lokalhistoriewiki.no

Henrik Arnold Thaulow Dedichen (1863–1935)

Henrik Arnold Thaulow Dedichen (født 23. mars 1863, på Modum, død 3. mars 1935 i Aker herred), var overlege og psykiater som i 1901 startet Dr. Dedichens privatklinikk på Trosterud som han ledet fram til 1933. Han brukte selv mest formen Henrik Dedichen eller Henrik A. Th. Dedichen.

Henrik Dedichen
Foto: Oslo Museum (rundt 1935).

Bakgrunn

Han var sønn av lege Hans Gabriel Sundt Dedichen (1836–1899) og Henriette Thaulow (1836–1917). Moren var datter av Heinrich Arnold Thaulow som sto bak blant annet Sandefjord bad og St. Olafs Bad. Faren var lege på Blaafarveværket, kommunelege og senere også badelege ved St. Olafs Bad.

Han fikk privatundervisning hjemme til han var ni år, da han ble sendt til Christiania for å gå begynne på Gjertsens skole i august 1974, og hvor han tok examen artium i 1882. Denne tiden alene som barn i Christiania var ikke noen god tid for ham, og det var svært befriende for ham å bli student.

Utdanning

I 1883 avla han anneneksamen ved Det Kgl. Frederiks Universitet i hovedstaden og begynte på medisinstudiet. Her var han aktiv i foreningslivet, blant annet i Det Norske Studentersamfund, hvor han, etter eget utsagn «drev det til at yde den sletteste komedie, som i menneskealdre var seet på studentersamfundets scene. Fra den tid skriver sig min forstaaelse af og medfølelse med uheldige og mislykkede skuespillere». Han var også aktiv i Medicinerforeningen og Den frisindede Studenterforening hvor han var en ivrig tale- og viseskriver.

I desember 1889 avla han medisinsk embetseksamen.

Familie

Han ble etter endt utdanning gift 1. mars 1890 i Kristiania med Antoinette («Toinon») Pauline Marie Nyblin (1861–1941), datter av fotograf Daniel Georg Nyblin (1826–1910) og Amalie Pedersen (1834–1918). De fikk barna:

  • Nicoline Aimée (1892–1975), barnebokforfatter, gift med språkprofessor Alf Axelssøn Sommerfelt (1892–1965).
  • Wenche (1894–1993), gift med ingeniør Sjur Oskar Borgen (1893–1962)
  • Hans Henrik (1895–1960), overlege, gift med Elisabeth Gjertrud Kjelland (1900-1975). Han etterfulgte sin far som overlege og bestyrer for klinikken.

Han var onkel til journalist, kritiker, forfatter og teatersjef Hans Dedichen Heiberg (1904-1978).

Virke

 
Henrik Dedichen på sitt kontor på klinikken.

Allerede i januar 1890 åpnet han privatpraksis i Ramnes i Vestfold. Fra høsten 1890 til våren 1893 hadde han sin privatpraksis i Horten. Han hadde imidlertid siden studietiden sin hovedinteresse innen psykiatri. Dette gjorde at han søkte og fikk ansettelse som assistentlege ved Gaustad asyl i Aker herred.

Fra 1894 til 1899 var han reservelege ved Rotvold asyl i Trondheim. I disse årene foretok han flere studiereiser til utlandet.

Da det ble klart at han ikke kom til å få forlenget ansettelsesforholdet på Rotvold, og det også var liten utsikt til annet avansement i det offentlige sinnssykevesen, fratrådte han for å realisere sin plan om å opprette et privat sinnssykeasyl for bemidlede.

Dr. Dedichens privatklinikk

Utdypende artikkel: Dr. Dedichens privatklinikk

Etter en omfattende innsamling av midler, kjøpte Dedichen i 1898/1899 Løken ved Kolsås i Bærum for kr 50 000 med sikte på å opprette en privat psykiatisk klinikk på gården, noe han fikk tillatelse til ved kronprinsregentens resolusjon av 16. februar 1899. Dette møtte imidlertid såpass stor lokal motstand, at Dedichen aksepterte et bud fra Bærums Verk på kr 70 000 og kjøpte i stedet Søndre Trosterud i Østre Aker i Aker herred.

 
Overlegeboligen med hage, hvor Dedichen bodde med sin familie til sin død.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Her åpnet Dr. Dedichens privatasyl 20. september 1901 med to store nyoppførte sykehusbygninger og en overlegevilla, senere kalt Trosterudvillaen, hvor Dedichen bodde med sin familie resten av livet. Arkitekt for bygningene er Kristian Biong.

Klinikken hadde ved åpningen 58 pasientplasser for pasienter som selv hadde midler til å betale for sin behandling, i motsetning til de offentlige asylene som hovedsakelig behandlet pasienter for fattigkassens regning.

I skjøte av 8. april 1909 ble virksomheten sterkt utvidet ved at også Nordre Trosterud ble kjøpt inn og lagt til virksomheten. Samme år ble det bygget nytt grisehus og nytt fjøs. Klinikken satt da med rundt 1000 dekar inn- og utmark. Gårdsdriften gikk både inn i pasientbehandlingen og produserte grønnsaker, frukt og bær til klinikkens eget behov, og hadde griser, høns, hester og kuer. Gården hadde smie, egen sagbenk og en stor isbinge ble fylt opp av isblokker fra Lutvann hver vinter, og ble benyttet til å kjøle ned matvarer i isskap i sommerhalvåret.

Dedichen gikk av som klinikkens bestyrer og overlege da han fylte 70 år i 1933, og sønnen Hans Henrik fikk autorisasjon for å overta fra 1. juli dette året.

Forfatterskap

Dedichen grunnla i 1901 Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri, og var dets redaktør inntil det gikk inn i 1911.

Han skrev også tallrike vitenskapelige artikler og flere populærvitenskapelige bøker, blant dem Sundt og sygt sjæleliv fra 1898, Paa begge sider af sindssygdommenes grænse fra 1898 og Frisind og slavesind fra 1919.

Enkelte utgivelser

Han var kunstinteressert, og skrev om kunst, litteratur og medisin i en rekke norske og utenlandske aviser, foruten boken Fra Nationalteatret fra 1900.

  • «Akut primær puerperal demens. En psykiatrisk studie», i Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1890, s. 35–42. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sundt og sygt sjæleliv. Psykologiske og psykiatriske studier. Kristiania. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Paa begge sider af sindssygdommenes grænse. Utg. Det norske aktieforlag. Kristiania. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Fra Nationalteatret (første sæson) : Indtryk og stemninger. Utg. Det norske aktieforlag. Kristiania. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Die Heil- und Pflege-Anstalten für Psychisch-Kranke in den Skandinavischen Ländern im Jahre 1900, Berlin 1901
  • Ægteskabsstiftelsen og deraf flydende forholde fra retsmedicinsk, fortrinsvis retspsykiatrisk, standpunkt og med særligt hensyn til lægens taushedspligt og taushedsret. Utg. Det Norske Aktieforlag. Kristiania. 1901. Digital versjon på Nettbiblioteket. (først trykt i Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri 1901, s. 5–92 og 192–275) Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Bør den norske sindssygelov ikke nu ændres? Med et udkast til en ny lov», i Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri 1903, s. 202–226 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Dr. Otto Weininger og hans verk», i Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri 1904, s. 255–296 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Om homoseksualitet», i Tidsskrift for nordisk retsmedicin og psykiatri 1906, s. 152–180 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • «Kulturhistorisches aus Norwegen», i Allgemeine Zeitschrift für Psychiatrie 1916, s. 94–190
  • Frisind og slavesind. Studier, 1919

Ettermæle

Dedichen er for ettertiden kjent for å arbeidet for reformer innen sinnssykepleien og lovgivningen omkring den. Han hadde et annet syn på hva som var en riktig behandling av de sinnslidende, hvor han hevdet de skulle betraktes som alminnelige pasienter. Hans klinikk var et åpent sykehus, uten de daværende asylers tvangspreg. Han opplevde imidlertid bare i liten grad å gå gjennomslag for sine faglige standpunkter i sin levetid.

Han var også blant de første da han i en artikkel i 1906 hevdet på bakgrunn av internasjonal forskning at homofili i mange tilfeller var å anse som en medfødt tilbøyelighet og ikke en sjelelig svakhet.

Han ble 1. juli 1926 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for psykiatri i forbindelse med klinikkens 25 års jubileum.

Han døde av hjerteinfarkt i sin bolig på klinikken og ble gravlagt på Vestre gravlund.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Henrik_Arnold_Thaulow_Dedichen_(1863–1935)&oldid=2690484»