Karl XIIs angrep på Gjelleråsen og Bakås 1716
Detaljene omkring Karl XIIs angrep mot Akershus festning via Gjelleråsen og Bakås har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på Stalsberg gård i Skedsmo. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.
Kongen krysset grensen 8. mars 1716
Karl XII var nylig kommet tilbake til Sverige etter å ha tilbrakt mange år utenfor landets grenser, og hadde nå kastet sine øyne på nabolandet Norge. Kryssingen skjedde ved svenske Østervallskog, og allerede samme dag passerte hærtoget de islagte sjøene Rømsjøen og Mjermen. Han unngikk behendig den sterke festningen Basmo i Rødenes. Men etter en del innledende trefninger samt et forrykende snøvær ble styrkene liggende værfaste i tre døgn. Da været bedret seg marsjerte den svenske hærstyrken vestover i retning av Fetsund og overnattet på Svindalgårdene.
Over Øyeren mot Strømmen og Lørenskog
Den 13. mars 1716 var så Karl XII med sin styrke på 3.500 mann klar til å krysse den islagte Øyeren. Han opprettet sitt hovedkvarter på storgården Stalsberg på Strømmen, mens soldatene bivuakkerte på de nærliggende gårdene Vestby, Ryen, Stav og Skjetten. En styrke på 600 mann fra avantgarden ble forlagt på gårdene Kjenn, Rolfsrud og Røykås i Lørenskog.
Bakåsskansene
Allerede dagen etter gikk de to ganger til angrep på de norske stillingene ved Ellingsrud og Bakås ledet av oberst Schlippenbach. Været var dårlig og snøen lå dyp, men kongen var utålmodig. Han foretok personlig en inspeksjon ved de norske forsvarsverkene, og måtte konstatere at de var betydelig sterkere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Veien var for det første fysisk stengt med en meget solid port. Hovedskansen hadde forsvar i både første og annen linje. Særlig førstelinjeforsvaret var solid utbygd. Terrenget rundt var bratt, og skagen foran skansene var nedhogd til sperrebråter som gjorde videre fremrykking ytterst komplisert. Kongen ga likevel sin oberst Schlippenbach ordre om å angripe. Obersten angrep med sitt lette artilleri og infanterister. Trefningene var ikke veldig omfattende, til det var forsvarsanlegget for sterkt og snøværet for tett. Allerede første angrepsdag trakk svenskene seg tilbake, og samtidig brant de ned hovedbygningen på Ellingsrud gård til grunnen. 15. mars rekognoserte kongen selv området rundt Gjelleråsen skanser fra Skedsmosiden. Han fant fort ut at et angrep på denne skansen heller ikke var tilrådelig. Festningsverkene var for sterke.
Halvprovisorisk befestning på Bakås
Skansene på Bakås betegnes som en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om Gamle Strømsvei i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til Christiania på 1700-tallet.
Det er ikke helt klart når skansene på Bakås ble bygd. De ble sannsynlig bygd i forbindelse med Den store nordiske krig (1709-20), men kan også være noe eldre. Skansene på Bakås er en del av et helt system skanser som beskyttet alle hovedinnfartsveiene til Christiania. Ved Haugbro i Oppegård lå det en skanse, og ved Stensrud i Aker lå det en skanse. Det var også skanser ved Skårerødegård i Lørenskog og ved Gjelleråsen. Det var også en befestet postering knyttet til gamle Trondheimsvei.
Bakåsskansenes plassering i dagens bebyggelse
Skansene på Bakås ligger i Alna bydel i Oslo, ved endeplassen for T-banelinjen Ellingsrudåsen. Skansene ligger i nærheten av Bakås skole og blokkbebyggelse. Skansenes nærmeste område er imidlertid fortsatt i stor grad et uberørt landskap i forhold til hvordan skansene så ut da de var i bruk. Dette gjelder særlig Søndre skanse og Vakten. Selv om det er bygget ut boligblokker i moderne tid mellom Vakten og Hovedskansen og mellom Hovedskansen og Nordre skanse, er det fremdeles mulig å forstå sammenhengen mellom de ulike delene som utgjør befestningslinjen ved Bakås.
Bakås: Utsnitt av Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.
Gamle Strømsvei opp mot Bakåsskansene tatt før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.
Gamle Strømsvei oppover mot Bakås sett fra Ellingsrudelva. Hovedskansen ligger på høyden i bakgrunnen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Bakås hovedplansje.
Hovedskanse plansje.
Hovedskanse plansjetekst.
Bakås skanse modell 2005. Hovedskansen øverst, redutten Dragen nederst. Deler av Gamle Strømsvei er stengt for biltrafikk. Foto Stig Rune Pedersen.
Bakås Hovedskanse.
Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)
Fantasiskisse av Bakås. Hovedskansens vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen.
Hovedskansen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Hovedskansen har i dag fått T-banestasjon rett under seg. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Skansesteinen ved Gamle Strømsvei ligger rett nedenfor Hovedskansen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Skansesteinen til minne om 1716. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Bakåsskansen Dragen infotavle.
Redutten Dragen. Eller «Der Drache», oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Dragen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
Kattuhl redutt - eller Kauglen. Oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.
Hevebratta skanse på Masteveien ved Høybråten. Til høyre ses redutten Kattuhl.
Skansene på Gjelleråsen
Kulturminnekartet for Gjelleråsen gir oss informasjon om en rekke interessante historiske elementer. Skansene som stanset Karl XII finner vi på toppen av Oldtidsveiens sterke stigning opp fra Lahaugmoen. I alt ligger det her tre godt plasserte og godt synlige stillinger. Den viktigste ligger rundt 35 meter vest for oldtidsveien. I den nordvestre muren finner vi en stein som bærer denne inskripsjonen: HER STANSET BØNDER OG SOLDATER CARL XII UNDER HANS MARSJ GJENNEM SKEDSMO. Steinen refererer til Karl XIIs første felttog i Norge i 1716. På steinens bakside finnes denne teksten: REIST AV SKEDSMO KOMMUNE 1966.
Her gjengis et utdrag av teksten om Gjelleråsskansen fra Kulturminnekartet: På N-brinken av hellingen i åpent lende, 15m V for oldtidsveien rektangulær skanse markert med 2-2,5m br, på utsiden, 0,5-1m h murer, bygget av større og mindre rundkamp og noen blokker. Murene godt bevart. Åpning mot SV, ikke målbar. Bevokst med lyng, gress, litt løvkjerr. Et par store bjerker i kanten. Ytre mål: NV-SØ 30m, br 20m. På en blokk i skansens Ø-mur er hugget inn en tekst (gjengitt ovenfor). Skansens NØ- og hoveddel tilhører 62/2, SV-snippen 59/1. Skansene 4878 C02 R07, 8 er fra 1700-tallet, men bør sees i sammenheng med oldtidsveien og gravrøysene ved denne. Skansene er merket med ett felles skilt.
Gjellerås skanse. Detaljkart fra Accurate Carte.
Gjellerås skanse oppmåling av Odd T. Fjeld 1988.
Gjelleråsen kulturminnekart utsnitt.
Skansene på Gjelleråsen er nærmere omtalt i Kjeldearkiv:Den_store_nordiske_krig_rammet_Skedsmo.
En episode som foregikk under det samme felttoget er nærmere omtalt i artikkelen Svenskefurua i Lørenskog.
Kartoversikt
Kartene som fantes var av sterkt variabel kvalitet. Noen av dem er nok greit informative, men andre har mangler i form av sterk fortegning og avvikende retning på nordpil. Dette gjør at en må benytte materialet med forsiktighet.
Kart Store nordiske krig 1700-1721
Kartet omfatter arealene mellom hovedstaden og svenskegrensen, og viser de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig. Kartet gir en god oversikt over det meste av Karl XIIs hærtog mot det sydlige Norge – «Det første Norgesfelttoget» i 1716. Det andre Norgesfelttoget i 1718 omhandles ikke her.
Kartet «Karl XIIs angrep på Christiania 1716»
Dette kartet angir hans angrep i mars 1716 samt hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.
Kartet «Accurate Carte» er et detaljrikt utsnitt. Merk at nordpilen her peker mot venstre! Kartet angir veier og skanser rundt Christiania, samt seks av de sju forsvarsanleggene som sperret veiene inn mot byen:
- Stenserud ved Langen
- Houbro ved Gjersjøen
- Schoregraven i Skjettenkollen
- Bagos ved Ellingsrud
- Jellerasen ved Lahaugmoen
- Hevebratta på Høybråten
Veien over «Borasen» fra Grorud er her inntegnet uten befestninger.
Kulturminnekart
Vi har her tatt inn to utsnitt, det ene fra Bakås og det andre fra Gjelleråsen. De er begge hentet fra Kulturminnesøk: *Kulturminnesøk.
Veioversikt
Hovedveien fra nordøst
Hovedveien til Christiania fra nordøst var Gamle Strømsvei. Den skal stamme fra den traseen kong Håkon Håkonsson måtte hugge ut da han i 1227 lot 13 av sine skip trekke fra Oslofjorden til Øyeren for å bekjempe de opprørske ribbungene. Veien strakte seg fra Stalsberg i Skedsmo og tok opp i seg den store planke- og tømmertransporten fra sagene langs Sagelvavassdraget, foruten kongeveien over Rælingsåsen som ledet videre mot Basmo festning i Rødenes. På 1700-tallet var veien sperret med forskansninger på begge sider av høydedraget over Ellingsrud, disse er fortsatt godt synbare i terrenget. Befestningene ligger på bart fjell med betydelige rester av løsmurt gråstein som tydelig markerer de viktigste verkene. Murenes høyde varierer med en halvmeter i gjennomsnitt, og bredden mellom indre og indre murflukt er opptil et par meter. Forsvarsverkets brystningshøyde har mest sannsynlig vært forhøyet med liggende lafteverk av rundtømmer slik det er vist på Kjeld Magnussens forsøk på rekonstruksjon.
På begynnelsen av 1900-tallet ble den nye Strømsveien anlagt fra Lillestrøm til Furuset der den gikk sammen med Gamle Strømsvei ned de bratte Kløftabakkene og videre inn mot sentrum. På kartet finner vi fortsatt Gamle Strømsvei avmerket mellom Røykås og Furuset, men deler av traseen er ikke lenger åpen for biltrafikk.
Adkomstveier fra nordøst
Adkomstveier østfra mot Christiania er her tegnet inn på et moderne kart, og kan derfor lettere angi hvor veisperringene lå i forhold til dagens realiteter. Også skansene ved Bakås, Høybråten, Skårerødegård og Gjelleråsen er tydelig angitt.
Masteveien
Ferdselen fra Romerike mot Akersbygden og Christiania gikk gjennom et ulendt skogsområde dra Gjelleråsen i nord til Ellingsrudåsen i sør. De to viktigste veiene var lagt i høydedragene. Kongeveien fra Nitsund gikk over Gjelleråsen, med en avstikker på nordsiden som på kart Tokerudveien. Den sterkt trafikkerte Strømsveien fra Nedre Romerike og Øyeren passerte Ellingsrudåsen. Det lavere området med knauser og myrer mellom åsene var mindre fremkommelig, med det eksisterte en lokalvei nord for Langvannet fra Hanaborg mot Fossum. Ned til Christiania by var det en betydelig transport av skurlast fra brukene langs Sagelva. Men begge hovedveiene var krokete og bratte, derfor ble det i den kalde årstid anlagt en vintervei for transport av ekstra langt og grovt tømmer. Den ble kalt Masteveien, dette veifaret avløste senere den eldste Strømsveien som gikk over Bakås.
I 1716 var det sannsynligvis sørget for at Tokerudveien var fullstendig ufarbar. De fire andre forbindelsene var sperret med en kjede av provisoriske befestninger fra Gjelleråsen langs Styggedalsbekken (Djupdalen) og Ellingsrudelven til Drageskansen ved Bakås.
Kongeveien over Gjelleråsen
Som kongevei ble veien over Gjelleråsen forbedret i 1600-årene, og var tidlig befestet med redutter i nordskråningen ned mot Lahaugmoen. Dette er nevnt i en betenkning av *Rosencreutz så tidlig som i 1699, og var allerede den gang et anlegg av løsmurt stein.
Schoregaven
Veien fra Stalsberg til Stovner og og Groruddalen gikk i Skjettenkollens sørhelling og var sperret med forsvarsanlegg. På Accurate Carte betegnes disse som «Schoregaven», det vil si Skårerødegård. Landskapet er svært fortegnet på kartet, men det gir likevel et oversiktlig bilde av veisystemet som de fire skansene mot øst skulle dekke. Hanaborgveien og Skjettenkollen er forhugget, men hovedskansen har antagelig ligget vest for Styggedalsbekken. Terrenget her er i dag sterkt forandret av E6, skihallen SNØ og annen utbygging.
«Hevebratta»
Det er ikke funnet spor av dette forsvarsverket, men det må ha ligget på bakketoppen ved Høybråteveien. Den lokale tradisjonen har bevart forsvarsposisjonen i navnet Skanseveien, men alle rester av befestninger er antagelig forsvunnet i veianlegg og bymessig småhusbebyggelse.
Den dype fjellskjæringen for E6 bryter i dag sammenhengen i landskapet, men redutten «Kattuhl» er fortsatt synlig i terrenget. Det er ikke usannsynlig at denne forskansningen er en opprinnelig gravrøys. Den knytter Høybråtens befestninger til hovedanlegget på Bakås, som ligger ca. 600 meter lenger sør. Posisjonen på berget kan ha inspirert til navnsettingen etter den vaktsomme ugle. Med nedhogd skog har redutten utvilsomt hatt en utmerket utsikt over hele landskapet nordover mot Gjelleråsen.
Etterord
Etter at kongen hadde forvisset seg om at skansene ved Bakås og Gjelleråsen var for sterke, samt at det var tilført norske forsterkninger fra Kongsvinger, måtte Karl XII slå retrett. Isteden forsøkte han senere å ta Christiania via den islagte Oslofjorden. Skansene på Bakås og på Gjelleråsen var fremdeles bemannet med 1000 mann, men nå for å forhindre at Karl XII trakk gjennom Groruddalen. I begynnelsen av april sendte Karl XII ryttere og infanterister av sted for å nedkjempe skansene ved Bakås og på Gjelleråsen. Dette klarte de da til slutt, men med tap både på svensk og norsk side. Skansene på Bakås og på Gjelleråsen ble så brent. Skansene på Bakås er resultat av en betydelig arbeidsinnsats, og på 1700-tallet har de sannsynligvis inngått i en viktig strategisk planlegging.
Det er sannsynlig at skansene på Bakås ble satt i stand igjen og bemannet, da Karl XII kom tilbake og falt ved Fredriksten ved Halden i 1718, men dette vites ikke sikkert. Senere har sannsynligvis skansene fått forfalle, og i dag er det kun steinmurene som er bevart.
Forklaringer
Redutt
Redutt var en mindre, fremskutt fortifikasjon ved eldre befestninger. Redutter kunne ha flere ulike utforminger, gjerne mangekantet, lukket på alle sider.
Retransjement
Retransjement betyr oppbygd befestning eller sperring.
«Der Baer»
Det lille forsvarsverket «Der Baer» – Bjørnen – hadde særlig god oversikt over hovedveien.
«Der Drache»
Søndre redutt, kalt «Der Drache» – Dragen – var et velplassert og rommelig flankeringsverk på befestningens høyre front med grunnmurer som er vel bevart. Sannsynligvis har også denne skansen vært utrustet med artilleri.
Kilder
- Svensk angrep – norsk forsvar. Ivar Bu, Jan Lillejord, Kjeld Magnussen 2011.
- Kulturminnesøk https://www.kulturminnesok.no/
- Se også Det første Norgesfelttoget.
- Groruddalens Historielag
- Byantikvaren i Oslo
- Riksarkivet i Oslo
- Skedsmo Historielag
- Riksarkivet i Stockholm
- Krigsarkivet i Stockholm
- Lunds Universitets Bibliotek
- Nationalbiblioteket i København
- Det kgl. Garnisonsbibliotek i København