Forside:Slektshistorie

Om Slektshistorie
Slektsrekke fra Haug på Toten.

Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gjallarhorn er medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Det kom ut første gang i 1988, og har kommet med to nummer hvert år siden, bortsett fra at det ved én anledning ble forsøkt med tre nummer årlig. Bladene kommer som regel i juni og i desember, og julenummeret 2007 er nr. 41.   Les mer …

Sivert Aarflot (1759–1817) reknast som stamfar til slekta Aarflot.
Foto: Arnfinn Kjelland
(2009)

Aarflot er ei slekt med opphav på garden Årflot i Ørsta kommune. Som stamfar reknast lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817).

Kjende medlemmar av slekta


H. Martinsens firmalogo
Martinsen er en familie i Mosjøen by i Vefsn, Nordland. Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som bilforhandlere. Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i 1920-årene, og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med Herlof Martinsen, som i 1925 åpnet bilverksted i Alstahaug. Familien kom i 1958 til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset Martinsen & Daleng.   Les mer …

Blikkenslager Andreassens foretaksmerke.
Andreassen var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag.   Les mer …

Einar Hovdhaugens gravminne på Venabygd kyrkjegard.
Foto: Chris Nyborg
(2015)

Einar Hovdhaugen (fødd 26. februar 1908 på Hovdhaugen inst i Venabygda i Ringebu, død 1. juli 1996) var bonde, organisasjonsmann, politikar og lokalhistorikar i Gudbrandsdalen.

Hovdhaugen tok over heimegarden 30 år gamal. Han hadde betydelege kulturelle og samfunnmessige interesser. Han hadde regionale og nasjonale verv både i Bondelaget og Bondepartiet, m.a. som generalsekretær for partiet i åra 1946-49 og stortingsrepresentant 1958-1969. Her sat han i kyrkje- og undervisningskomiteen og fekk der utvikle kulturinteressa.

Hovdhaugen var mellom anna med i Landbruksrådet, Kringkastingsrådet, styret for Riksteateret, Teaterkomiteen av 1960, Folkeskolekomiteen av 1964, Vogt-komiteen og Nobel-komiteen.   Les mer …

Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør. Han hadde også interesse for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer var han ekspert på ikonografi. og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke. Det er likevel i hovedsak for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn er kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Stian Herlofsen Finne-Grønn var sønn av amtingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Slektshistorie
 
Andre artikler