gravlagt på divisjons gravplass i Kreenholm. Etter krigen ble han flyttet til den tyske krigskirkegården utenfor Narva.

Kilder