lokalhistoriewiki.no

Hol kraftverk

Hol kraftverk er tilsammen tre kraftverk i Hallingdalsvassdraget, Hol I og Hol II i Hol kommune og Hol III i Ål kommune i Hallingdal. Hovedmagasin for alle tre kraftverkene er Strandavatnet og Stolsvatnmagasinet (Stolsvatnet).

Stasjonen og rørgatene til Hol I, vannet fra Strandavatnet til venstre og Stolvatnmagasinet til høyre.
Foto: PeltonMan (2014).

Det eldste kraftverket Hol I inngår i prosjektet Kulturminner i norsk kraftproduksjon, mens dammen ved Stolsvannsmagasinet inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.

Anlegg

Kraftverkenes hoveddeler er magasiner, dammer, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.

Dammer og vannveier

Utbyggingen omfattet sideelver til Hallingdalselva i Hallingdalsvassdraget og i reguleringsanleggene inngår sju til dels store dammer samt overføringstunneler.

 
Strandavatnet med steinfyllingsdammen fra 1957.

Hovedmagasinene er Strandavatnet og Stolsvatnmagasinet (Stolsvatnet) fra 1948. De to vannstrengene er helt adskilte helt til vannet renner sammen ut i Holselva på nedsiden av stasjonsbygningen til Hol I.

Hol kraftverkene utnytter vannet fra disse og av åtte andre kraftverk nedenfor i vassdraget. Dammen ved Stolsvannsmagasinet inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.

Strandavatnet

Utdypende artikkel: Strandavatnet (Hol)

Strandavatnet (978-950 moh.) er reguleret flere ganger, første gang var i 1943 da vannspeilet ble hevet med tre meter. I 1955 ble reguleringshøyden med 21 meter og i 1957 med ytterligere fire meter. Samlet reguleringshøyde er dermed 28 meter og vannet har et magasinvolum på 554 millioner m³. Før reguleringene lå det flere mindre fjellgårder ved vannet.

Fra inntaket i Strandevatnet til fordelingsbassenget er det en 17,2 kilometer lang tilløpstunnel som ble drevet fra fem tverrslag. Tunneltverrsnittene er på 22–24 m².

Stolvatnmagasinet

 
Stolsvatnmagasinet flerbuedammen fra 1948 innenfor fyllingsdammen fra 2009.

Utdypende artikkel: Stolsvatnmagasinet

Stolsvatnmagasinet (1091–1078 moh.) i Hallingdalsvassdraget, beliggende i Hol, Ål kommuner. Den 18 meter høye dammen fra 1948 er med i prosjektet Dammer som kulturminner, og var opprinnelig en flerbuedam som i 2009 ble erstattet av en fyllingsdam på utsiden av den gamle flerbuedammen som fortsatt eksisterer og kan sees på bildet. Dammen har demt opp en rekke fjellvann som inngår i dammen: Djupsvatn, Øvre Stolsvatn, Nedre Stolsvatn, Riskevatn, Buvatn, Olsennvatnet, Mjåvatn og Geitvatn.

Fra Stolsvatnmagasinet går vannet i tunnel til vannet Rødungen (1022-999 moh.), som også får tilførsel fra vannet Bergsjøen (1082-1071 moh.) som har en dam. Rødungen har to dammer, blant dem en hvelvdam i betong i selve elveløpet. Fra Rødungen går vannet i tunnel til Varaldsetvatn (1005-997 moh.) som er inntaksmagasin. Det går tunnel fra Varaldsetvatn fram til fordelingsbassenget ovenfor kraftstasjonen, på nedsiden av Ruetoppen i en høyde på rundt 993,5 moh. og går fra fordelingsmagasinet i rørgate i dagen ned til kraftstasjonen.

Adskilte vannstrenger til Hol I

Votnasiden utgjøres av fallet fra Varaldsetvatn som igjen er knyttet sammen med reguleringsmagasinene Stolsvatn, Bergsjø og Rødungen, og Urundasiden utgjøres av vannet fra Strandevatn.

Disse to vannstrengene har separate nedbørfelt, magasiner, tilløpssystemer/hvert sitt rør i rørgaten og aggregater, mens kraftstasjonen og utløpskanalen er felles for de to anleggene.

Kraftstasjonen til Hol I er delt i to maskingrupper, med to aggregater utnytter den såkalte Votna-strengen og de to andre aggregatene utnytter den såkalte Urunda-strengen.

Hol I

Hol I er det eldste av i alt ti kraftverk Hafslund Eco eier og drifter i Hallingdal og var viktig for hovedstadens elektrisitetsforsyning. Vedtaket om at Oslo Lysverker skulle få bygge kraftverket i Hol ble fattet få måneder før andre verdenskrig kom til Norge og forberedendearbeider som veibygging var gjort før angrepet på Norge i 1940. Selve utbyggingen ble påbegynt av NS-myndighetene allerede i september 1940, men arbeidet gikk langsomt på grunn av ressursknappheten under krigen og stanset helt opp sommeren 1943.

Først etter frigjøringen i 1945 kom arbeidet i gang igjen. Fjernledningen på 190 kilometer for en spenning på 220 kV var da allerede bygd fram til transformatorstasjonen i Oslo.

Kraftverket utnytter vannet i to vannstrenger, både elvene Urunda fra Strandevatn og Votna med fallhøyder på henholdsvis 380 og 407 meter, og for begge vannstrengene er det installert to francisturbiner, da kraftstasjonen er delt i to maskingrupper. Votnasiden og Urundasiden separate nedbørfelt, magasiner, tilløpssystemer/rørgater og aggregater, mens kraftstasjonen og utløpskanalen er felles for de to anleggene. Fra kraftstasjonen er det en 230 meter lang utløpstunnel til Holselva nedenfor stasjonen.

Alle fire aggregater i Hol 1 ble oppgradert mellom 2009 og 2012, blant annet med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010 og har en installert kapasitet på henholdsvis 2x53 og 2x57 MW, tilsammen 220 MW og en midlere årsproduksjon på 852 GWh.

Kraftstasjonen har en mer tradisjonell utforming og er bygd i betong og med saltak. Bygningen har et grunnareal på 13 000 m² og med bunnen sprengt ned i fjell. Arkitekt er daværende byarkitekt i Oslo, Peter Daniel Hofflund (1897–1967). Det er den siste av de store kraftverkene som ble bygget i dagen, siden har alle større kraftverk blitt bygget i fjellhaller.

Hol II

Hol II og Hol III var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol II ble satt i drift i 1957 og ligger i Djupedal, i fjellet sør for Djupedalsfossen.

Hol II er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter det videre fallet i Holselva fra Hol I, og det rundt 40 høye fallet i Djupedalsfossen mellom Hovsfjorden og Holsfjorden, tilsammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Kraftverket har en francisturbin med en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 121 GWh.

Hol III

Hol III og Hol II var de første anleggene i Hallingdal som ble bygd inne i fjellet. Hol III ble satt i drift i 1958 og ligger i fjellet ved riksvei 7 ved Kleivi i Ål kommune.

Også Hol III er et elvekraftverk hvor turbinene drives av kraften fra den store vanngjennomstrømmingen, ikke fra store fallhøyder. Kraftverket utnytter fallet i Holselven fra Holsfjorden til Strandefjorden, et samlet fall på 98 meter.

Kraftverket har to like francisturbiner som hver yter 30 MW og gir en samlet midlere årsproduksjon på 261 GWh.

Kulturminner

Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner

Kraftverket

Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging» 1946-1963. Dette har flere årsaker. Kraftverket var et svært viktig særs viktig bidrag til Oslos strømforsyning like etter krigen. Dette var etterkrigstidens første store utbygging og utført av Oslo Lysverker. Utbyggingen var stor og komplisert som omfattet to separate vannveier og omfattende reguleringer.

Hol I ble det siste store kraftverket i Norge som er bygd med rørgate og kraftstasjon i dagen. Alle større kraftverk om er bygd senere er bygd i fjellhaller.

Turbinene var produsert i Norge, og det var første gang francisturbiner ble utviklet for så store fallhøyder.

Stolsvatnmagasinet

Flerbuedammen ved Stolsvatn er sjelden og iøynefallende i Norge, og er en av bare to gjenværende vertikalstilite flerbuedammeer i Norge.

I tillegg har den en historie på grunn av at den er av dem som har vært mest omstridte i forhold til damsikkerhet etter krigen.

Kilder


Koordinater: 60.62666° N 8.18211° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hol_kraftverk&oldid=2360846»