Fokhol (Stange gnr. 63/1)

Fokhol (gnr. 63/1) er en gard i Vestbygda i Stange. Fokhol ligger nordvest for Stange sentrum (Stangebyen), og nabogårdene var Vestre Skjerden, Østre Skjerden, Åsterud, Spangberg, Kjemstad, Bredsvoll og Lalum.

Fokhol
Fokhol i 1955. Foto: Widerøe
Sted:	Vestbygda
Sokn:	Stange
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	63
Bnr:	1
Type:	Gård
Adresse:	Fokholgutua 216

Eier siden 1990 har vært Stiftelsen Fokhol Gård, en ideell og allmennyttig stiftelse som kjøpte garden av Stange kommune. Kommunen, som hadde kjøpt Fokhol i 1895, brukte garden som fattighjem, seinere gamlehjem.

Hele eiendommen drives biologisk-dynamisk. Fokhol består av 110 hektar dyrka jord (94 ha egen og resten leiejord) og et stort gardstun, noe som gjør den til en av de største økologisk drevne gardene i Norge. Det er allsidig drift, med mjølk- og kjøttproduksjon samt dyrking av korn, gras, grønnsaker og poteter. I tillegg til traktorer brukes arbeidshester til spesielle oppgaver. Deler av hovedbygningen leies ut til kurs- og møtevirksomhet.

Navnet

Navnet kommer antagelig av fok, fyken, men opprinnelsen er tvilsom.

Arkeologiske funn

Jordfunn på Fokhol: 1) 2 armbøiler av bronse - yngre jernalder. 2) 3 bruddstykker av armring av sølv, funnet i en aker - yngre jernalder.

Tidlige eiere og oppsittere

Tidlige eiere og oppsittere av Fokhol

År	Eier	Oppsitter	Detaljer
1476	Erik Thorgersen, Olav Amundsen		"Muserud", se nedenfor.
1520-årene		Halvor Fockall
før 1594	Helge Gile fra Vang, Sigurd Halvorsen
1612-27	Jon	Jon
1629-42	Nils Eriksen Hvam, Nes
1628-58		Kristoffer	Hans bror var Hågen, føderåd i 1666.
1640-årene	Bønder, Stange prestebord
1660		Haftor Kristoffersen (ca. 1628-)

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok:

• Gården var en fullgård.
• 24/3 1476 solgte Erik Thorgersen til Olav Amundsen 20 øresbol (2½ markerbol) i "Muserud" i Stangefjerdingen i Skaun. Denne gård er nå forsvunnet, den skal ha gått opp i Fokhol.
• I 1520-årene heter oppsitteren Halvor Fockall.
• Godaker tingstue 17/12 1610: Helge Gile, Vang har før 1594 makeskiftet 15 lispd. i Lund med 2 huder i Fokhol med Sigurd Halvorsen.
• 1612-27 er Jon oppsitter.
• 1615 er Jon eier av odel 1 hud i Fok­hol.
• 1624 eier Jon 1½ hud odel i Fokhol, 2½ lispd. i Børge, Nes, Romerike.
• 1629-42 eier Nils Eriksen Hvam, Nes, 4 huder i Fokhol,
• 1628-58 er Kristofer oppsitter
• I 1640 årene er 4 huder bondegods med bygsel over 2 huder (Antoni Bertels), og Stange preste­bord eier og har bygselen over 1 skpd. tg.
• Oppsitter fra 1660 Haftor Kristofersen, (f. o. 1628).

Eiere og oppsittere fra 1669

Haftor Kristofersen (ca. 1628-) gift med Else Kristofersdatter fra Nesten. Haftor ble oppsitter på Fokhol fra 1660. Disse barna kjennes:

1. Sidsel Haftorsdatter (ca. 1656-1731) gift med Kristoffer Rasmussen, se neste bruker.
2. Kjersti Haftorsdatter gift med Jon Mortensen fra Hammerstad. De hadde datteren Else Jonsdatter gift 1729 med Even Olsen Lalum (Fokhol).
3. Elen Haftorsdatter (ca. 1663-1747)
4. NN Haftorsdatter g. m. Erik Kristofersen (se skifte Hammerstad 10/4 1717).

Ved tinget 18/9 1666 ble tinglest føderådskontrakt fra Haftor Fokhol til Hågen Haftorsen, og ved tinget 21/6 1666 stevnet Haftor Fokhol noen vidner for å forklare hva Haftors farbror, Hågen Haftorsen, hadde ytret. Det ble opplyst at Hågen skulle ha føderåd hos Haftor mot at denne fikk Hågens midler. Haftor var oppsitter ved matrikuleringen 1669. Skylden var 1 skpd. 6 huder. Prestebordet eide 12½ lispd. Mads Nilsen Gramb eide 1½ skp. 7½ lispd. hver sin bygsel, oppsitteren eide resten. Det het da: «Engen skren. En hage tjenlig til brådeland, med og andet gårdsnøtte. Homble ville ikke vokse.» Den 3/3 1669 ble tinglest obligasjon på 46 rdr. fra Haftor Fokhol til Halvor Eriksen Bryni og Jørgen Halvorsen Busvold mot pant i ødegården Bertingstad (Vallset), som var hans kones rette og sanne odel. Den 18/8 1671 ble tinglest pantebrev til Kristen Eskildsen i Kristiania på 6 huder i Fokhol, inntil han fikk sine penger igjen ifølge skiftebrev etter salig Magnhild Hr. Evens. Ved tinget 26/3 1675 ble tinglest pantebrev av 1/2 1675 fra Thomas Pedersen til amtmann Otte Bjelke for 300 rdr. mot pant i 6 huder i Fokhol. I 1678/79 betalte Haftor i tiende ½ t. rug, 3 t. bygg, 2 t. blandkorn og 1 settg. erter. I 1679 sto Thomas Pedersen som eier av 6 huder, prestebordet 1 skpd. tg. I jordeboken 1688 var Haftor oppsitter. Skylden som før 1 skpd. 6 huder, hvorav Stange prestebord eide 1 skpd., oppsitteren 6 huder. I 1695 betalte Haftor odelskatt av 6 huder.

Kristoffer Rasmussen (ca. 1662-1730) fra Kjemstad giftet seg med Haftors datter Sidsel Haftorsdatter (cirka 1656-1731). De ble oppsittere fra før 1697. Den 3. november 1697 ble Kristofer Fokall nevnt som lagrettemann. I 1718 betalte Erik Carlsen (1666-11. juni 1742) og Kristofer Rasmussen hver 6 riksdaler 1 mark i krigsstyr.

Ved matrikuleringen 1723 var oppsitterne Kristofer Rasmussen og Erik Carlsen eiere av 6 huder, Stange prestebord av 1 skippund tunge. Kristofer Rasmussen døde i 1730, og ble begravet 13. mars.

Det ble holdt skifte etter Kristofer Rasmussen 21. april 1730, brutto 575 riksdaler, netto 426 riksdaler, her tatt med 3 huder med bygsel i Fokhol, takst 400 riksdaler, derav pantsatt for 143 riksdaler, igjen 1 hud 11 63/100 skinn, takst 257 riksdaler. De var barnløse. Deres arvinger var hans søster Ingeborg Rasmusdatter, gift med Erik Andersen Grimerud og hans halvbrødre, Erik Carlsen Fokhol og Dyre Carlsen, Søndre Såstad.

Even Olsen (ca. 1697-1766) fra Fokhol overtok Kristoffer Rasmussens del av Fokhol i 1730 og fikk avkall på Kristoffers arvinger i 1731. I 1732 fikk han også bygsel på 1/2 skippund i prestebordets del av Fokhol. Han ble gift første gang 1729 med Else Jonsdatter fra Hammerstad (1707-1749). Barn i 1. ekteskap:

1. Ole Evensen (1729-1744)
2. Kjersti Evensdatter (1731-1755), 12/6 1750 g. m. Amund Olsen Stor Skjelve (1704-1759).
3. Jon Evensen (1734-1734)
4. Johan Evensen (1736-), neste eier.
5. Erik Evensen (1739-1742).
6. Magnhild Evensdatter (1740-1819), g. m. enkemann Kjøstel Mikkelsen (1725-1786) på Nøsle.

Even Olsen var fra 1730 til 1736 også eier av Vassåsen gård på Tangen, men bodde aldri der. I 1742 overtok han også Erik Carlsens del av Fokhol.

Det var skifte etter Else Jonsdatter i 1749. Boet: 6 hu­der, takst 700 rdr. Enkemannen får 3 huder (350 rdr.), sønnen Johan Even­sen 1½ hud og døtrene Kjersti og Magnhild hver 9 skinn. 23/7 1750 får Even avkall fra sin datter Kjersti g. m. Amund Olsen Stor Skjelve.

Even giftet seg på nytt i 1751 med Randi Dyresdatter fra Stor Ree (1724-1808):

1. Else Evensdatter (1752-1828) gift 1779 med vaktmester Lars Larsen Lalum, eier av Vevlingstad fra 1780.
2. Anne Evensdatter (1755-1800), gift 1787 med lensmann Peder Bøe, eier Grønstad 1788-1804.
3. Kirsti Evensdatter (1757-), dødde ung.

Den 18/7 1760 innløser Even Olsen fra sin sønn Johan Evensen 1½ hud for 591 rdr., og 27/3 1765 fra sin svigersønn Tjøstel Mikkelsen Nødsle for 469 rdr. Even Olsen er død 1766, begr. 10/11. Den 1/10 1768 innløser enken Randi Dyresdatter barnas arv etter faren og 8/1 1770 gifter hun seg igjen med vaktmester Froder Andersen Østbye.

Den 12/2 1770 ble vedtatt et forlik mellom vaktmester Østbye og hans stedsønn Johan Evensen på Stor Skjelve, og ved skjøte 13/4 1771 selger Froder Østbye gården Fokhol til Johan Evensen (1736-79).

Johan Evensen (1736-1777) overtok Fokhol i 1750. Han ble gift 1759 med Guri Amundsdatter (1732-1819) fra Stor Skjelve. De fikk barna:

1. Else Johansdatter, dp. 10/8 1860, eier av Fokhol.
2. Amund Johansen (1762-83). Skifte 6/10 1784, brt. 770, netto 710 rdr.
3. Ales Johansdatter, dp. 2/12 1764, d. 26/8 1848, 10/4 1787 g. m. Ole Pedersen Hemstad, f. 1762, gbr. Lund,
4. Kirsti Johansdatter, dp. 19/7 1767, 29/11 1787 g. m. Rasmus Pedersen Hemstad, f. 1753, d. 1820,
5. Even Johansen, dp. 19/1 1772, overtar Stor Skjelve, g. m. Anne Johansdtr. Oug, Vang, f. 23/3 1765,
6. Magnhild Johansdatter, dp. 30/7 1775, g. m. Ole Olsen Hemstad, f. 1759.

Fra 1771 var Johan Evensen eier av både Stor Skjelve og Fokhol.

Etter Johan Evensens død i 1779 bruker enken Guri gårdene. Den 6/4 1780 slutter hun brukskontrakt for Fokhol for 7 år med Anders Halvorsen Frenning på følgende vilkår: 1) Han skal betale 80 rdr. årlig, 2) i 1780 skal han på egen bekostning bygge ny stallbygning, 3) i 1781 bygge nytt fæhus, 4) i 1782 ny låve for høy og korn m. v. Han skulle få benytte noe tømmer som lå på gården.

Dette gikk vel ikke etter kontrakten, for ved skjøte 6/10 1784 selger hun Fokhol til sin eldste datter, Else (f. 1760), og hennes forlovede Anders Andersen Kjemstad for 2000 rdr. Anders Andersen dør i 1792, begr. 15/5, og ved skjøte 14/7 1792 overdrar Else gården til sin mor Guri for 2200 rdr . Hun var nødt til å skille seg ved gården.

Ved skjøte 22/2 1793 selger Guri igjen til datteren Else og hennes barn og den mann hun kunne komme i ekteskap med.

Else Johansdatter dp. 10/8 1760, d. 21/12 1821, 22/11 1784 g. m. 1. Anders Andersen Kjemstad, f. 1737, begr. 15/5 1792 (skifte 19/5 1792). De fikk barna:

1. Jo­han Andersen, f. 1787, neste eier.
2. Anders Andersen, dp. 1/2 1789, d. 21/8 1846, 22/6 1830 g. m. enken Kjersti Engebretsdtr. Lalum (1796-1847).
3. Amund Andersen, dp. 25/3 1792, d. 30/1 1859, en tid på Sukkestad, Toten, eier av Bredsvold 1844-51. 27/3 1819 g. m. Sofie Kjeldsdtr. Gillund (1792-1843). Barnas farfar Anders Madsen Kjemstad fra Atlungstad. -

Else Johansdtr. gifter seg igjen i 1794 med Ole Larsen Mostue (f. 1751, d. 1815), og han pantsetter gården til sine umyndige stedsønner Johan, Amund og Anders Anderssønner for deres farsarv etter skifte av 19/5 1792 for tilsammen 1010 rdr. 61 mk.

Else Johansdatter ble 18/4 1793 g. m. 2. Ole Larsen Mostue (1751-4/10 1815). Ole er bonde og gårdbeboer i 1801. Barn:

1. Sedsel Olsdatter (1794-1795)
2. Sedsel Olsdatter (1796-), 25/2 1825 g. m. Jon Kristensen Bredsvoll, f. 1794.
3. Anne Olsdatter (1800-1801)
4. Guri Olsdatter (1803-1870) ugift, skifte 7/2 1870.

Ved skiftet etter Ole Larsen 6/12 1815 ble et 8 dagers slagur med kasse taksert for 200 rdr.

Ved skjøte 15/3 1811 ble Fokhol av Ole Larsen solgt til Johan Andersen Fokhol for 5000 rdr. d. c. og kjøperens søsken ble forbeholdt forkjøpsrett for denne sum.

Johan Andersen (1787-1845) 20/7 1811 g. m. Anne Jør­gensdatter (1790-1872) fra Huseby. Barn:

1. Jørgen Johansen, f. 6/4 1818, neste eier,
2. Anders Johansen (1820-1821)
3. Eli Johansdatter, f. 12/3 1829, d. 1831.
4. Anne Johansdatter, f. 28/10 1834, d. 25/12 1840.
5. Even Johansen, f. 10/11 1822, overtok Fokhol i 1856 og solgte den i 1871.

Etter Johans død 3/1 1845 ble gården av enken den 27/3 1748 solgt til eldste sønn, Jørgen Johansen, (f. 6/4 1818, d. 2/8 1796), for 2550 spd. og føderåd. Den 19/1 1848 får Jørgen kongeskjøte på preste­bordets 1 skpd. tg. for 1500 spd.

Jørgen Johansen (1818-1896) gift 1874 med Andrine Amundsdatter fra Bredsvoll, f. 7/7 1816. Barnløse. 15/2 1879 oppgjør i Jørgen Jo­hansens konkursbo på Spangberg.

Even Johansen. Ved skjøte 30/6 1856 selger Jørgen Johansen til sin bror Even Johansen, for 8000 spd. Jørgen Fokhol kjøper Spangberg i 1871.

Mikkel Tokstad. Andreas Sæhlie. NN Løken. Den 29/4 1865 er det registrering i Even Fokhols konkursbo. Ved oppgjøret ble Fokhol solgt ved auksjon til Mikkel Tokstad, Andreas Sæhlie og Lø­ken, som dyrket og grøftet en stor del av gården og som opprettet meieri og meieriskole, antagelig Hedemarkens første. I 1875 var det på Fokhol 1 meierske og lærerinne ved meieriskolen, dessuten 1 meierske og 3 meieri­elever.

Jens Olsen Dieseth (1814-1892) fra Åmot kjøpte gården. Han var gift med Kirsti Olsdatter, f. 1813 på Dieseth, Åmot, d. 24/2 1895 (skifte 27/2 1895). Barn:

1. Siri Jensdatter, g. m. Ole Olsen Dieseth, Gillund, f. i Løten.
2. Ole Jensen Dieseth, f. 1845 i Åmot, d. 12/10 1876, g. m. Eli Nilsdatter, f. 1845 i Tangen.

Ole Jensen Dieseth og Eli Nilsdatter hadde barna:

1. Kristine, f. 1866, g. m. Bartol Skjerve, gårdbruker på Bøverstad,
2. Kora, f. 1868,
3. Karl Johan, f. 1870, d. 22/11 1876,
4. Nils, f. 1872,
5. Olga Sofie, f. 22/4 1875.

Den 2/9 1895 foretok Stange formannskap besiktigelse av Fokhol, som de fant skikket til fattiggård, og ved herredstyremøte 12/9 1895 fikk ordfører og viseordfører (C. Wedel Jarl­berg og Ole Ringnes), bemyn­digelse til å møte og gi bud på Fokhol på kommunens vegne for kr. 56000 med avling, og 14/9 1895 ble budet approbert av arvingene i Jens Dieseths bo, og 11/11 1895 ble S. Chr. Dahler og hustru ansatt som de første besty­rere. - Gården var gamlehjem i mange år. I 1936 ble hovedbygningen påbygd, så det er plass til omtrent 100 gamle. I årene før krigen er dyrket omtrent all den jord som kan dyrkes. Lars Jemlie (1871-1928) var i mange år en frem­ragende gårdsbestyrer på Fokhol.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 er det 3 husmenn og 1 inderst som hører til gården.

I 1875 hørte det disse plasser til gården: Nygård, Nordstuen, Nyhus, Stor-Sveen og Grindstuen.

Kilder og litteratur

Flyfoto av Fokhol. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

• Fokhol Fattighjem i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
• Fokhol Gaard i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
• Stiftelsen Fokhol Gård
• Stange bygdebok : gårds- og slektshistorien. 1, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 336.