Johan Bernt Sverre Kjelstrup (1920–1993)

Johan Bernt Sverre Kjelstrup, for det meste kalt Sverre Kjelstrup (født 20. mai 1920 i Kristiania, død 27. oktober 1993 i Oslo) var overingeniør i Statens havnevesen. Han var frontkjemper under andre verdenskrig.

Sverre Kjelstrup.
Foto: Studentene fra 1939, s. 308

Bakgrunn

Han var sønn av offiseren Finn Hannibal Kjelstrup (1884–1961) og Sigrid Wergeland (1896–1981). Ekteskapet ble oppløst da han var ni år i 1929, og faren giftet seg igjen i 1933. Kjelstrup fikk da to yngre halvbrødre.

Han tok examen artium på reallinjen på Hegdehaugen skole i 1939. Han tok deretter befalsskolen for artilleriet på luftvernlinjen i Hæren.

Han ble gift i 1944 Agnes Juel Grann-Meyer (1921–2007). De fikk en datter og tre sønner.

Andre verdenskrig

Da krigen kom til Norge deltok han i kampene mot rtyskerne ved luftvernet i Oslo. han meldte seg inn i Nasjonal Samling allerede 1. juli 1940 og gikk inn i Arbeidstjenesten, hvor han gikk på lederskolen i Gausdal og var deretter troppsfører i Nordland.

Faren Finn H. Kjelstrup var kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot Sovjetunionen, og faren var fra juli til desember 1941 sjef for «Legionsstaben» for Den norske legion. Sverre Kjelstrup meldte seg 5. juli til legionen og var til opplæring på Torpo og ved militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Han ble sendt med legionen til fronten ved Leningrad som troppsjef i 4. kompani under ledelse av Ragnar Berg. Kjelstrup hadde her graden Legions-Oberscharführer (oversersjant), og han ble tildelt den tyske dekorasjonen Winterschlacht im Osten 1941–1942 for sin innsats.

 
Sverre Kjelstrup som SS-Untersturmführer.
Foto: Norske frivillige i Waffen-SS, s. 248

Da kontraktstiden med Den norske legion gikk ut og styrken lagt ned, ble han tatt ut til offisersutdanning ved SS' offiserskole SS-Junkerschule Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München. Her gikk han på 9. Kriegs-Junker-Lehrgang i tiden 1. februar til 15. juli 1943. Han ble beskikket til SS-Untersturmführer 1. september 1943, og ble sammen med 16 andre av de norske ble sendt til 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland» som da lå i Graz, men han likte seg ikke der.

Med farens assistanse ble han overført til SS-Skijegerbataljon Norge som lå i Karelen hvor han ble nestkommanderende i 3. kompani. Han gikk imidlertid ikke godt sammen med den tyske kompanisjefen, SS-Obersturmführer Fritz Grondt, og søkte seg over til Artilleriregimentet, hvor han ble batterisjef fir 4. batteri, og ble tildelt Jernkorset an andre klasse. Han var i denne avdelingen fram til den trakk seg tilbake til Norge tidlig på høsten 1944.

Tilbake i Norge, ble han overført tilbake til Skijegerbataljonen, etter mye krangling. Han kom imidlertid ikke i tjeneste da han lå på sykehus for en kneskade han pådro seg ved fronten. Han ble dimmitert 31. mars 1945. Han meldte seg da for Arbeidstjenesten igjen, men ble beordret til tjeneste som adjutant for oberstløyntant Arthur Qvist, men kom ikke i tjeneste før krigen sluttet.

Etter krigen

Han ble ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig dømt ved Høyesterett 10. september 1946 til fem års fengsel.

Etter soning tok han først N.K.I Skolan i Stockholm i 1950, før han begynte på Norges tekniske høgskole i Trondheim hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør i 1954.

Han begynte da i Statens havnevesen i Nord-Norge, hvor han i 1962 ble overingeniør og distriktsjef for Finnmark og deler av Troms.

Han er gravlagt sammen med sin mor, ektefelle og en av sønnene på Gulsrud kirkegård i Modum.

Kilder og litteratur