 Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune. (2017) i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der. Les mer …
 Motiv fra Kongsberg kirkegård. Kongsberg kirke kan skimtes i høyre bildekant. Kongsberg kirkegård (tidligere kalt Gamle Kongsberg kirkegård, et navn som nå er benyttet på kirkegården ved Næringsparken, som tidligere het Kongsberg nye kirkegård), er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.
Beliggenhet
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV. Les mer …
 Motiv fra Hillestad kirke i Holmestrand kommune. Hillestad kirke og kirkegård ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, nær der Hillestadelva renner ut i østre del av Hillestadvannet, nord for gården søndre Hillestad. Adressen er Odderudveien 4. Hillestad kirke ble innviet 29. september 1724. Det er en tømret langkirke med ca. 150 plasser. Skipet er rektangulært, det er kor i skipets fulle bredde med sakristi i den østre forlengelsen, og kirken har vesttårn og vestgalleri.
Kirken erstattet en eldre stavkirke samme sted. Stavkirken er nevnt første gang i 1390, men var sannsynligvis eldre enn det. Den ble revet samme år som den nye kirken sto ferdig. Les mer …
 Krigskirkegården sett fra Torsnesveien. ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland. Les mer …
 Ferkingstad gamle kyrkjegard. Foto: Jan-Tore Egge (2018) ligg på garden Ferkingstad på Karmøy, nokre hundre meter opp frå Ferkingstadhamn. Kyrkja på Ferkingstad er ikkje omtalt i noko bevart dokument frå mellomalderen, men når det finst nemnt prest og kyrkje her i 1563, kan vi trygt gå ut frå at kyrkja skriv seg frå før 1350 (folketapet som følgje av svartedauden og seinare pestepidemiar medførte at kyrkjebygginga stoppa så godt som heilt opp etter 1350). Kyrkjegardsmuren på Ferkingstad var opphavleg om lag rund med ein diameter på kring 45 meter. Han er 1-1,5 meter høg og ca. 1 meter brei. Utvidingar har gitt muren rette vinklar i vest. Det er ingenting i terrenget som tilseier at kyrkjegarden burde vera sirkelforma. Å bruka rund form må derfor ha vore eit val ein tok uavhengig av landskapet. Les mer … | 
