Johanne Sophie Munch (1862–1877)

Johanne Sophie Munch (født 7. september 1862Løten, død 7. november 1877 i Christiania) var kunstmaleren Edvard Munchs eldste søster. Hennes død i tuberkulose i 1877 satte et sterkt preg på ham, og i 1886 malte han bildet «Det syke barn» som viser hennes sykeleie. Munch skrev senere at dette var han gjennombrudd, og at det meste av hans senere arbeider fikk sin fødsel i dette bildet.

Laura Munch med sine fem barn. Bildet er tatt i 1868, det året hun døde, og Johanne Sophie står på bildets venstre side.
Foto: Johannes Petter Lindegaard (1868).
«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).

Johanne Sophie var det første barnet til korpslege Christian Munch (1817–1889) og Laura Cathrine Bjølstad (1838–1868). Hun ble født på By i Løten, og døpt i Løten kirke den 28. oktober 1862.[1] Kort tid etter at hun var født flytta familien til Engelaug Østre på Løten.

I 1864 flytta familien til Christiania. De bodde først i Nedre Slottsgate, nær Akershus festning der faren hadde sitt arbeidssted. Mora hadde da fått tuberkulose, og hennes søster Karen Bjølstad flytta inn for å hjelpe til i hjemmet. I 1868 flytta de til Pilestredet 30b. Der døde Laura Cathrine Munch den 29. desember 1868, bare 31 år gammel. Det hadde da blitt fem barn i flokken: Johanne Sophie, Edvard (f. 1863), Peter Andreas (f. 1865), Laura Katharine (f. 1867) og Inger (f. 1868). Deres tante Karen Bjølstad ble boende der for å ta seg av dem.

Etter flere flyttinger slo familien seg i 1875 ned i Fossveien 7 på Grünerløkka. Det var her de bodde da også Johanne Sophie fikk tuberkulose. Den 7. november 1877 døde hun i familiens leilighet. Den da fjorten år gamle Edvard var til stede. I 1885–1886 malte han bildet «Studie», som senere fikk navnet «Det syke barn», med tjenestejenta Betzy Nielsen og Karen Bjølstad som modeller. Det viser Johanne Sophie sittende i en stol, blek og døden nær, med den sørgende tante Karen ved siden av.

Johanne Sophie ble gravlagt sammen med sin mor på Krist kirkegård den 14. november 1877.[2] Der ble også faren gravlagt da han gikk bort i 1889. Gravminnet er et av de som ble bevart da store deler av kirkegården ble sletta.

Referanser

Litteratur og kilder