Hartvig Andersen Huitfeldt

Hartvig Andersen Huitfeldt (født 1582, død 1637) var en norskfødt adels- og embetsmann av dansk-norsk herkomst. Foreldrene var den danskfødte adelsmannen Anders Clausen Huitfeldt til Snidstrup og Margrete Pedersdatter Litle, som var datter av Peder Hanssøn Litle og Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve. Han ble født på besteforeldrenes setegård Fossesholm på Eiker.

I 1618 ble Hartvig Huitfeldt utnevnt til lensherre i Eker len, og to år seinere fikk han også stillingen som berghauptmann i Norge. Begge disse embetene hadde han fram til 1626. Han var dermed den øverste leder for kronens bergverksdrift i den perioden da de viktige sølvfunnene ble gjort i Sandsvær i 1623, og han spilte en viktig rolle ved opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1624.

I tillegg skal han ha drevet gruver for egen regning ved Skjelbred på Eiker: «Medens Hartvig Hvidtfeldt beboede Gaarden, drev han et Sølv-Værk, hvoraf Gruberne endnu skal sees i Gaardens Sæter-Marker, hvorom ogsaa Hr. Deichman melder i sin Beskrivelse over Kongsbergs Sølv-Værk, Kiøbenh. Selsk. Skrifter Tom.XI.» Dette er trolig den såkalte Skjelbreddalsgruva.

Hartvig var bror til Jacob Andersen Huitfeldt, som bosatte seg på Tronstad i Hurum og ble stamfar til denne greinen av slekten Huitfeldt.

Hartvig Huitfeldt var gift første gang med Bente Jonsdatter Skak, og det var gjennom dette ekteskapet at han fikk gården Skjelbred på Fiskum, som han brukte som setegård. Hartvig og Bente var foreldre til Margareta Huitfeldt.

Etter at Bente var død, giftet Hartvig seg på nytt med Maren Eriksdatter Skram, og de fikk sønnen Erik Hartvigsen Huitfeldt.

Kilder

• Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield
• Geni.com: Hartvig Andersen Huitfeldt