Hokksund meieri

Hokksund meieri var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S.

Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.

Stiftelse og organisering

Selskapet ble stiftet den 1. februar 1891 under navnet «Haugsunds Aktiemeieri» og meldt til firmaregisteret i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri i juni samme år.. Initiativet ble tatt av de lokale gårdbrukerne Peder Horgen, Peder Røren, Halvor P. Langerud og Theodor Kopsland, som sammen med andre melkeprodusenter i området rundt Hokksund tegnet aksjer i det nye selskapet, som fra starten hadde 43 aksjonærer. Dette nye meieriet erstattet fire mindre bygdemeierier som hadde vært i drift siden 1870-tallet: Skotsmoen meieri, Burud meieri, Lilleås meieri og Varlo meieri.

Det første meieristyret besto av lensmann Theodor Haug som formann, Simen Borgersen Stenseth, Theodor Kopsland, Halvor Pedersen Langerud og Ole Chr. Kaasa. Garver Severin Braathen ble ansatt som kasserer, med en årlig godtkjørelse på kr.30,.

I juli 1891 kjøpte selskapet eiendommen Nyholm, som var blitt utskilt fra Haug prestegård. Dette var ei ubebygd tomt i Stasjonsgata, knapt hundre meter fra jernbanestasjonen i Hokksund. Den gamle bygningen ved Varlo meieri ble kjøpt inn og flyttet dit, og produksjonen startet her sommeren 1891, med smørkjerne som ble drevet med hestevandring.

Haugsund meieri: Utvidelser og modernisering, 1891-1920

De første utvidelsene av meieriet ble vedtatt alt i august 1891, bare uker etter at driften hadde kommet i gang. Det ble bygd en murbygning på samme tomt, rett ved siden av den første meieribygningen, tegnet av meieriinspektør Holte og oppført av byggmesterne N. Chr. Bakke og O. Andersen. Da det sto ferdig sommeren 1892, var det et moderne anlegg med kjølekummer og «hoffgårdsk melkerenser». Året etter ble det også anskaffet primpanne, som ble kjøpt brukt fra Vognil meieri på Oppdal. Det var imidlertid fersk melk - først og fremst helmelk, men også en del skummet melk - som utgjorde størstedelen av produksjonen og omsetningen ved meieriet.

Den gamle meieribygningen ble tatt i bruk som landhandleri, med bolig i overetasjen. Johan Hoel ble ansatt som meieriets første bestyrer fra starten i 1891, men samme år fikk han stillingen som bestyrer ved Vestfossen meieri. Deretter ble driften av meieriet satt bort til en forpakter mot en årlig avgift, og dette var en ordning som varte fram til 1913. Landhandleriet ble helt og holdent drevet av forpakteren, og det forandret firmanavn med hver innehaver. De betalte husleie meieriet, som fortsatt var eier av bygningen. Den første forpakteren var Carl Overn, om tidligere hadde vært bestyrer ved Sylling meieri i Lier. I 1895 kom imidlertid Johan Hoel tilbake og fikk kontrakt som forpakter for den neste femårsperioden. Deretter var det kjøpmennene Anders Heien og Chr. Langeland som hadde forpaktningen fram til 1913, da Heien igjen ble ansatt som bestyrer på fast lønn. Landhandleriet og bakeriet drev imidlertid bestyreren fortsatt for egen regning og under eget firmanavn. Her ble det omsatt en rekke forskjellige varer - alle slags matvarer, isenkram og støpegods, byggevarer, bensin og smøreoljer, klær og skotøy, steintøy o.s.v.

Stasjonsgata med meieriet og landhandleriet rundt 1910.

Alt i 1896 ble hestevandringen erstattet av annen drivkraft, året etter ble det bygd ishus, og i 1898 kom et nytt tilbygg som ble innredet til bakeri, der driften også ble overlatt til forpakteren mot en årlig avgift. I 1904 ble det lagt vannledning fra Bråtabakken - en strekning på halvannen kilometer - og det ble også solgt vann til en del private abonnenter som ville ha innlagt vann. I 1912 ble det også lagt inn elektrisitet i meieriet, bakeriet og landhandelen.

Da Kristiania Melkeforsyning (seinere kjent som Fellesmeieriet) startet i 1911, tegnet Haugsund meieri andeler for kr.8000,-, og hovedstaden ble et stadig viktigere marked. Da Østlandets Melkesentral ble opprettet i 1930, ble meieriet også medlem der.

Landhandleriet ble utvidet i 1907, og noen år seinere ble også bryggerhuset pusset opp og uthuset utvidet med hestetsall og vedskjul. Rett etter første verdenskrig ble også selve meieribygningen utvidet til en tre-etasjes bygning, med møtesal og kjøkken samt flere beboelsesrom i de to øverste etasjene. Den nye bygningen ble innviet med en stor fest den 18. oktober 1920, og seinere ble «Meierisalen» en viktig forsamlingslokale, som ble utleid både til møter og selskapeligheter. Samme år ble navnet endret fra «Haugsund meieri» «Hokksund meieri», i og med at navnet på tettstedet ble forandret til Hokksund.

Hokksund meieri: Utvidelser og modernisering, 1920-1957

Moderniseringen fortsatte med innkjøp av ny melkevekt og av «Gerbers fettbestemmelsesapparat» i 1927, og året etter ble det installert et mekanisk kjøleanlegg fra E.C. Due, som erstatning for nedkjøling ved hjelp av naturis. Det ble kjøpt ny separator i 1932, og fire år seinere fikk meieriet et nytt tilbygg med bad og sanitæranlegg for de ansatte. I 1937 ble det anskaffet et nytt, dampsdrevet kjøleapparat med pasteuriseringsapparat, men meieriet sluttet med pasteurisering igjen etter kort tid, visstnok fordi kundene klaget på at melken «smakte kokt».

Disse moderniseringene ble gjennomført under bestyrerne Anders Heien og Joh. Sjulsen og Fridtjof Ristvedt. Sistnevnte var meieribestyrer i 20 år, men mistet stillingen i 1945 på grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling. Samtidig vedtok eierne av meieriet å starte et nytt selskap - Eiker Handelslag A/L - som skulle stå for driften av landhandleriet. I 1947 ble også meieriet omgjort fra aksjeselskap til andelslag. Rolf Snildal ble ansatt som bestyrer for både meieriet og handelslaget fra 1. januar 1946. På begynnelsen av 1950-tallet var det tre ansatte i tillegg til bestyreren.

Bakeriet, stallen og flere av de gamle uthusbygningene brant i 1947 og ble erstattet av nye bygninger i betong. Rett etter krigen ble pasteurisering av melken gjenopptatt. Det ble også vurdert å kjøpe inn melkebil, men dette ble nedstemt, og leverandørene fortsatte å bruke hest og vogn helt fram til nedleggelsen i 1957.

Sentralisering av meieriene

Rett etter andre verdenskrig ble spørsmålet om sentralisering av meieriene et sentralt spørsmål. I 1952 gikk generalforsamlingen i Hokksund meieri inn for en sammenslutning av meieriene på Øvre Eiker, og tre år seinere ble planene for det nye Eiker Meieri ved Langebru vedtatt. Den siste ordinære generalforsamlingen ble holdt våren 1958, og seinere ble det vedtatt på et ekstraordinært medlemsmøte å overdra selskapets eiendommer til A/L Eiker Meieri.

Bestyrere og forpaktere

1891: Johan Hoel, bestyrer
1892-1894: Carl Overn, forpakter
1895-1899: Johan Svendsen Hoel, forpakter
1900-1901: Chr. Langeland og |A. Heien, forpaktere
1902-1913: Christoffer Langeland, forpakter
1913-1918: Anders Heien, bestyrer
1918-1926: Joh. Sjulsen og , bestyrer
1927-1945: Fridtjof Ristvedt, bestyrer
1945-1946: Olav Eide, bestyrer
1946-1957: Rolf Snildal, bestyrer
1957-1958: Einar Aursand, bestyrer

Kilder

• Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon Utg.1951
• Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0005a: Panteregister nr. V 5a, s. 437-438
• Nils Johnsen: Eker : træk av en storbygds saga
• Stenshorne, Johan O. og Ek, Bent: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.