Hegdehaugsveien
Hegdehaugsveien er ei gate i Oslo som strekker seg fra Pilestredet til Bogstadveien. Gateløpet er et av de eldste i denne delen av byen, og var tidligere lengre ettersom dagens Professor Dahls gate og Majorstuveien var en del av samme løp. Veien har navn etter plassen Hegdehaugen under Store Frøen. I den nedre delen av veien, fram til Parkveien, er det mest leiegårder, mens man etter krysset med Parkveien finner en blanding av leiegårder og forretninger.
Det er trikketraségjennom gata fra Parkveien til Bogstadveien. I den nedre delen er det gatetun fra Sven Bruns gate til Parkveien. Strekningen mellom Josefines gate og Professor Dahls gate ble tidligere kalt Smithebakken.
Eiendommene 30, 32 og 35 tilhører hensynssone bevaring Homansbyen.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1897 | Bygård | Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Michalsen) på hjørnet ved Welhavens gate byggemeldt 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget Pilestredet 43, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen. | |
2 | 1874 | Bygård | Bygård i tre etasjer med pusset fasade, arkitekt Eduard Carlén. Vernet etter Plan- og bygningsloven sammen med nabogården, Pilestredet 41C, av samme arkitekt. Bygningene omslutter et gårdsrom med bakgårdsbygninger. | |
3 | 1937 | Bygård | Ark. Knut Knutsen. I tidligere gård fra 1856 Pleiestiftelsen for Smaabørn, et privat barnehjem (bildet). | |
4 | 1898 | Bygård | Hjørnegård mot østsiden av Welhavens gate i tre etasjer med pusset fasade, arkitekt Carl A. Aaman. | |
5 | 1937 | Bygård | Boliggård i seks etasjer, ark.: Knut Knutsen | |
6 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
7 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
8 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
9 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Treetasjes leiegård. Blant beboerne fyrdirektør Carl Frederik Diriks fra 1880 til 1883, og fotograf Anders Beer Wilse med familie fra 1900. | |
10 | 1895 | Bygård | Bolig- og forretningsgård, arkitekter Ekman & Smith, i fem etasjer med fasade av rød tegl med puss og stukkatur, på hjørnet ved Sven Bruns gate, med brukket hjørne. | |
11 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
12 | 1894 | Bygård | Fire etasjer i pusset tegl i enkel nyrenessanse, ark: Frithjof Aslesen. | |
14 | 1898-1899 | Bygård | ||
15 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
18 | 1897 | Bygård | Oppført for enkefru Caroline Stabell som bolig for Slottets personale. Ark. Oscar Dehkes. Skulle rives i 1970-åra, men ble redda etter lang vernestrid. Rehabilitert 1981–1982, Arkitekturvernprisen 1989. Interiøret står i Fortidsminneforeningens interiørregister. | |
21B | 1871 | Bygård | Motstandsmannen Tormod Nygaard bodde her, og det er lagt ned snublestein til minne om ham utafor bygningen. Han hadde tidligere bodde i nr. 5 i samme vei. | |
23 | 1901 | Bygård | Fireetasjes hjørnebygning, ark. A. Winther. Tidligere del av Soenerløkken, hovedhuset ligger i Grønnegata 19. | |
24 | 1898-1899 | Bygård | Fireetasjes teglsteinsgård oppført i 1898-99 på en parsell av Parkveien 27 for advokat Lauritz Julius Hofgaard. Arkitekt: Julius Foseid. Konditoriet Sim. Solberg holdt til her fra 1900 til 1967, med brød- og finbakeri i fløybygningen. | |
25 | 1893 | Bygård | Treetasjes bolig- og forretningsgård i nybarokk for Dirk Voss Blaauw, ark. Ludwig Zapffe. | |
26 | 1874 | Bygård | Akers Sparebank hadde filial her. | |
27A | 1895 | Bygård | Oppført i nybarokk for Dirk Voss Blaauw, ark. Ludwig Zapffe. | |
27B | 1860 | Villa | Toetasjes murvilla i bakgården til 27A, oppført for L.M. Lindeman etter at hans trevilla brant ned i 1859. | |
28(A) | 1875 | Bygård | Treetasjes murgård, ark. Ove Ekman. Oppr. kolonial- og vinhandel i første etasje. | |
28(B) | 1855 | Villa | Halvannen etasjes sveitservilla i bakgården. Også smie og fjøs/stall fra omkr. 1870–1900. Villaen var oppr. hovedhus på eiendommen, med adresse Badehusgaten 55. Styrtebadet på Karlsro lå rett ved siden av. | |
29 | 1884 | Bygård | ||
30 | 1892 | Bygård | ||
30B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
31-33 | 1959 | Forretningsbygg | Oppr. Homansslottet, oppført 1866 for Jacob Homan, revet 1962–1963. Nybygget kalles Texacogården, og hadde fra starten en Texacostasjon, som ble nedlagt på slutten av 1900-tallet. | |
32 | 1858 | Bygård | På begynnelsen av 1900-tallet bodde tannlege Johan Rygge her. Brannkatastrofe den 6. november 1938, da 29 mennesker omkom. Det brøt ut brann i Andersons fotoatelier under en fest, og gjestene kom seg ikke ut. | |
34 | 1986 | Bygård | Her sto det tidligere en forretningsgård i tre etasjer, oppført i 1895 i nyrenessanse, ark. Ove Ekman. | |
35 | Tidl. 1960-åra | Bygård | Hygiea apotek, nå del av kjeden Apotek1. Her sto tidl. Apotekergården, oppført i 1870 for Olaus Syvertsen, en hjørnegård utført i senklassisisme over to etasjer, med brukket hjørne.
Apotekergården ble revet i 1960. |
|
36 | 1957 | Forretningsbygg | Her sto det tidl. en halvannenetasjes villa fra 1857, oppført kaptein Just Gude-Smith i enkel senklassisisme med innslag av sveitserstil. Revet i 1954 til fordel for dagens blokk, arkitekt G.D. Advocaat. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)