Forside:Fyr

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Fyr
Kvitsøy fyr.
Foto: Roar Johansen (2004)

Et fyr er et lysanlegg til veiledning for skips- og båttrafikk. Fyrene kan også bruke lyd som signal til skipsfarten. Det finnes flere typer fyr. De største er fyrstasjonene. Pr. 2000 var det 31 slike som hadde fast betjening, og et høyere antall som har blitt automatisert og avbemanna; totalt er omkring 110 fyrstasjoner i drift. Flere nedlagte fyrstasjoner ligger også langs kysten som viktige maritime kulturminner, og hele 83 fyrstasjoner og fem tåkeklokker har blitt verna av Riksantikvaren. Fyrlyktene eller -lampene er det nesten 4000 av. Det finnes også andre typer, som radiofyr, tåkeklokker og lysbøyer. Fyrene er underlagt Kystdirektoratets fyr- og merketjeneste, som også har ansvaret for merking med faste og flytende seilmerker.Det finnes beretninger fra middelalderen om at man tente lys i kirketårn for å føre skip trygt hjem. Prinsippet er det samme som for et fyr, men man hadde ennå ikke begynt å reise egne bygg til formålet, og det var bare dersom kirken lå greit til at man kunne bruke denne metoden. Det første fyret som var bygd for formålet i Norge var et privat anlegg på Lindesnes, som ble etablert i 1655. Vi var sent ute her i landet; i Danmark hadde man da hatt et fyr på Skagen i 95 år. Vippefyret på Lindesnes var i drift mindre enn et år, men Lindesnes fyr er en direkte etterfølger. Det ble overtatt av Fyrvesenet i 1755.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bilde fra omkring 1941

Træna fyrstasjon ligger på Søholmen (Sørholmen) om lag 10 km sør for øyværet Træna, og har navn etter dette været. Stedsnavnet Træna henger trolig sammen med tallordet tre, og er kanskje en avledning av et gammelnorsk ord som betyr ’enhet bestående av tre’. Navnet kan vise til de karakteristiske fjellformasjonene på øya Sanna.

Fyrstasjonen ble opprettet i 1877, med et kystfyr. I 1874 hadde fyrdirektøren pekt på at det manglet et kraftig fyr mellom Villa i Nord-Trøndelag og Andenes i Vesterålen – en avstand på mer enn 600 km, eller 330 nautiske mil. I Sør-Norge var avstanden mellom kystfyrene gjennomsnittlig 25 – 30 nautiske mil.

Fyrbygningen er reist av gråstein, med rødt jerntårn (18 m). Lyshøyden er 36,7 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 17 nautiske mil ut over havet. Tårnet ligger på en gråsteinsmur, opprinnelig mellom to husfløyer. Fløyen mot sør ble revet etter en storm i 1901 og erstattet av en mur som vern mot det verste været.

Og vær har det vært mye av ute på Søholmen. I 1884 løftet stormen taket på bolighuset, og sjøvatn fylte underetasjen og kjelleren. I 1889 ble begge naustene revet bort av sjøen. Etter nye stormer i 1898 og 1901 ble bolighuset ombygd, og fyrfamiliene flyttet inn til land.   Les mer …

Makkaur fyrstasjon.
Makkaur fyrstasjon ligger helt ytterst i Båtsfjorden. Fyrbygningen er en betongbygning med hvelvet tak og tårn på taket. Anlegget har klare likhetstrekk med betongbebyggelsen på Geitungen fyrstasjon i Rogaland, og Sletringen fyrstasjon i Sør-Trøndelag. Et 3. ordens lynblinkapparat, maskinhall med trykktanker til diafon tåkeanlegg og aggregater er intakt. Fyrbygningen og fyrvokterboligen er bevart fra før krigen. En tørrmurt vei går mellom fyrbygningen og den øvrige bebyggelsen. Denne omfatter boliger, uthus og tufter etter bolig og uthus. Bygningene ble revet så sent som på 1980-tallet og en dårlig tilpasset bygning som i dag brukes til bolig og maskinhus, ble satt opp utenfor tunet. En støpt vei fører ned til naust og landing. Fyrbygningen har en dominerende plassering på toppen av en knaus i et opprevet fjellandskap, og fyrbygningen er en av landets mest særpregede. Fyrbygningen har høy arkitektonisk verdi som eksempel på betongbyggeri med sterke trekk fra industriarkitektur. Fyrstasjonen har miljøbetydning sett i sammenheng med det nedlagte fiskeværet Gamle Makkaur, og rester etter et tysk kystfort en km unna.   Les mer …

Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.
Kråkenes fyrstasjon er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten. Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961.   Les mer …

Store Torungen fyrstasjon.
Foto: Arendal turistkontor (2012)
Store Torungen fyrstasjon ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr. Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre».   Les mer …

Færder fyr i 2008
Foto: Ole Gaasø

Lille Færder fyrstasjon, oftest bare kalt Færder fyr (også skrevet Ferder), er et fyr på Lille Færder, den midterste av tre øyer kalt Tristeinene i Færder kommune i Vestfold. Det ligger ytterst i Oslofjorden, og markerer grensa mellom fjord og hav. Det første fyret på stedet ble reist i 1697. Området er svært værhardt med farlige farvann, og fyret har derfor vært av stor betydning for sjøfarendes sikkerhet.

Det første fyret sto på Store Færder, nord for dagens fyr. Det ble reist av Jacob Christian Wølner (1660–1708) fra Drammen, og var først i hans eie og deretter forpaktet bort som et privat fyr. For retten til å drive fyret måtte han betale en avgift på 50 riksdaler for kongebrevet. Dette ga ham også rett til å kreve inn kull fra skipsfarten. Fyret var rett og slett en åpen, smidd fyrgryte hvor det ble brent kull. I løpet av et år gikk det med rundt 540 tønner kull. I 1799 tok myndighetene over, og i 1802 sto et tårn med lykt klart. I 1852 ble dette erstattet av et linseapparat og petroleumsdrevne fyrlamper i et nytt tårn.   Les mer …

Tyrhaug fyr.
Foto: «Janter»
Tyrhaug fyrstasjon er ein fyrstasjon som ligg på den kring 70 m lange og 50 m breie Ringholmen ved KyrhaugEdøyaNordmøre. Fyrstasjonen, som ligg ved Trondheimsleia, vart oppretta i 1833 som den aller første fyrstasjonen på Nordmøre. Til å begynna med inneheldt fyrstasjonen ei lafta fyrbygning på 10×10 alen som inneheldt bustad, oljelager og fyrstue. Denne bygninga hadde tårn som inneheldt sjølve fyrlykta. I 1835 vart det bygd til eit lafta uthus på 8×12 alen. I dette uthuset var det blant anna vedskott og fjøs med plass for ei ku.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Fyr
 
Andre artikler