Helga Kalrustad

Helga Kalrustad (født 1. august 1889 på Øver-Kallrustad i Østre Toten, død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.

Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre.
Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum

Familie og arbeid

 
Helga, lengst til venstre, har dameselskap. Bildet er tatt på jordet nedafor tunet på Kallrustad.
Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum
 
Utdrag fra styreprotokollen til losje Nordliens Haap. På styremøtet den 16. november 1916 var sak 7 redaksjonen av losjens handskrevne avis: «Til redaktør istedet for Ole Askeli der frasa sig det valtes Helga Kalrustad.» Ole Askeli var Helgas onkel, så vervet ble altså i familien.

Hun var datter av Martin (1855-1927) og Ottilie Kalrustad (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden Ner-Kallrustad, ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.

Hun var veslesøstera til Hans Kalrudstad (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet Oskar Fodstad (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora Lovise Olsen (1826-1917), budeia Agnethe Hansen og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad.

Hans gifta seg med Ranveig Vinsand og tok over garden etter foreldrene, men Helga fortsatte å bo der. Ei stund var hun forlova med Kasper Dæhlen (1893-1983), men forlovelsen ble brutt. At godt voksne, ugifte døtre bodde hjemme, var ikke uvanlig i første halvdel av 1900-tallet. Blant annet på grannegardene Breili, Atlungstad og Haug bodde det enslige «tanter», og boretten ble oftest betalt med arbeid, enten i fjøset eller inne. I folketellinga for 1910 opplyses det at Helga Kalrustad var sysselsatt med «husgjerning».

Losjen

Helga Kalrustad ble alt i ungdommen med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Hun tilhørte et nabolag og en slektskrets som utgjorde kjernen i avholdsarbeidet i Nordlia. Naboen Rasmus Daffinrud på Ner-Kallrustad grunnla losjen og sto som formann i ei årrekke, mens Helgas onkel Ole Askeli ga tomt til lokale og hadde mange tillitsverv. Også søskenbarnet Olaf Askeli og broren Hans Kalrudstad var aktive i Nordliens Haap. Styreprotokollene viser at Helga Kalrustad stadig hadde verv i foreninga. I et minneord over henne heter det at

Helga innehadde alle ombud i losjen fra kaffekoker til øverstetemplar. Hun var særlig godt skikket som sekretær. Ingen gledet seg mer over at nye medlemmer kom med i losjen, enn Helga Kalrudstad.

Losjen ble et eget lite samfunn i Nordlia, der medlemmene, som stort sett tilhørte småbrukermiljøet, hadde nær kontakt med hverandre. Helgas forlovede, Kasper Dæhlen, var også aktiv i foreninga.

De gifta seg imidlertid ikke, og det var kanskje en tendens til at nettopp de ugifte kvinnene engasjerte seg sterkest i organisasjonslivet. Mens Helga Kalrustad var aktiv i losjearbeidet, var den djupt religiøse Margit Atlungstad et ivrig medlem av indremisjonsforeninga i Nordlia. Også den ugifte lærerinna Klara Skotte var misjonskvinne, samtidig som både hun og Petra Olsen-Breilid var sentrale i sanitetsarbeidet i Østre Toten.

Tilbakeblikk og begravelse

 
Minneordet i Oppland Arbeiderblad.

I 1946 var Helga Kalrustad 57 år, og hun og svigerinna Ranveig bodde aleine i hovedbygningen på Kallrustad, etter at Hans døde nyttårskvelden 1945. Våren etter samla naboen og motstandsmannen Per Aagenæs inn opplysninger til Totens bygdebok, og det var Helga som da kunne fortelle Aagenæs om historien på Øver-Kallrustad. Hun kunne blant annet meddele at faren hadde dyrka 20 mål jord og «forbedret hovedbygningen en del i sin brukstid». Helga kunne også så vidt huske oppføringa av låven, som Martin Kalrustad bygde «omkring 1895», altså da dattera var seks år.

Fra 1946 ble garden leid bort til Helge Bekkelund, som bosatte seg med familien i vilkårsbygningen. I 1950 solgte Ranveig Kalrudstad eiendommen til Jonas Degvold fra Kolbu, men Ranveig og Helga bodde att på Kallrustad som vilkårsfolk. Dette varte imidlertid ikke så lenge, for alt 24. april 1951 døde Helga.

Den nye eierfamilien på garden, Degvold, måtte i samarbeid med Ranveig organisere begravelsen. Jonas Degvold og den 22 år gamle dattera Jenny Brustuen drog med motorsykkel til Gjøvik for å handle inn til gravølet, men et par kilometer før byen, ved Bondelia, skjedde det fatale. Degvold ville kjøre forbi en lastebil, men visste ikke at motsatt kjørebane var delvis stengt av en stein- og jordhaug. Motorsykkelen fikk skrens, og Jenny ble først kasta opp i lufta og traff deretter en stor stein. Hun døde kort tid etter av skadene.

I Nordlia er det i 2010-åra fortsatt mange som husker dobbeltbegravelsen på Kallrustad i mai 1951. Muligens ble Helga gravlagt fra Ner-Kallrustad, mens gravølet etter Jenny fant sted på Øver-Kallrustad. Losjemennene Karl Sørlie og Kasper Dæhlen (gamlekjæresten) talte begge i begravelsen etter Helga. I et minneord i Oppland Arbeiderblad noen dager seinere karakteriseres hun som en «kjent og aktet kvinne i Nordlia».

Kilder og litteratur

Eksterne lenker