lokalhistoriewiki.no

Frognerveien (Oslo)

Frognerveien i Oslo går fra Solli plass over Frogner plass ved Frognerparken til krysset med Nobels gate, hvor den fører videre som Halvdan Svartes gate. I den nedre delen har gata et handlestrøk med stort sett nokså eksklusive butikker, mens det i den øvre delen stort sett er boliger. Veien fikk navn etter Frogner hovedgård i 1879. Omkring 1900 ble strekningen sør for Frogner plass rettet ut, utvidet og brolagt i forbindelse med anlegg av elektrisk sporvei til Frogner. Bildet til høyre fra 1903 viser at det bare var brolegning langs skinnegangen, mens resten av kjørebanen hadde grusdekke – makadamisering. Trikken til Frogner plass var ensporet før den ble ført videre langs Kirkeveien til Majorstua.

Parti fra Frognerveien ved Skovveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
Gateskilt, Frognerveien, ved Oslo Bymuseum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Frognerveien ved krysset med Løvenskiolds gate, fotografert i 1903.

Frognerveien ble opparbeidet omkring 1750 fra Drammensveien ved løkken Solli til løkkene Lille Frogner (nr. 23), Stolmakerløkken (nr. 16) og Punschebollen (nr. 30). Ved krysset med Elisenbergveien endte den kjørbare veien, og forbindelsen videre til Frogner hovedgård var fram til 1790 bare en sti. Den var sledevei om vinteren, og fikk da navnet Vinterveien. Bernt Anker gjorde dette siste stykket kjørbart fram til hovedgården. Hva denne veien opprinnelig ble kalt, er uvisst. Den nåværende Nobels gate var hovedveien til gårder og het Frognerveien til Frogner ble innlemmet i Christiania i 1878. Da ble den kalt «Frognergaden», mens den nåværende Frognerveien overtok dette navnet.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1a, b 1897 Bygård Ark. Frithjof Aslesen.
2 1892 Boligblokk Ark. Anselm Liljestrøm. I butikklokalet på gateplan tidl. Frognerveien Fisk & Vilt, grunnlagt av Georg A. Nilsen i Niels Juels gate i 1919 og flytta hit i 1931. Flytta til Bogstadveien i 2007. Deretter serveringsstedet Champagneria.  
3 1890-åra Bygård. Ark. Christian Reuter. Ved folketellingen for 1900 er veterinærdirektør Ole Olsen Malm (1854-1917) oppført her.
4 1894 Bygård Ark. Kristen Rivertz.
6 Bygård Ark. Frithjof Aslesen. I 2013 utestedet F6.
8–10 1992/1993 Frogner Atrium Bolig- og forretningskompleks, ark. Fosse og Aasen. Skovveien 4 tilhører også eiendommen. Sju etasjer pluss to etasjer under bakken. Tidl. to leiegårder som ble revet i 1980-åra. Nr. 10 ble okkupert i protest mot rivingsplanene, og etter rivinga ble nybygget utsatt på grunn av naboprotester.
9 1899 Bygård Ark. Gustav Lorentz Gulbransen.
12 1902–1904 Bygård
13 1899 Bygård
13b 1901 Bygård Ark. Carl Anian Aaman.
14 1901–1906 Bygård
15 ca. 1860 Glitner Trevilla oppført for kjøpmann Anton H. Haslund. Eiendommen tilhørte oppr. Lille Frogner. Gatas eldste hus med unntak av Frogner hovedgård.
17 1894 Murvilla Oppført for enkefru Marie Pedersen, ark. Hjalmar Welhaven. I 1930-åra fødeklinikk og aldershjem. Frogner spedbarnshjem overtatt av det tyske lebensborn i 1942. Det ble videreført som Frognerveien private fødselsklinikk etter frigjøringa. Hjemmet nedlagt i begynnelsen av 1950-åra, og huset ble ombygd til boliger.
19 1892 Trevilla Oppført i sveitserstil for oberst Karl August Hansen, ark. Hjalmar Welhaven. Freda.  
23 1798–1800 Gårdsanlegg Lille Frogner hadde denne adressen fram til Lille Frogner allé ble navnsatt i 1927.  
25 1930 Villa Ark. Johannes Thorvaldsen Westbye.
27 1930 Bygård Ark. Johannes Thorvaldsen Westbye.
28 1894 Bygård Ark. Johan Storm Munch.  
29 ca. 1870–1900 Bygård Einar Løchen (1859-1908), statsråd, høyesterettsjustitiarius, bodde her i siste del av livet.
30 A-E 1923-1926 Boligkompleks Arkitekt Kristen Rivertz, oppført på løkkeeiendommen Punschebollen fra 1838, hovedbygningen fra 1856 lå der hvor B ligger idag, flyttet i 1916 til Furulundsveien 7.  
 
30B 1926 Frogner kino Oslo første helkommunale kino. Ark. Lars Backer.  
31 ca. 1870–1900 Bygård
33 1897 Bygård Ark. Carl Konopka. Ole Hansen eide gården, og Ole Hansens vognmannsforretning hadde stall i bakgården (33B) - og senere garasje for drosjebilene.
35 ca. 1870–1900 Bygård Ved folketellingen i 1910 var den senere billedhuggeren Nic Schiøll (1901-1984) bosatt her.  
37/37B 1929 Tomannsbolig Frittliggende tomannsbolig i to etasjer med sju-romsleiligheter, ark. Egil Haanshuus.  
38 1897 Bygård Ark. Carl Konopka.
42 1895 Bygård Ark. Carl Anian Aaman.  
43 1936/1937 Bygård Ark. Nicolai Beer.  
44A-E ca. 1870–1900 Bygård
44G-H 1898 Bygård Ark. Eduard Carlén.  
46 1898 Bygård Ark. S.R. Gulbransen.  
47 1889 Bolighus Oppført for kjøpmann H.O. Hansen, ark. Ove Ekman. Oppr. parsell av Frognerhøi.  
48b 1898 Bygård Ark. Georges Heinecke.  
50 1900 Bygård Hjørnegård mot Nordraaks gate, ark. Frithjof Aslesen.  
52 Bygård Ark. Samuel Borgfelt.  
53 1899 Villa/løkkebygning Oppført for sogneprest Karl Houen, ark. Morten Wagle. Fra 1980 Nor Moské for Ahmadiyya-menigheten. Fra 2011 Fredrikke barnehage i deler av bygningen, mens en mindre del brukes som moské. Oppr. del av løkka Frognerhøi.  
54 1899 Bygård Ark. Halfdan Berle. Fire etasjer med rundt hjørnetårn mot Frogner plass. Serveringsstedet Westend lå tidligere på gateplan, senere pizzarestaurant og i 2013 dagligvareforretning.  
55 1916–1919 Murvilla Ark. Søren Andreas Wiese-Opsahl. Musikeren og forfatteren Ketil Bjørnstad tilbrakte siste del av barndommen og ungdomsårene i villaen.  
57 1916–1919 Murvilla Ark. Søren Andreas Wiese-Opsahl.
58A Bygård  
58 1932 Hybelhus Funkisbygning, ligger som fond mot Kirkeveien. Ark. Ragnar Dahl. 56 hybler. Ofte kalt «Fiat-gården» på grunn av lysreklamen som var her fram til 1986.  
60 1931 Bygård Funkisbygg, ark. Ingvald Suphammer.  
62 1902 Bygård Ark. C.A. Messel.
64 1935 Bygård Funkisbygg, ark. Kielland & Berentzen.  
67 1750

1790

Frogner hovedgård Bevarte bygninger fra hovedgården i tilknytning til parken. Huser Oslo bymuseum, Frognerparken Café og Herregårdskroen. Gården og parken er freda.  

Kilder

Koordinater: 59.91486° N 10.71772° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frognerveien_(Oslo)&oldid=2412294»