lokalhistoriewiki.no

Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)

Gislerud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i området Hakavik i Øvre Eiker kommune. Den ligger på vestsiden av innsjøen Eikeren, omtrent 9 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 9 kilometer nordvest for tettstedet Hof.

Gislerud
Gislerud (H Nilsen dronefoto - DJI 0071) 1.jpg
Først nevnt: 1543, utskilt 1931
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 115
Bnr: 34
Postnummer: 3322 Fiskum

Bruket er på 726 mål, der drøyt 80 mål er dyrket mark, som hovedsaklig brukes til fruktdyrking, samt rundt 440 mål med produktiv skog. Eierne har de seinere årene dyrket epler, plommer og blåbær og produserer egen eplejuice, eplemost og honning som selges under merkenavnet «Gislerud Gård».

Både innmarka og skogen ble utskilt i 1931 fra den store skogeiendommen Hakaviken, som på det tidspunktet tilhørte Mastebogen skogselskap. Skogen under gården ligger en drøy kilometer nordvest for gårdstunet, og skogen og innmarka er atskilt fra dette av de to brukene Nordre Bogen og Søndre Bogen.

Eldre historie

Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter Svartedauden. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren Peder Hanssøn,[1] mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.[2] Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs Eikeren som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som Fossesholm.

Leilendinger og beboere før 1931

I likhet med de andre gårdene langs Eikeren blir Gislerud i kildene noen ganger omtalt som leilendingsbruk, noen ganger som husmannsplass og noen ganger med andre betegnelser. Eierne forpaktet jorda, som tilhørte eierne av Fossesholm, og de drev tømmerhogst i Fossesholms skoger.

Da Fossesholmgodset ble stykket opp på 1820-og 30-tallet, ble skogene på vestsiden av Eikeren kjøpt opp av en del større private skogeiere. Gislerud ble da liggende på eiendommen Hakaviken, som var eid av kjøpmann og jernverkseier Peder von Cappelen, og seinere av dennes arvinger og medinteressenter. Disse dannet etter hvert interessentskapet Mastebogen Skogselskap, som var eiere av Gislerud fram til 1931, da gården ble utskilt som egen eiendom.

Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:

Ca.1740-1771: Ole Pedersen Gislerud

Ole Pedersen og hans første kone, Karen Hellichsdatter, bosatte seg antakelig på Gislerud da de giftet seg i 1740.[3] Da Karen døde i 1762, ble det nevnt to barn i skiftet etter henne - den 17 år gamle datteren Malene og den 10 år gamle sønnen Peder.[4]

Ole Pedersen giftet seg på nytt, med Else Nielsdatter, og de fikk barna:

  • Kari Olsdatter, født ca.1764.[5]
  • Anders Olsen, født ca.1765.[6]
  • Niels Olsen, født 1767.[7]
  • Inger Olsdatter, født 1769.[8]
  • Inger Olsdatter, født 1771.[9]

I skattematrikkelen 1765 er Ole Pedersen og hans kone Else Nielsdatter oppført som leilendinger på Gislerud.

Ole Pedersen døde i 1775, og i skiftet etter ham er barna fra begge ekteskap nevnt.[10] Den 30 år gamle Malene Olsdatter var da gift med Lars Nilsen på Kongsberg, mens broren Peder Olsen var tjener på Fossesholm. De fire barna fra andre ekteskap, som var mellom 11 og 4 år, hadde Peder Bagstevold som verge. De ble trolig boende på Gislerud sammen med moren. Den eldste datteren, Kari, fikk tre barn utenfor ekteskap mens hun bodde på Gislerud:

  • Ole Thoresen, født 7/8-1786.[11]
  • Iver Thoresen, født 21/1-1789.[12]
  • Nils Olsen, født 31/5-1792.[13]

Anders Olsen ble boende på gården og tok antakelig over forpaktningen da han giftet seg i 1789.

1774-1786: Iver Torgersen og Else Nielsdatter

I 1774 giftet enken Else Nielsdatter seg med enkemannen Iver Torgersen fra Hof prestegjeld. [14] De tok antakelig over forpaktningen etter Ole Pedersen, men da Ole og Elses eldste sønn, Ander Olsen, giftet seg i 1789 og stiftet familie, ser det ut til at han overtok som bruker av den ene halvdelen av gården.

Iver og Else fikk barna:

  • Ole Iversen, født 8/3-1775.[15]
  • Ole Iversen, født 3/9-1778, død 1780.[16]
  • Torger Iversen, født 6/1-1781.[17]
  • Niels Iversen, født 25/9-1786.[18]

Iver Torgersen døde i 1788, 63 år gammel,[19] og Else Nielsdatter ble sittende igjen på gården som enke for annen gang, med barna fra begge ekteskapene.

Av de fire barna i ekteskapet med Iver Torgersen, kan de se ut til at bare Torger vokste opp. Siden Gislerud i denne perioden ser ut til å ha vært delt i to halvdeler, er sannsynlig at han drev den ene halvdelen av gården. Ved folketellingen 1801 bodde Torger Iversen på Gislerud, 21 år gammel og ugift, sammen med den 63 år gamle moren, Else Nielsdatter, som var enke og almisselem. Dessuten bodde den eldre halvbroren, Anders Olsen, på gården med kone og barn.

1789-1810: Anders Olsen Gislerud

Anders Olsen var født omkring 1765, og han var 10 år gammel da faren, Ole Pedersen Gislerud, døde. Han ble boende på Gislerud sammen med moren, Else Nielsdatter, og stefaren Iver Torgersen. I 1782 ble han konfirmert, [20] og i 1788 fikk han datteren Marthe med Else Tellefsdatter.[21] Året etter giftet han seg med Elen Maria Christophersdatter,[22] og de overtok som brukere av halve Gislerud, mens moren antakelig brukte den andre halvdelen sammen med sønnen Torger Iversen fra det andre ekteskapet.

Anders og Elen Maria fikk to barn:

  • Inger Andersdatter, født 23/5-1790.[23]
  • Olene Andersdatter, født 11/9-1794, død samme år.[24]

To år seinere døde Elen Maria.[25] Anders giftet seg da på nytt, med Oline Olsdatter, og de fikk seks barn sammen:

  • Ole Andersen, født 5/5-1797.[26] Han overtok seinere som bruker av den ene delen av Gislerud.
  • Nils Andersen, født 17/7-1800.[27]
  • Gunnild Andersdatter, født 20/11-1802, død samme år.[28]
  • Elen Maria Andersdatter, født 10/3-1804, død 10/8-1817.[29]
  • Gunnild Andersdatter, født 1/4-1807.[30]
  • Peder Andersen, født 2/4-1810, død året etter.[31]

Ved folketellingen 1801 bodde Anders og Oline på Gislerud med sønnene Ole og Nils, samt datteren Inger fra Anders' første ekteskap. Anders var da 36 og Oline 26. De ble oppført som «Huusmand med jord» og ikke som leilendinger.

Samme år som det siste barnet ble født, døde Anders Olsen Gislerud, 45 år gammel.[32] Oline må ha blitt boende på gården med de barna som fortsatt levde, og sønnene Ole og Nils overtok seinere som brukere av gården.

Leilendinger mellom 1810 og 1838

Etter 1810 var Gislerud fortsatt delt mellom to leilendinger. Ved folketellingen 1825 opplyses det at det var to leilendinger på gården, samt tre husmenn med jord, en daglønner (jordløs husmann) og en håndverker. Til sammen bodde det 13 menn og 12 kvinner på gården og plassene, derav fem ektepar. Dessuten var det to tjenestefolk. Husmannsplassene må ha vært Holtungen og Geiteryggen.

Ved folketellingen 1835 ble de to plassene ført for seg, og da bodde det på Holtungen ti personer fordelt på to husstander - en husmannsfamilie med jord og en daglønner. På Geiteryggen var det åtte personer, også der fordelt på en husmannsfamilie og en daglønner. På Gislerud var det ti personer fordelt på tre husstander - to leilendinger og en daglønner, samt en fattiglem. Til sammen hadde de to leilendingene to hester, fire kuer, ti sauer og en gris. Det ble dyrket 3/4 tønne bygg, 1/2 tønne blandkorn, 2 1/2 tønne havre og 8 tønner med poteter.

I 1813 nevnes ungkarl Thor Tostensen Gislerud i kirkeboka i forbindelse med at han fikk et barn utenfor ekteskap.[33] Muligens var han tjenestegutt på gården.

1817-ca.1838: Ole Andersen og Kari Pedersdatter

Da Anders Olsen Gislerud døde i 1810, fortsatte antakelig enken Oline Olsdatter å bo på gården sammen med barna. Datteren Inger var da 20 år, mens sønnene Ole og Nils bare var 13 og 10 år gamle. Det er uklart hvor lenge Oline levde. I 1817 giftet imidlertid Ole Andersen seg med Kari Pedersdatter, som var tjenestejente på Hakavik.[34] De overtok etter alt å dømme den halvdelen av Gislerud som Anders Olsen hadde hatt og drev dette bruket fram til slutten av 1830-tallet, sannsynligvis helt fram til Anders Jacobsen overtok som leilending i 1838/39.[35] De fikk barna:

  • Ane Dorthea Olsdatter, født 25/4-1817.[36]
  • Anders Olsen, født 11/12-1819.[37]
  • Oline Olsdatter, født 9/12-1822.[38]
  • Peder Olsen, født 27/10-1825, død 10/11 samme år.[39]
  • Nils Olsen, født 27/10-1825, død 28/12 samme år.[40]
  • Ole Olsen, født 24/2-1827.[41]
  • Peder Olsen, født 6/1-1830.[42]

Den yngre broren, Nils Andersen, ble også boende på gården i mer enn 30 år etter at faren var død og broren hadde overtatt forpaktningen. Han giftet seg i 1826 med den 17 år eldre Ingeborg Olsdatter fra Boksrud,[43] og de bodde fortsatt på Gislerud da sønnen Anders ble født i 1828[44] og da han ble konfirmert i 1842.[45]

1809-ca.1820: Torger Iversen og Dorte Nilsdatter

Den andre halvdelen av Gislerud ble antakelig brukt av enken Else Nielsdatter, som døde i 1809, og hennes sønn fra ekteskapet med Iver Torgersen, Torger Iversen. Han giftet seg med Dorthe Maria Nilsdatter, og de fikk tre barn mellom 1816 og 1820 mens de bodde på Gislerud. Da et fjerde barn ble døpt i 1823, ble imidlertid Teigen i Sandsvær oppgitt som bosted:

  • Maria Lisabet Torgersdatter, født 15/1-1816 på Gislerud. [46]
  • Else Maria Torgersdatter, født 19/9-1817 på Gislerud.[47]
  • Gorro Maria Torgersdatter, født 26/4-1820 på Gislerud.[48]
  • Nils Torgersen, født 26/3-1823 på Teigen i Sandsvær, død 6/8-1824.[49]
  • Anne Margrete Torgersdatter, født 19/3-1825.[50]


Ca.1820-ca.1830: Lars Isachsen og Mari Knudsdatter

Mellom 1816 og 1822 fikk ekteparet Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flere barn mens de bodde i Hakavik, men bare i 1822 ble Gislerud nevnt som bosted. Dette kan stemme med at dette ekteparet tok over Torger Iversens halvdel da denne flyttet til Sandsvær.

Lars var fra Hof, og han ble gift i 1812 med Mari Knutsdatter fra Sjulerud.[51] Det første barnet deres ble også født der, men kort etter flyttet de til Hakavik, der de fikk fire barn mellom 1816 og 1822. De bodde på Gislerud så seint som i 1827, da den eldste sønnen ble konfirmert,[52] men da det neste barnet ble konfirmert fire år seinere, hadde de flyttet til Bollerud.[53]

Lars og Mari hadde følgende barn:

  • Isaac Larsen, født 1812 på Sjulerud i Hof prestegjeld.[54]
  • Gurine Larsdatter, født 11/1-1816 i Hakavik.[55]
  • Knud Larsen, født 3/3-1818 i Hakavik.[56]
  • Knud Larsen, født 27/5-1820 i Hakavik.[57]
  • Hændrica Larsdatter, født 13/10-1822 på Gislerud, død 19/11-1828.[58]

Det er uklart hvem som overtok som leilending etter at Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flyttet. Muligens overtok Ole Andersen eller broren Nils forpaktningen også av denne halvdelen, slik at Gislerud var samlet under én leilending fra omkring 1830. Dette var i hvert fall tilfelle da nye forpaktningskontrakter ble inngått i 1839.

Ca.1824-ca.1833: Erik Eriksen og Eli Christensdatter

Samtidig med at Ole Andersen og Lars Isachsen forpaktet hver sin halvdel av Gislerud, finner vi nok et ektepar på gården - Erik Eriksen og Eli Christensdatter. Han var sagmester og forpaktet antakelig ikke noe jord, men bodde med kone og barn på Gisleruds grunn. Han kan være den daglønneren som er nevnt i folketellingen 1825.

Tidligere hadde Erik Eriksen vært sagmester ved sagene i Vestfossen, og han giftet seg med Eli Christensdatter fra Dørjebru i 1807.[59] Ekteparet hadde flere barn før de flyttet til Hakavik, mens flere ble født da de bodde der:

  • Christine Eriksdatter, født 1809.[60]
  • Erik Eriksen, født 1814.[61]
  • Christen Eriksen, født 1816.[62]
  • Peder Eriksen, født 1819.[63]
  • Boel Margrethe Eriksdatter, født 1821, død 1828.[64]
  • Karen Oline Eriksdatter, født 1824 og død samme år.[65]
  • Lars Andreas Eriksen, født 15/11-1826.[66]

Erik Eriksen og Eli Christensdatter bodde fortsatt på Gislerud i 1842 da sønnen Lars Andreas ble konfirmert.[67] Det er uklart hvor lenge de ble boende her etter dette.

Ca.1838-ca.1877: Anders Jacobsen og Mari Sørensdatter

Den 23. mars 1839 underskrev Peder von Cappelens enke, madam Marie Christine von Cappelen «Grund- eller Brugssedler» for åtte eiendommer under skogeiendommen Hagevigen.[68] Blant disse var begge halvdelene av Gislerud, og begge halvdeler ble forpaktet bort til Anders Jacobsen. Han var født i Eidsfoss i 1812, og han bosatte seg antakelig på Gislerud i 1838, da han giftet seg med Mari Sørensdatter Mastebogen.[69]

Anders og Mari ble boende på Gislerud i rundt 40 år, og de fikk en rekke barn som vokste opp der:

  • Jacob Andersen, født 21/10-1839.[70]Bosatt på Ønnemark i Hof.[71]
  • Maren Andrine Andersdatter, født 18/6-1842.[72] Gift 1879 med Gudbrand Andersen Lilleaas.[73]
  • Søren Andersen, født 10/9-1846.[74] Bosatt på Rustand i Hof.[75]
  • Martin Andersen, født 3/10-1850.[76] Gift med Olea Knudsdatter Holtungen. Han døde i Hakavik i 1889.
  • Anne Karine Andersdatter, født 28/10-1853.[77]
  • Peter Andersen, født 7/7-1858.[78] Gift 1882 med Johanne Othilie Syvertsdatter fra Vestfossen.[79] Han bosatte seg seinere i Sandefjord.[80]

På 1840-tallet nevnes også en mann ved navn Christen Jacobsen Gislerud, i forbindelse med at han to ganger får et barn utenfor ekteskap.[81] Han kan ha vært en ugift bror av Anders som bodde på gården. I 1849 giftet han seg med Barbro Syversdatter Røgaas og ble husmann under Hakavik.[82]

Både ved folketellingen 1865 og folketellingen 1875 bodde alle de seks barna til Anders og Mari hjemme hos foreldrene. Anders er oppført som gårdbruker, leilending og tømmerkjører, mens de vokste barna «hjelper Faderen med Gaardsbruget».

I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.

Mari Sørensdatter døde i 1776, og mens det er uklart hvor lenge Anders Jacobsen levde.

Ca.1877-ca.1889: Martin Andersen og Oline Marie Knudsdatter

I årene rundt 1880 ble de fleste av Jacob og Maris barn gift, og de fleste av dem flyttet fra Hakavik. Martin Andersen ble imidlertid boende der fram til han døde i 1889, og det var sannsynligvis han som tok over på Gislerud. Han giftet seg i 1877 med Oline Marie Knudsdatter fra naboplassen Holtungen.[83], og de fikk barna:

De fleste av barna ser ut til å ha flyttet fra Hakavik, men Martin Andersen kan ha fortsatt å bo på Gislerud sammen med sin kone, Olea Knudsdatter, fram til han døde i 1889. I 1904 overtok datter deres, Anna Karine Martinsdatter og hennes ektemann som brukere av Gislerud.

Ca.1889-ca.1895: Syvert og Olaus Røkaas

Etter Martin og Oline Marie ble Gislerud brukt og bebodd av brødrene Syvert Hansen og Olaus Hansen. De var sønner av Hans Syvertsen og Anne Sørine Olsdatter på plassen Røykås i Hakavik, men i 1885 mistet de foreldrene i en tragisk drukningsulykke.[87]. Som voksne ble de leilendinger på Mastebogen - begge ble registrert med dette som bosted i 1886, da Syvert giftet seg, med Olaus som forlover.[88]. Antakelig har de tatt seg av de tre yngste søstrene - Mina Sørine, Mariane og Hilda Anette - fram til de ble konfirmert og flyttet ut. Noen år seinere flyttet de til Gislerud, kanskje etter at Martin Andersen døde 1889. I hvert fall bodde de der ved folketellingen 1891, da begge stiftet familie, og yngstesøsteren Hilda bodde hos dem som barnepike:

  • Olaus Hansen Gislerud, født 1860[89] - bruger af jord, tømmerkjørsel
  • Hanna Nilsdatter Gislerud, født 1865, hans kone
  • Anna Olausdatter, deres barn, født 1887
  • Martha Olausdatter, deres barn, født 1889
  • Hilda Hansdatter, ugift tjenestepige (barnepige), født 1878
  • Syvert Hansen, født 1857 - ejer af gård på Kongsberg, sysselsat hovedsagelig med skogsarbejde, tømmerhugst, kjørsel
  • Ingeborg Marie Helliksdatter, født 1865 - hans kone
  • Hans Syvertsen, sønn, født 1886
  • Kristian Syvertsen, sønn, født 1888

Disse familiene ble imidlertid ikke boende lenge på Gislerud. Syver flyttet til gården han eide på Kongsberg.[90] Olaus bodde i 1894 på plassen Holtungen i Hakavik,[91] og seinere flyttet han tilbake til Røykås.

Ca.1895-1904: Nils Otter Nilsen og Berte Johanne Kristiansdatter

En gang på 1890-tallet ble Gislerud overtatt av ekteparet Nils Otter Nilsen og Berthe Johanne Kristiansdatter. De hadde tidligere bodd på plassen Geiteryggen, ikke langt fra Gislerud, og de hadde en stor barneflokk som flyttet til Gislerud sammen med foreldrene:[92]

  • Nils Kristian Nilsen, født 1873
  • Martin Nilsen, 1875
  • Anna Nilsdatter, født 1878
  • Sofie Nilsdatter, født 1881
  • Olette Nilsdatter, født 1885
  • Hans Nilsen, født 1889

Ved folketellingen 1900 er Nils Otter Nilsen oppført som forpakter av Gislerud, og både han og de to eldste sønnene arbeidet med tømmerdrift. To av døtrene - Anna og Olette - bodde ikke på Gislerud, så det er mulig at de døde unge.

1904-1931: Ole og Anna Gislerud

I 1904 ble Gislerud overtatt av Ole Karlsen Røikaas og Anna Martinsdatter, som hadde giftet seg samme år. Anna var datter av Martin Andersen Gislerud og Oline Knudsdatter Holtungen, og hun var dermed barnebarn av Anders Jakobsen og Mari Sørensdatter, som hadde drevet Gislerud i mange år. Ole Røikaas var sønn av Karl Danielsen Røikaas og hans kone Grete Olsdatter Rinden, men tok Gislerud som navn etter at han bosatte seg der.

Ole og Anna drev gården fram til 1949, og de fikk barna:

I 1910 ble det satt opp nytt våningshus på gården, mens det gamle uthuset, stabburet og bryggerhuset ble beholdt. Det ble ryddet 7 mål med nytt kulturbeite i deres tid.[93] I 1931 kjøpte de gården og ble selveiere.

Eiere og beboere etter 1931

Gislerud ble utskilt fra bnr. 3 Hakaviken den 19. juni 1931 og fikk bruksnummer 34, med en landskyld på 5 mark og 4 øre.[94] Den 2. juli ble eiendommen solgt til Ole Gislerud for kr. 22.000,-. Selgerne forbeholdt seg imidlertid rett til landlegg for tømmer og drift av tømmerrenner, samt jaktrett i 99 år. Kjøperen kunne heller ikke selge eller leie bort eiendommen uten samtykke fra selgerne.[95]

1931-1949: Ole og Anna Gislerud

Ole Gislerud og hans kone Anna var eiere fran til 1949. På denne tida ble 10 mål brukt til fruktdyrking.[96]

I 1948 ble tomta Solheim på 12 mål fraskilt og solgt til den yngste sønnen Martin Gislerud, mens sønnesønnen overtok selve gårdsbruket.

1949-1974: Konrad og Ragna Gislerud

Konrad Gislerud overtok gården etter faren i 1949.[97] Han var gift med Ragna Samuelsen, og de fikk to sønner, som begge bosatte seg på gården:

  • Ole Gislerud, født 1937
  • Knut Gislerud, født 1941

I denne perioden ble det satset stadig sterkere på fruktdyrking. En ny låve på gården ble bygd i 1968.

Den eldste sønnen overtok som eier i 1974, og noen år etter flyttet Konrad og Ragna inn i en kårbolig på eiendommen, som ble bygd i 1980.


Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII- 760: 4/1-1543
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543
  3. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse D.2 P.Pas. 1740, vielse F.As.Chr 1740: Soldat Ole Pedersen Fossisholmseie og Karen Hellichsdatter.
  4. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skifte 21/6-1762 etter avdøde Karen Hellichsdatter på Fossesholm, plass Gislerud
  5. ↑ Nevnt i skiftet etter faren i 1775, 11 år gammel
  6. ↑ Nevnt i skiftet etter faren i 1775, 10 år gammel
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 8/11-1767: Niels, barn av Ole Pedersen Gislerud og Else Nielsd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 8/10-1769: Inger, barn av Ole Pedersen Gislerud og Else Nielsd.
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/7-1771: Inger, barn av Ole Pedersen Gislerudeie og Else Nielsd.
  10. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skifte 1/2-1775 etter avdøde Ole Pedersen på Fossesholm, Gislerud
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 13/8-1786: Ole, barn av Thore Gundersen Thorud og Kari Olsd. Gislerud. Uægte.
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/2-1789: Iver, barn av gev. soldat Thore Knudsen Markenrud og Kari Olsd. Gislerud. Uægte.
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1792: Nils, barn av enkemand Ole Heljesen, Kryssherret, og Kari Olsd. Gislerud. Uægte.
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 11/9-1774 og vielse 6/11-1774: Enkemand Iver Torgersen, Hofs Pr.g. og Enke Else Nielsd. Gislerud ved Fiscum
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 12/3-1775: Ole, barn av Iver Torgersen Gislerud og Else Nielsd.
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/9-1778: Ole, barn av Iver Torgersen Gislerud og Else Nielsd. Begravelse 9/4-1780: Ole Iversen Gislerud, 1 aar 6 mnd.
  17. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/1-1781: Torger, barn av Iver Thorgersen Gislerud og Else Nielsd.
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/10-1786: Niels, barn av Iver Thorgersen Gislerud og Else Nilsd.
  19. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 4/5-1788: Iver Torgersen Gislerud, 63 aar gl.
  20. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 19/4-1782: Anders Olsen Gislerud
  21. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/11-1788: Marthe Andersdatter, født 26/10-1788, barn av Anders Olsen Gislerud og Else Tellefsdatter. Uægte.
  22. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 26/7-1789 og vielse 4/10-1789: Anders Olsen Gislerud og Elen Maria Christophersd.
  23. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 30/5-1790: Inger, barn av Anders Olsen Gislerud og Elen Maria Christophersd.
  24. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 21/9-1794: Olene, barn av Anders Olsen Gislerud og Elen Maria Christophersd. Begravelse 5/10-1794: Oline Andersd. Fosseie Gislerud
  25. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 20/3-1796: Elen Maria Christensd. Gislerud, 29 aar gl.
  26. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 14/5-1797: Ole, barn av Anders Olsen Gislerud og Oline Olsd.
  27. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 27/7-1800: Niels, barn av Anders Olsen Gislerud og Oline Olsd.
  28. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/11-1802: Gunnild , barn av Anders Olsen Gislerud Fossesholmeie og Oline Olsd. Begravelse 12/12-1802: Gunnild Andersd. Gislerud, 1 mnd. gl.
  29. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/3-1804: Elen Maria, barn av Anders Olsen Gislerud og Oline Olsd. Begravelse 17/8-1817: barn Elen Maria Andersd. Gislerud Fossesh.eie, 13 aar gl.
  30. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 12/4-1807: Gunnild, barn av Anders Olsen Gislerud u/Fossesholm og Oline Olsd.
  31. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 8/4-1810: Peder, barn av Anders Olsen Gislerud Fossesholmeie og Oline Olsd. Begravelse 10/5-1811: Peder Andersen Gislerud u/Fossesholm, 9 mnd. gl.
  32. ↑ Begravelse 11/11-1810: Anders Olsen Gislerud u/Fossesholm, 45 aar gl.
  33. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/5-1813: Malene, født 25/4-1813, barn av ungkarl Thor Tostensen Gislerud og pige Æli Olsd. Flødager, Westfossen. Uægte
  34. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1817: Ole Andersen Gislerud Fossesholmeie, 20 og Kari Pedersd. Hagevigen Fossesholm (t), 29
  35. ↑ Ole og Kari bodde på Gislerud da datteren Oline ble konfirmert i 1836:Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 25/9-1836. Det er uklart om de døde eller om de flyttet.
  36. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 18/5-1817: Ane Dorthea, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.
  37. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 6/2-1820: Anders, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.
  38. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1822: Oline, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Pedersd.
  39. ↑ Begravelse: 20/11-1825: Barn Peer Olsen Gislerud, Fossesholm lægd, 3 uger gl.
  40. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/12-1825: Nils, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Persd. Begravelse 8/1-1826: Nils Olsen Gislerud, 7 uger gl.
  41. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 3/6-1827: Ole, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd og Kari Persd.
  42. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 7/2-1830: Peder, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd, og Kari Pedersd.
  43. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000937661 Kirkebok for Eiker. Vielse 28/12-1826
  44. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/5-1828: Anders, barn av Nils Andersen Gislerud u.Fossesholm og Ingebor Olsd.
  45. ↑ Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 9/10-1842
  46. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 3/3-1816: Mari Lisabet, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Maria Nilsd.
  47. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 5/10-1817: Else Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Nilsd.
  48. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 14/5-1820: Gorro Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorte Maria Nilsd.
  49. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/4-1823: Nils, barn av Tørger Iversen Gislerud paa Teijgen i Sandsværd og Mari Nilsd. Begravelse 14/8-1824: Nils Torgersen Gislerud fød u Teygen, 1 aar
  50. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 24/4-1825: Anne Margrete, barn av Torger Iversen Kofstadeie og Dorte Maria Nilsd.
  51. ↑ Ministerialbok for Hof prestegjeld - vielse 10/10-1812
  52. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 21/10-1827
  53. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 30/9-1832
  54. ↑ Ministerialbok for Hof prestegjeld - dåp 21/6-1812
  55. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/2-1816: Gurine, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.
  56. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/3-1818: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.
  57. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/6-1820: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevig, Fossesholmeie og Mari Knudsd.
  58. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1822: Hændrica, barn av Lars Isaaksen Gislerud u. Fossesholmeie og Mari Knudsd. Begravelse 23/11-1828: Hendrikka Larsd. Gislerud, 6 aar gl.
  59. ↑ Minesterialbok for Eiker prestegjeld: Vielse 20/11-1807
  60. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 26/11-1809
  61. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 21/8-1814
  62. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1816
  63. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1819
  64. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1821. Begravelse 4/5-1828: Boel Margrethe Eriksd. Gislerud, død 27/4-1828
  65. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1824: Karen Oline (død), barn av Erik Eriksen Gislerud og Eli Christensd. Begravelse 1/1-1825: Karen Oline, datter av Erik Eriksen Gislerud og Eli Christensd.
  66. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/3-1826: Lars Andreas, barn av Saugmester Erik Eriksen Gislerud, Fossesholmeie, og Eli Christensd.
  67. ↑ [Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 9/10-1842]
  68. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 628
  69. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 25/10-1838: Anders Jacobsen, Eidsfos, 26 og Mari Sørensd. Mastebogen, 25
  70. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1839: Jacob, barn av Anders Jacobsen Gislerud, Fossesholm lægd, og Mari Sørensd.
  71. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 6, liste 61
  72. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 31/7-1842: Maren Andrine, barn av Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  73. ↑ Vielse 17/5-1879
  74. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/190-1846: Søren, barn av Gbr. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  75. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 3, liste 25
  76. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/2-1850: Martin, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  77. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 27/11-1853: Anne Karine, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  78. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/8-1858: Peter, barn av Leilænding Anders Jacobsen Gislerud og Marie Sørensd.
  79. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 17/9-1882
  80. ↑ Folketellingen 1900: Sandefjord - krets 11, liste 12
  81. ↑ Kirkebøker for Eiker. Dåp 2/4-1843: Christiane, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Barbroe Syversd. Mastebogen. Dåp 25/3-1849: Peter Andreas, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Mari Pedersd. Sundet
  82. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 5/11-1849: Christen Jacobsen Hagevigen, 30 og Barbara Syversd. Røgaas, 29
  83. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 23/8-1877
  84. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 30/12-1877
  85. ↑ Kirkebok for Eiker:Dåp 28/5-1882
  86. ↑ Kirekebok for Eiker: Dåp 30/5-1887
  87. ↑ Røkaas, Kristian: En drukningsulykke i Eikern i Eikerminne 1971, s.59-60. Utg.1971
  88. ↑ Kirkebok for Fiskum. Vielse 16/6-1886.
  89. ↑ Det er oppgitt feil fødselsår i folketellingen. Ifølge kirkeboka ble Olaus Hansen født 31/8-1859 og døpt 30/10 samme år
  90. ↑ Han er oppgitt med Kongsberg som bosted da han var fadder i en barnedåp i Fiskum i desember 1896: Dåp i Fiskum 25/12-1896
  91. ↑ Holtungen er oppgitt som bosted da Olaus og Hanna døpte datteren Magnhild i 1894: Dåp i Fiskum 10/6-1894
  92. ↑ Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 2, liste 8: Gjederyggen
  93. ↑ Norske gardsbruk 1948, s.1761
  94. ↑ Pantebok II-22, s.433
  95. ↑ Pantebok II-22, s.479
  96. ↑ Norske gardsbruk 1948, Buskerud, bind 2, s.1761
  97. ↑ Pantebok A8-s.349


Kilder




  Gislerud (Øvre Eiker, 115/34) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gislerud_(Øvre_Eiker,_115/34)&oldid=2055917»